Redigerer Norges petroleumshistorie (avsnitt)

=== Bilaterale avtaler ===
Ingen av Nordsjølandene hadde i 1963 ratifisert Genève-konvensjonen fra 1958.<ref name=UIO1>{{kilde www| url=https://www.sv.uio.no/isv/forskning/aktuelt/blogg/ta-politika/2015/oljenasjonen.html |tittel=50 år som oljenasjon – en hyllest til byråkratene som gjorde det mulig |utgiver=Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, UiO |besøksdato=2020-03-10}}</ref>
I løpet av årene 1964-65 foregikk bilaterale forhandlinger mellom Norge-Danmark og Norge-England om delingen av mellomliggende havområder.  En avtale basert på midtlinjeprinsippet ble inngått med
Storbritannia 11. mars 1965.<ref name=AP650311>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norsk-britisk avtale om Nordsjø-sokkel |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=11. mars 1965 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>
Midtlinjen skulle regnes fra de to samme grunnlinjene som landene brukte til å definere fiskerigrensene og [[territorialfarvann|territorialgrensene]].  En slavisk følging av disse grunnlinjene
ville gi en krokete grense, så avtalen la til grunn en forenklet [[delelinje]], basert på åtte grensepunkt mellom landene.  Avtalen omfattet også delingsprinsipp for eventuell funn som strakk seg inn i 
begge lands områder.

En tilsvarende avtale ble inngått med Danmark 8. desember 1965.<ref name=AP651209>{{kilde avis|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Norsk/dansk avtale om en undersjøisk grense |avis=Aftenposten |url-tilgang=abonnement |dato=9. desember 1965 |besøksdato=2020-03-10 }}</ref>

Sammen sikret disse avtalene Norge den største kontinentalsokkelen i Europa, med et areal som er mange ganger større enn Fastlands-Norge.<ref name=HELLE2A/>