Redigerer Norrøn religion (avsnitt)

=== Germansk fellesskap ===
[[Fil:Helleristning2.JPG|thumb|Helleristning av ville dyr i Moelv i Norge.]]
i den tiden som vi kaller [[vikingtiden]] er det vanskelig å sette en klar avgrensning av [[Norden]]. Grenser var flytende, og når man bevegde seg vekk fra hjemmet ble de kulturelle forskjeller gradvis større inntil man nådde fram til en nytt kulturområde. Det var kommunikasjon og faste reiser mellom de landområdene som i dag er [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]]. Overordnet sett utgjorde de religiøse forstillingene i Norden et relativt homogent [[Semantikk|semantisk]] univers hvor det synes å ha vært høy grad av kulturell kontinuitet i de brede befolkningen. Samtidig var det regionale ulikheter, noe som kommer fram i [[dialekt]]forskjeller, men også i religiøs praktisering av troen, blant annet var enkelte guder mer framtredende i visse områder, andre guder i andre områder.

Samtidig var den nordiske kultur en del av et større germansk fellesskap som lengre ute i tid var en del av en indoeuropeisk.<ref>Schjødt, Jens Peter (2007): ''Hvad er det i grunden vi rekonstruerer?'' s. 37-38</ref> Nordisk religion var således en samling av lokale religioner som til tross for lokale forskjeller ble holdt sammen av et felles nordisk språk. Religionen hadde over tid vokst sammen og besto av mange elementer som til dels hadde forskjellig opphav. Det kunne både være gammel overlevering og samtidig lån fra andre, ytre kulturer.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 13</ref><ref>Schjødt, Jens Peter (2007): ''Hvad er det i grunden vi rekonstruerer?'' s. 43-44</ref> Gro Steinsland beskriver på denne bakgrunn norrøn religion som en [[Etnisitet|etnisk]] religion eller en [[folkereligion]]. Den hadde vokst fram som en del av tradisjonen innenfor en bestemt befolkningsgruppe, og var en integrert del av en bestemt kultur. Hun påpeker videre at tyngdepunktet ikke lå i trosforestillingene, men i den rituelle praksis. Mytologien hadde derfor ikke en fast og endelig form, men varierte i tid og sted, i motsetningen til kristendommen, Den var også knyttet til et bestemt folks territorium og man ble automatisk født inn i fellesskapet.<ref>Steinsland (2005): ''Norrøn religion'', ss. 31-32</ref> Det var også naturlig for et samfunn og religiøse forestillinger som bygget på ætten og minnet av forfedrene.

Det er ikke noen opplagt tidspunkt bakover i tid for når norrøn hedendom oppsto, og det er ikke mulig å peke på et avgjørende skille hvor det skjedde religiøse endringer i en samfunnsmessigst overgang fra en tid til en annen, eksempelvis som under utbruddet av [[pest]] på begynnelsen av [[500-tallet]]. Grunnen er at kildematerialet er spinkelt, men ettersom forskerne mener at de nordiske samfunnene ble såpass rystet at språket endret seg, fra [[Urnordisk|urnordiske språk]] til [[Norrønt|vestnorrønt]] i Norge, kan man ikke utelukke at ikke de religiøse forestillingene endret seg samtidig.<ref>Solberg, Bergljot: ''Jernalderen i Norge. 500 før Kristus til 1030 etter Kristus''. Cappelen 2003. ISBN 82-02-23178-7. Side 202.</ref>

Norden har vært bebodd av mennesker siden slutten av siste [[istid]], men graden av kulturell kontinuitet mellom det opprinnelige samfunnet av [[jegere og samlere]] og det som oppsto i vikingtiden er bare i begrenset grad dokumentert. Rundt år [[300]] e.Kr. dukker de første spor opp fra det germanske området som indikerer dyrkelsen av guder som bar de navn som gjenfinnes i de litterære kildene.<ref>Axboe, Morten (2005): «Guld og Guder», i Torsten Capelle og Christian Fischer; ''Ragnarok: Odins verden'', 2005. Side 47.</ref>