Redigerer Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (avsnitt)

====Moskva-prosessene====
Mot slutten av 30 årene var det tre viktige hendelser som satte den kommunistiske bevegelsen i Norge på prøvelser. Moskva-prosessene ble først for alvor kjent i Norge etter interneringen av Trotskij i 1936. Det dreide seg om tre omfattende rettssaker hvor dommene falt i årene 1936–38. De første kom i august 1936, da 16 gamle revolusjonsledere med Sinovjev og Kamenev i spissen ble dømt til døden. I januar [[1937]] fikk de følge av 17 andre ledere, blant annet [[Karl Radek]] og [[Jurij Pjatakov]], og i mars [[1938]] fulgte den tredje saken mot de 21, deriblant [[Nikolaj Bukharin]].

I kjølvannet av prosessene mot lederne ble det iverksatt utrenskinger og henrettelser i [[Sovjetunionens kommunistiske parti]] (SUKP), som omfattet millioner.

Bakgrunnen for prosessene og berettigelsen av dem var omstridt på den tiden. I arbeiderbevegelsen var det en betydelig overløping til fascistisk side, av til dels meget fremstående tidligere sosialistiske ledere. Også fra NKU var det folk som ble overløpere som tidligere hadde vært svært sentrale i ledelsen, bl.a. [[Eugene Olaussen]] som i en årrekke var redaktør for ''[[Klassekampen (1909–1940)|Klassekampen]]''.

For de fleste lå grunnen for overløperiet i en svært radikal og idealistisk oppfatning av sosialismen og mulighetene under et sosialistisk samfunn. Mange ble skuffet over at det ikke ble gjort større fremskritt under sosialismen i Sovjetunionen, og endte opp med å vende seg mot systemet.

NKP og NKU så moskvaprosessene som nødvendige oppgjør mot slike overløpere. At oppgjøret ble så brutalt gjennomført måtte sees på bakgrunn av Sovjetunionens pressete internasjonale stilling og trusselen om en nærstående invasjon fra Tyskland.{{tr}} I en slik invasjonssituasjon var det helt avgjørende at fascistene ikke kunne dra nytte av en indre 5. kolonne slik som de kunne i Spania.

NKPs forsvar av prosessene fikk flere til å forlate partiet. En var dikteren [[Arnulf Øverland]], mens dikterkollegaen [[Nordahl Grieg]] ikke gjorde det. Han forsvarte hele tiden prosessene både i tale og skrift, slik som i romanen ''[[Ung må verden ennu være]].''

Kommunistene var likevel ikke alene om å forsvare prosessene. En mindre gruppe i DNA flokket seg rundt [[Trond Hegna]] og [[Jakob Friis]].

Dertil kom Sovjetunionens angrep på [[Finland]] høsten 1939 som definitivt snudde DNA og [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]]s holdning til sosialismen i øst. Foranledningen var at Finland nektet å undertegne en ikke-angrepspakt som ble tilbudt fra Sovjetunionen, og avslo å avstå militært viktige områder rundt [[Leningrad]] og grensen mot Norge. Til gjengjeld skulle Finland få et større område av Øst-Karelen.

I Norge utløste vinterkrigen en massiv opposisjon mot Sovjetunionen og mot NKP og NKU. Det ble startet innsamling til fordel for Finland, og det ble satt i gang verving av frivillige. De fleste frivillige hadde borgerlig bakgrunn, men det ble også rekruttert fra arbeiderbevegelsen.

Kommunister blt utsatt for hets iscenesatt av DNA- og AUF-folk.{{tr}} Likevel var det fremdeles kommunister i DNA og AUF som også i denne situasjonen forsvarte Sovjetunionen og kommunismen, spesielt i [[Trondheim]], [[Selbu]], [[Rjukan]] og på [[Røros]]. Vestkanten AUL i Trondheim stod i mot AUF-ledelsens forsøk på å presse dem i å trekke sin støtte til Sovjetunionen, og rundt 50 personer ble ekskludert. Mange av dem kom aktivt med i motstandsarbeidet under 2. verdenskrig og sluttet seg til NKU.