Redigerer Norges riksvåpen (avsnitt)

== Innhold ==
=== Blasonering ===
Den offisielle [[blasonering]]en, som ble fastsatt ved kongelig resolusjon av den 19. mars 1937, lyder slik:

: <cite>Noregs riksvåpen er ei upprett gull-løve på raud grunn med gullkrone på hovudet og gullskjeft sylvøks i framlabbane.</cite>

Videre heter det:

: <cite>Riksvåpnet skal vanleg ha skjoldform. Over skjoldet skal vanleg stå ei kongskrone med rikseple og kross.</cite>
: <cite>Alle teikningar til riksvåpnet til bruk for offentlege institusjonar må bli godkjende av Utanriksdepartementet, so framt dei ikkje er eller blir fastsett av Kongen.</cite>
: <cite>Noregs riksinnsigle skal i stempelen ha riksvåpnet i skjoldform under kongskrone med kongsnamn og kongstitel i omskrift.</cite>
: <cite>Den kgl.res. frå 14. desember 1905 om riksvåpnet og riksinnsiglet gjeld ikkje lenger.</cite>

1937-resolusjonen gjelder stadig. Trættebergs normaltegning er med mindre endringer ved [[Sverre Morken]] fortsatt i bruk. Den nåværende normaltegningen av Morken ble godkjent av kongen den 16. desember 1992.

=== Hjelmtegn ===
Riksvåpenet som kongevåpen i middelalderen ble brukt med hjelm, [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]] i form av en skjerm og på den en [[oppvoksende]] løve med øks og krone. Riksvåpenet og det offisielle kongevåpenet har ikke hjelm og hjelmtegn i dag, men både kong Haakon og kong Olav har brukt våpen med hjelm, hjelmklede og hjelmtegn etter modellen fra middelalderen. Kongens personlige våpen med hjelmtegnet ser man blant annet på noen jubileumsmedaljer og -mynter fra 1900-tallet og på det personlige seglet til Haakon VII. Dette våpenet er blitt kalt «Det lille kongevåpen» i Norges Banks omtale av 100-kronersjubileumsmynten utmyntet i 1982 ved kong Olav Vs 25-årsjubileum som konge.<ref>[http://www.norges-bank.no/Upload/Sedler%20og%20mynter/minnemynter.pdf Norges Banks nettsted] {{Wayback|url=http://www.norges-bank.no/Upload/Sedler%20og%20mynter/minnemynter.pdf |date=20130605092328 |df=iso }}.</ref> 

<gallery>
File:Haakon VII kongesegl.png|Haakon VIIs personlige segl på diplom av 1912. Seglet har ikke kongevåpenet med kappe, men det lille kongevåpenet som har hjelm og hjelmtegn.
</gallery>

Staten bruker ikke riksvåpenet med hjelm eller hjelmtegn, men våpenskjoldet for forsvarssjefen har slikt utstyr. På riksvåpenet bruker staten en bøylekrone på øvre skjoldkant. I riksvåpenets versjon av 1905 var det øverst på bøylekronen, plassert noe bak og noe over rikseplets kors, en liten oppvoksende løve med øks og krone. Denne løven minner noe om et hjelmtegn. Løvens plassering på kronen ble kritisert av Hallvard Trætteberg, og den brukes ikke i riksvåpenets versjon av 1936 eller senere. Derimot er den oppvoksende løven brukt i kongevåpenet og i kongene Haakons og Olavs lille kongevåpen, som har riksvåpenets skjold med hjelm, hjelmtegn og hjelmklede.