Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

===Politisk representasjon og likestilt utdanning og arbeidsliv===
[[File:Portrett av Randi Marie Blehr, 1899 (cropped) (cropped).jpg|thumb|left|«Statsministerinde» [[Randi Blehr]], NKF-leder 1895–1899 og 1903–1922]]
Etter at stemmerett ble oppnådd i 1913 arbeidet NKF for representasjon av kvinner i politikken og for kvinners likestilling i skole, utdanning og arbeidsliv. NKF fikk også et nært samarbeid med [[Norges Venstrekvinnelag|Venstrekvinnelaget]], som ble etablert i 1911 i Kristiania. Et av foreningens mest offentlig aktive styremedlemmer i årene fra 1913 var [[Marie Kjølseth]], en av Norges første kvinnelige leger. Foreningen samarbeidet fra 1916 med sine nordiske søsterorganisasjoner – [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] og [[Fredrika Bremer-förbundet]] – gjennom Nordiske kvinnesaksforeningers samorganisasjon. I 1919 deltok NKF-medlemmene [[Betzy Kjelsberg]] og [[George Wegner Paus]] ved etableringen av [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] i Washington D.C., og NKF engasjerte seg sterkt i sammensetningen av den norske delegasjonen og for at den skulle ha en kvinnelig representant.<ref name=Nylænde>''[[Nylænde]]'', årgang 33, nr. 19, s. 296</ref>
[[Fil:Norwegian delegation to the 1919 International Labour Conference (Washington Conference).jpg|thumb|De to NKF-medlemmene [[Betzy Kjelsberg]] og [[George Wegner Paus]] deltok i etableringen av [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]]. NKF engasjerte seg sterkt i sammensetningen av den norske delegasjonen.]]

Årene rundt 1930 var preget av redusert aktivitet i NKF, og foreningen fikk mer preg av en lukket klubb bestående av personer med lang fartstid i kvinnesaksbevegelsen. I 1936 overtok en gruppe hovedsakelig yngre kvinner med [[Margarete Bonnevie]] i spissen ledelsen i organisasjonen og innledet en ny og mer offensiv fase. Året etter ble Norges andre kvinnelige professor [[Ellen Gleditsch]] ny nestleder i NKF; Norges første kvinnelige professor [[Kristine Bonnevie]] var også NKF-medlem og svigerinne til den nye NKF-lederen. Blant andre sentrale var lege og stortingsrepresentant for Høyre [[Signe Swensson]], som også ledet [[Norges yrkeskvinners landsforbund]] og som senere var NKF-leder en kort periode. I 1936 publiserte en rekke av foreningens prominente medlemmer, både gamle og nye, et opprop om å tegne medlemskap i foreningen; blant underskriverne var mange av tidens kjente kvinner, som [[Åse Gruda Skard]], og en rekke menn, slik som [[Francis Bull]] og [[Annæus Schjødt d.e.]] (begge deres fedre var medstiftere og tidligere styremedlemmer), [[Knut Getz Wold]] og [[Jens Chr. Hauge]].<ref>{{cite news |date=1936-05-05|title=Upprop|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_norsktidend_null_null_19360505_2_103_1 |work=Norsk Tidend|access-date= }}</ref> Etter forslag fra Bonnevie fikk NKF i 1936 ny formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund»; NKFs arbeidsform ble definert i § 2 som «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene» samt opplysningsarbeid.<ref>Lønnå (1996) s. 147</ref> [[Andreas H. Hvidsten]] skriver at «Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter – og en sterk tiltro til at en slik likestilling også vil føre til en større kulturendring hvor ‘meget som er skakt og vrangt [vil] bli rettet på, og at [...] mann og kvinne styrer samfund og hjem ''sammen''.’ Dette ble også i stor grad NKFs standpunkt.»<ref name=Hvidsten>{{ Kilde bok |forfatter= [[Andreas H. Hvidsten]] | utgivelsesår = 2022 | tittel = Politiske ideer: norsk og vestlig tenkning fra enevelde til i dag | isbn = 9788245022919 | forlag = Fagbokforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000006486 | side = 376 }}</ref>

I 1930-årene ble kvinner igjen presset ut av arbeidslivet, blant annet gjennom en bestemmelse om at kvinner som giftet seg kunne sies opp, og NKF arbeidet for å få slutt på diskriminering av kvinner i arbeidslivet gjennom offentlige reguleringer og lover, og gjennom diskriminering fra arbeidsgivernes side. NKF tok i 1950-årene initiativ til fjerningen av [[Samskatt|samskatten]], som gjorde at det ofte ikke lønnet seg for gifte kvinner å ha arbeid. I 1960-årene engasjerte NKF seg for å få slutt på at gutter hadde flere teoretiske fag i skolen enn jentene.<ref name="om" />

[[Fil:43577 Aaslaug Aasland (cropped).jpg|thumb|[[Aaslaug Aasland]] var et aktivt medlem av NKF siden hun var jusstudent tidlig i 1920-årene; hun ble i 1945 en av de første kvinnelige statsrådene etter forslag fra NKF, og var den første kvinnen som fungerte som [[Norges statsminister]]]]
Før 1936 var det liten kontakt mellom NKF og Arbeiderpartiet. Margarete Bonnevie mente at kvinnesaksforkjempere med tilhørighet i Arbeiderpartiet også burde være med i NKF, og fra 1936 sluttet enkelte arbeiderpartimedlemmer, kvinner og menn, seg til NKF. Blant kjente arbeiderpartipolitikere som tidlig ble med i NKF var [[Aaslaug Aasland]] og [[Jens Chr. Hauge]]. I 1950- og begynnelsen av 1960-årene stod likevel husmorideologien sterkt i Arbeiderpartiet og det var først og fremst Venstre og NKF som stod for likestillingsideen i norsk politikk. Da Arbeiderpartiet fra 1964 begynte å nærme seg NKFs likestillingspolitikk og hjertesaker – ikke minst lik rett til arbeid og felles ansvar for familielivet – startet en tilnærming mellom NKF og Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartimedlemmer ble et mer betydelig innslag i NKFs medlemsmasse, særlig fra 1970- og 1980-årene.<ref name=Lønnå-passim>Lønnå (1996), passim</ref>

Den senere arbeiderpartipolitikeren [[Aaslaug Aasland]] meldte seg inn i NKF allerede som jusstudent i begynnelsen av 1920-årene og var et aktivt medlem av foreningen i mange tiår. I begynnelsen av juni 1945 rettet NKF en henstilling til [[Stortinget]] om at kvinner måtte få plass i den nye regjeringen, som ble publisert i en rekke av landets aviser. Foreningen foreslo Aaslaug Aasland som sosialminister, [[Ellen Gleditsch]] som kirke- og undervisningsminister og [[Sigrid Stray]] som justisminister.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1945-06-12 |kapittel=Kvinner i den nye regjering? Krav fra Norsk Kvinnesaksforening | tittel = Sandefjords Blad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19450612_55_130_1 | side = }}</ref> [[Einar Gerhardsen]] tok i november samme år Aasland inn i regjeringen som konsultativ statsråd, og hun ble senere sosialminister (1948) og fungerende statsminister (1953). Aasland var den første kvinnen som ledet et norsk departement og den første kvinnen som fungerte som [[Norges statsminister]].<ref>Lønnå (1996) s. 137</ref>

Etter en reform av organisasjonsstrukturen i 1946 rendyrket Norsk Kvinnesaksforening rollen som landsforbund; foreningen «tok mål av seg å trekke opp de store linjene for likestillingskampen, og la stor vekt på kontakt med myndighetene for å få gjennom nødvendige reformer».<ref>Lønnå (1996) s. 144</ref> NKF skal «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd», erklærte Margarete Bonnevie i 1946.<ref name=morgenbladet1946 /><ref name=dagbladet1946 /> Hennes etterfølgere fulgte opp denne ambisjonen; den nye NKF-formannen [[Dakky Kiær]] beklaget i 1946 at Bonnevie «gikk fra borde nettopp nå når skipet skulle settes ut på storferd», men lovet at foreningen skulle arbeide videre på grunnlag av Bonnevies verk og kjempe for at kvinnene så verdien av økonomisk selvstendighet og ble gode samfunnsborgere.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1946-03-29 | tittel = Norges Kvinder| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeskvinner_null_null_19460329_26_13_1 | side = 2 }}</ref>