Redigerer Norges geografi (avsnitt)

===Hovedtrekk ved landskapet===
{{sitat|Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer frem tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, - i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.|''[[Historia Norvegiae]]'' (oversatt av [[Halvdan Koht]])<ref name="Helleland">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | forfatter= Helleland, Botolv| tittel = Norske stedsnavn/stadnamn | isbn = 8250401042 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084 | side = }}</ref>.|align=right}}
Norges landskap kjennetegnes av følgende hovedtyper:<ref name="NINA2009">{{Kilde bok|tittel=Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå|etternavn=Erikstad|fornavn=Lars|utgiver=Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo|år=2009|isbn=978-82-92838-22-8|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and distribution of landscape types in Norway|publikasjon=Norsk Geografisk Tidsskrift - Norwegian Journal of Geography|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/00291951.2021.1892177|dato=2021|forfattere=Trond Simensen, Lars Erikstad & Rune Halvorsen|bind=75|hefte=2|sider=79-100}}</ref><ref name="delta" />

# [[Strandflaten]] er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger til [[Nordkapp]], og er særlig utpreget mellom [[Stad]] og Vesterålen med øyer som [[Smøla]], [[Vega]] og [[Andøya]]. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten, for eksempel i Nord-Norge bor 80 % av befolkningen på strandflaten. Strandflaten ligger delvis under vann som et bredt og grunt havområde. [[Helgeland]]skysten har den bredeste strandflaten, opptil 60 km. Små [[Rauk|restfjell]] som [[Torghatten]] og [[Træna]] inngår i strandflaten.
# Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i [[Tertiærtiden]]. Daler og mindre fjordarmer som munner ut i en fjord danner ofte [[hengedal|hengende daler]] over den dype hovedfjorden.
# [[Fjellvidde]]r - store åpne arealer - som [[Hardangervidda]] og [[Finnmarksvidda]]. 
# [[Kontinentalsokkelen]]. [[Kontinentalskråningen]] er overgangen mellom [[kontinentalsokkelen]] og dyphavet utenfor.
De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper:<ref name="NINA2009" />
* [[Slette]]landskap som omfatter [[sediment]]flater på havbunnen (til dels store) og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter.
* [[Ås]]er og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles [[Alpint terreng|alpine fjell]] i den mest ekstreme fasongen som i Norge ofte finnes nær kysten (særlig [[Lyngsalpene]], [[Lofoten]] og [[Sunnmørsalpene]]). Rondane og Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk. Landskapstypen ås og fjelltopper finnes også langs kysten på øyer og langs sund der områdene ikke utgjør en del av strandflaten blant annet på [[Sørlandet]].