Redigerer Norsk-pakistanere (avsnitt)

==Demografi==
=== Arbeidsliv ===
Ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] var 69,6&nbsp;% av innvandrede menn fra Pakistan mellom 20 og 66 år i arbeid i 2017 (fjerde kvartal),<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /> mens tilsvarende tall for hele befolkningen var 77,2&nbsp;%,<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_2" /> og for innvandrerbefolkningen som helhet 68,6&nbsp;%.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /> Innvandrede menn fra Sverige hadde høyest sysselsetting, på 82,7&nbsp;%, mens innvandrede menn fra Syria hadde lavest, på 25,5&nbsp;%.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" />

Pakistanske innvandrere har høyest andel selvstendig næringsdrivende i Norge; 9&nbsp;% mot 4,5&nbsp;% i hele befolkningen.<ref name="skårerhøgda_torp_s42" /> Danske innvandrere har nest høyest andel på 7&nbsp;%.<ref name="skårerhøgda_torp_s42" /> Foretak etablert av pakistanske innvandrere har også høyest overlevelsesgrad i Norge:<ref name="skårerhøgda_torp_s45" /> 40&nbsp;% mot 26&nbsp;% i foretak generelt. Norsk-pakistanske forretningsfolk som har bygget vesentlige og profitable [[bedrift]]er i Norge er blant andre [[Mohammad Saddiq]], [[Tommy Sharif]] og [[Shahzad Rana]].

Kvinnelige innvandrere fra Pakistan er i liten grad yrkesaktive i forhold til resten av befolkningen.<ref name = "ssb_mars_2018_tabell_5" /><ref name="baumberger_lerbak" /> Dette kan ha sammenheng med at mange av de første norsk-pakistanske kvinnene kommer fra den pakistanske landsbygden, hvor andelen med høyere utdannelse er lavere enn i byene. En annen sannsynlig årsak for den lave yrkesdeltagelsen er den tradisjonelle kjønnsdelingen blant norsk-pakistanere født i [[Pakistan]], med at kvinner tar seg av barn og hjem, mens mannen forsørger familien.<ref name="baumberger_lerbak" />

Norsk-pakistanske kvinner født i [[Norge]] tar i langt større grad høyere utdanning – langt mer enn befolkningen som helhet<ref name="baumberger_lerbak" /> – og nesten 60&nbsp;% er i arbeid.<ref name="pileberg_2014" />

En studie gjort av [[Institutt for samfunnsforskning]] avdekket betydelig diskriminering av arbeidssøkere med pakistanske navn.<ref name="hellevang" /> Studien påviste at arbeidssøkere med pakistanske navn har 25&nbsp;% mindre sannsynlighet for å bli kalt inn på jobbintervju enn arbeidssøkere med norske navn med nøyaktig samme kvalifikasjoner og jobbsøknader som de førstnevnte.<ref name="hellevang" />

===Boforhold===
85&nbsp;% av norsk-pakistanerne bor i egen eid bolig (samme nivå som etniske nordmenn og 22&nbsp;% høyere enn resten av minoritetsbefolkningen).<ref name="søholt_s150_2009" /> Norsk-pakistanere bor i store husholdninger: 59,1&nbsp;% bor i husholdninger med fem eller flere personer, mot 17,9&nbsp;% i befolkningen som helhet.<ref name="ssb_2002" /> Ifølge Susanne Søholt, forsker ved [[Norsk institutt for by- og regionforskning]], bor norsk-pakistanske «storfamilier sammen i romslige boliger fordi de ønsker det»,<ref name = "søholt_s4_2010" />  og den høye eierandelen blant norsk-pakistanere, norsk-tamiler og norsk-vietnamesere betegnes som en «suksesshistorie».<ref name = "søholt_s6_2010" />

===Familie===
[[File:A_bride_in_punjab.jpg|thumb|right|180px|Brud i pakistansk brudekjole.{{byline|Jugni.}}]]
Færre og færre andregenerasjons norsk-pakistanere, det vil si norsk-pakistanere som er født i Norge, henter ektefelle fra utlandet:<ref name="henriksen_2012" /> i 2010 hentet 81 andregenerasjons norsk-pakistanere ektefelle fra utlandet. Samtidig økte antall ugifte andregenerasjons norsk-pakistanere, over 17 år, «fra 1 100 i 1998 til 3 700 i 2010».<ref name="henriksen_2012" /> Samme tendens ses i aldersgruppen 18 til 23 år. I 2012 hentet 24 andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> Samtidig har antallet ugifte andregenerasjons norsk-pakistanere, i samme aldersgruppe, økt «fra 1&nbsp;000 i 1998 til 2&nbsp;700 i 2012».<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

I 2014 hentet elleve andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="sandnes_2015" /> Og i 2015 hentet kun tre andregenerasjons norsk-pakistanere, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan.<ref name="dzamarija_sandnes_2016" />

Også færre og færre førstegenerasjons norsk-pakistanere, det vil si pakistanske innvandrere i Norge, henter ektefelle fra utlandet.<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> I 2012 hentet ti pakistanske innvandrere i Norge, i aldersgruppen 18–23 år, ektefelle fra Pakistan,<ref name="sandnes_henriksen_s28" /> selv om «antallet ugifte innvandrere fra Pakistan bosatt i Norge har økt noe» i perioden 1998 til 2012.<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

Blant unge andregenerasjons norsk-pakistanere er det nå «nesten like uvanlig å være gift i begynnelsen av tjueåra» som «det er generelt blant unge i Norge».<ref name="sandnes_henriksen_s35" />

Dette kan forklares med at norsk-pakistanere har i dag flere potensielle ekteskapspartnere å velge i mellom i Norge, og med norsk-pakistanernes økende deltagelse i høyere utdanning.<ref name="sandnes_henriksen_s28" />

Andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner føder 1,95 barn hver, det samme som norske kvinner ellers.<ref name = "saugestad"/><ref name="hansen"/>

===Bosetting===
{{Grafkart|width=400|height=200
|xAxisTitle=Årstall
|yAxisTitle=Antall
|legend=Forklaring
|type=rect
|x=2013,2015,2017,2019
|y1=15194,15973,16727,17326
|y2=18440,19219,19973,20674
|y1Title=Norskfødte etterkommere
|y2Title=Innvandrere
|colors=red, green
|showValues=}}
<small>Figuren viser antall norsk-pakistanere (innvandrere og norskfødte etterkommere) i perioden 1. januar 2013 til 1. januar 2019.<ref name="ssb_2013" /><ref name = ssb_2015 /><ref name = ssb_2017 /><ref name = ssb_2019 /></small>
<br>
Per 1. januar 2019 var det {{formatnum:38000}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:20674}} er innvandrere og {{formatnum:17326}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2019 /> Per 1. januar 2017 var det {{formatnum:36700}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:19973}} er innvandrere og {{formatnum:16727}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2017 /> Per 1. januar 2015 var det {{formatnum:35192}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:19219}} er innvandrere og {{formatnum:15973}} er norskfødte etterkommere.<ref name = ssb_2015 /> I januar 2013 var det {{formatnum:33634}} norsk-pakistanere i Norge, hvorav {{formatnum:18440}} var innvandrere og {{formatnum:15194}} var norskfødte etterkommere.<ref name = "ssb_2013" />

{| class="wikitable sortable"
|+ <small>Norsk-pakistanere i utvalgte kommuner (2012).<ref name = ssb_april_2012_2 /></small>
|-
! Kommune 
! Antall
|-
| Oslo
| align="right" | {{formatnum:22034}}
|-
| Drammen
| align="right" | {{formatnum:959}}
|-
| Bærum
| align="right" | {{formatnum:819}}
|-
| Stavanger
| align="right" | {{formatnum:566}}
|-
| Asker
| align="right" | {{formatnum:396}}
|-
| Kristiansand
| align="right" | {{formatnum:274}}
|-
| Fredrikstad
| align="right" | {{formatnum:137}}
|-
|}

67&nbsp;% av de pakistanske innvandrerne bodde per 1. januar 2012 i [[Oslo]], mens 83&nbsp;% bodde i Oslo og [[Akershus]].<ref name="høydahl_s16" /> Det bodde pakistanske innvandrere i 161 [[Norges kommuner|kommuner]] per 1. januar 2012,<ref name="høydahl_s16" /> og 99&nbsp;% bodde i byer og tettsteder.<ref name="høydahl_s10" />

[[File:Rubina_Ranas_gate_II.jpg|miniatyr|250px|[[Rubina Ranas gate (Oslo)|Rubina Ranas gate på Grønland i Oslo]] er oppkalt etter den norsk-pakistanske politikeren [[Rubina Rana]].{{byline|Jan-Tore Egge.}}]]
====Lille Karachi====
[[Grønland (strøk)|Grønland]] i Oslo, også kjent som «lille [[Karachi]]»,<ref name="bevanger" /> er ifølge [[Religionshistorie|religionshistoriker]] Anders Bettum et religiøst og kulturelt sentrum for norsk-pakistanere, grunnet norsk-pakistanske moskéer, kulturminner og bedrifter.<ref name="bettum_s50-51" /> Bettum skriver,<ref name="bettum_s50-51" />

<blockquote>Jeg vil våge den påstand at Grønland har blitt en så viktig del av norsk-pakistaneres selvbevissthet fordi det var her de først fikk anledning til å forme sin nye kulturelle identitet. Her har de bodd og etablert sine familier og virksomheter, og selv om mange har valgt å flytte ut av området, består Grønland som kulturell og religiøs møteplass.</blockquote>

===Høyere utdanning===
Førstegenerasjons norsk-pakistanere (norsk-pakistanere som er født i Pakistan), deltar i like mye grad som gjennomsnittet for alle innvandrere i [[høyere utdanning]], det vil si 17&nbsp;%.<ref name="pettersen_etal" />

Andregenerasjons norsk-pakistanere (norsk-pakistanere som er født i Norge) er overrepresentert i høyere utdanning:<ref name="henriksen_2010" /><ref name="langset" /> 39,4&nbsp;% av andregenerasjons norsk-pakistanske kvinner, i aldersgruppen 19–24 år, tar høyere utdanning mot 36,4&nbsp;% hos den kvinnelige befolkningen totalt i samme aldersgruppe; 29,9&nbsp;% av andregenerasjons norsk-pakistanske menn, i aldersgruppen 19–24 år, tar høyere utdanning mot 23,4&nbsp;% hos den mannlige befolkningen totalt i samme aldersgruppe.
 
Norsk-pakistanere er også overrepresentert blant [[medisin]]studentene: nesten 10&nbsp;% av medisinstudentene i Oslo var norsk-pakistanere i [[2005]].<ref name="aarvig" />

Blant norsk-pakistanere finner vi en andel forskere med internasjonal anerkjennelse, for eksempel [[Farrukh Abbas Chaudhry]] ([[medisin]]), [[Shah Nawaz]] ([[petrokjemi|petroleumskjemi]]), og [[Kalbe Razi Naqvi]] ([[fysikk]]).