Redigerer Norges historie (avsnitt)

===Kilder til forhistorisk tid===
Minkende isbreer i høyfjellet, blant annet i [[Jotunheimen]] og [[Breheimen]], har fra rundt år 2000 avdekket gjenstander fra vikingtid og tidligere. Dette er gjenstander av organisk materiale som er bevart av isen og som andre steder i naturen blir brutt ned på noen måneder. Funnene blir stadig eldre etter hvert som smeltingen gjør at arkeologene kommer dypere i isen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/skjulte-skatter-smelter-fram-fra-breene-i-norge-1.14666842|tittel=Funnet av dette skrinet forbløffer arkeologene|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=2019-08-20|fornavn=Sindre Auståker|etternavn=Johansen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Dette er unike funn i både norsk og europeisk sammenheng. Det er gjenstander vi ikke kjenner fra før i arkeologien, noe helt nytt i vår forhistorie, sier Espen Finstad, arkeolog i Oppland fylkeskommune.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/unike-funn-i-breheimen-1.7745124|tittel=Unike funn i Breheimen|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=2011-08-10|fornavn=Hanne Stine|etternavn=Kind|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Varme somre og lite snø gjør at spor fra tidligere tider nå har kommet til syne i fjellene mellom Lom og Skjåk. For nå har arkeologer gjort funn av både sko, tekstiler, jaktutstyr og teltplugger nesten 2000 meter over havet.}}</ref> Omkring halvparten av alle arkeologiske funn på isbreer i verden blir gjort i [[Oppland]]. I 2013 ble det funnet en 3400 år gammel sko og en kjortel fra år 300.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/varmere-klima-avslorer-fortida-1.11971057|tittel=Varmere klima avslører fortida|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=2014-10-06|fornavn=Ivar Arne|etternavn=Nordrum|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Av de 3500 funnene som ble gjort i isen i fjor, ble om lag halvparten gjort på 50 funnsteder i Oppland. Årsaken er stordelen av Norges ekstreme høyfjellsområder befinner seg i dette fylket, og at avstanden til dalene der folk holdt til ikke var spesielt lang. Blant de mange funnene i Oppland er en 3400 år gammel sko fra eldre bronsealder, en kjortel fra år 300 og en vott fra vikingtida.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/norges-eldste-sko-tilbake-til-lom-1.7356567|tittel=Norges eldste sko tilbake til Lom|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=2010-10-31|fornavn=Linda|etternavn=Vespestad|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Skoen ble funnet av en amatørarkeolog i Kvitingkjølen i Lom i 2006. Det viste seg at den er 3400 år gammel og dermed Norges eldste registrert sko.}}</ref> Funn på Lomseggen i [[Lom]] publisert i 2020 avdekket blant annet godt bevarte hestetruger brukt på en fjellovergang. Mange hundre gjenstander omfatter bevarte klær, kniv, visp, votter, skinnsko, treskrin og hesteutstyr. Et tøystykket datert til år 1000 har den originale fargen bevart.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/glemt-fjellpass-fra-vikingtid-oppdaget-av-arkeologer-i-breheimen-skaper-stor-internasjonal-interesse-1.14985371|tittel=Se de fantastiske funnene fra vikingtiden|besøksdato=2020-04-20|dato=2020-04-20|fornavn=Mette|etternavn=Vollan|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Crossing the ice: an Iron Age to medieval mountain pass at Lendbreen, Norway|publikasjon=Antiquity|doi=10.15184/aqy.2020.2|url=https://www.cambridge.org/core/journals/antiquity/article/crossing-the-ice-an-iron-age-to-medieval-mountain-pass-at-lendbreen-norway/F6C3FDBC94AD652EF4D2E79ED1697F1A|dato=2020|forfattere=|fornavn=Lars|etternavn=Pilø|etternavn2=Finstad|fornavn2=Espen|etternavn3=Barrett|fornavn3=James H.|via=|serie=374|språk=en|bind=94|hefte=|sider=437–454|issn=0003-598X|besøksdato=2020-04-21|sitat=Mountain passes have played a key role in past mobility, facilitating transhumance, intra-regional travel and long-distance exchange. Current global warming has revealed an example of such a pass at Lendbreen, Norway. Artefacts exposed by the melting ice indicate usage from c. AD 300–1500, with a peak in activity c. AD 1000 during the Viking Age—a time of increased mobility, political centralisation and growing trade and urbanisation in Northern Europe. Lendbreen provides new information concerning the socio-economic factors that influenced high-elevation travel, and increases our understanding of the role of mountain passes in inter- and intra-regional communication and exchange.}}</ref> I 2014 ble en treski fra rundt år 700 funnet i [[Reinheimen]]. Skien er 172&nbsp;cm lang og 14&nbsp;cm bred, med bevart binding av lær og vidje.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/varmere-klima-avslorer-fortida-1.11971057|tittel=Varmere klima avslører fortida|besøksdato=2020-04-21|forfattere=|dato=2014-10-06|fornavn=Ivar Arne|etternavn=Nordrum|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I sommer ble det bevist, arkeologer fant en godt bevart ski med binding i isen i Reinheimen nasjonalpark i Lesja. På skia var både vidjespenning og lærreimer til bindinga bevart.}}</ref>

[[Pytheas fra Massalia]] er den eldste kjente beretning om det som trolig var Norges kyst, kanskje et sted på kysten av Møre. Pytheas besøkte [[Britannia]] rundt år 325 f.Kr. og reiste videre nordover til et land ved «Ishavet». Pytheas beskrev den korte sommernatten og midnattsolen lenger nord. Han skrev blant annet at folk der laget en drikk av korn og honning.{{Sfn|Steen|1972|s=23}} [[Cæsar]] skrev i sitt verk om det galliske felttog om den germanske stammen haruderne. Andre romerske kilder omkring år 0 omtaler kimbrernes land (Jylland) og de kimbriske nes ([[Skagen]]) og at kildene opplyste at kimbrere og charyder bodde i dette området. Noen av disse folkeslagene kan ha innvandret til Norge og der blitt kjent som horder (som i Hordaland). Kilder fra Middelhavsområdet omtalte øyene Scandia, Skandinavia og Thule («den ytterste av alle øyer»). Den romerske historikeren [[Tacitus]] skrev rundt år 100 et verk om Germania og nevnte der folkeslaget svionene i Scandia. Ptolemaios skrev rundt år 150 at kharuderne (horderne) bodde lengre nord enn alle kimbrer, i nord bodde finnoi (finner eller samer) og i sør gutai (gøter).{{Sfn|Steen|1972|s=26-27}} Norden og Norge lå utenfor [[Romerriket]] som dominerte Europa på den tiden.{{Sfn|Steen|1972|s=28}} Den gotiskfødte historikeren [[Jordanes]] skrev på 500-tallet om 13 stammer eller folkegrupper i Norge blant annet ''raumaricii'' (trolig [[Romerike]]), ''ragnaricii'' ([[Ranrike]]) og ''finni'' eller ''skretefinni'' (skrid-finner eller skifinner det vil si samer) samt en del uklare grupper. [[Prokopios]] skrev på samme tid om Thule nord for danenes og slavernes land, Thule var ti ganger så stor som Britannia og den største av alle øyer. I Thule var solen oppe 40 dager i strekk om sommeren.{{Sfn|Steen|1972|s=29}} Etter [[folkevandringstiden]] ble søreuropeernes beretninger om det nordlige Europa fyldigere og mer pålitelige.{{Sfn|Steen|1972|s=30}}