Redigerer Norge under første verdenskrig (avsnitt)

==Norges forhold til de krigførende maktene==
[[Fil:Map Europe alliances 1914-no.svg|mini|De krigførende og de nøytrale statene i Europa]]
Etter hvert som krigen trakk i langdrag, ble det vanskeligere for Norge å forholde seg fullstendig nøytralt. Norge var nemlig avhengig av tilførsler fra både Tyskland og Storbritannia, og ønsket å handle med begge to. Samtidig var de i de krigførende maktenes interesse at Norge handlet så lite som mulig med motparten. I begynnelsen av 1915 innførte Tyskland sin [[Nordsjøsperringen|sperring av Nordsjøen]], mens Storbritannia på sin side innførte blokade av Tyskland. Dermed kom [[kontrabande]]bestemmelsene og [[folkeretten]] til å stå sentralt. Hvilke varer kunne norske skip i egenskap av nøytrale frakte fritt omkring på havene? Storbritannia, som kontrollerte havene, var tilbøyelig til å hevde en temmelig bred definisjon av hva som var kontrabande, til protester fra Norge og andre nøytrale land.

Storbritannias blokade førte i praksis til at Norge ble helt avhengig av vestmaktene, siden det var de som kunne skaffe de fleste av de varene Norge trengte. For å få importere varer fra vestmaktene, måtte norske firmaer gå med på betingelser om ikke å selge til Tyskland. Disse uoffisielle avtalene ble kalt ''[[bransjeavtalene]]''. Ordningen førte til at Norge ble forsynt med varer, men var til stor skade for forholdet til Tyskland, selv om regjeringen formelt ikke hadde noe med dem å gjøre.

===Fiskepolitikken===
Vestmaktenes blokade førte til matmangel i Tyskland. Tyskerne var derfor meget interesserte i å kjøpe norsk fisk. I det første krigsåret kjøpte de all den fisk de kom over i Norge, slik at det ble høykonjunktur for det norske fisket. Men Storbritannia forsøkte snart å hindre dette salget, først og fremst ved å true med å stanse tilførselen av kull og olje. De norske myndighetene gikk da med på å la britene kjøpe fisken i stedet for tyskerne. Våren 1916 kjøpte de opp 70&ndash;80 % av den norske produksjonen.<ref>Vogt (1938), s. 58&ndash;62.</ref> Men i lengden ønsket ikke britene å kjøpe fisk de ikke trengte til markedspriser. 5. august måtte Norge gå med på en hemmelig [[fiskeavtalen|fiskeavtale]], som krevde at den norske regjeringen innførte eksportforbud for norsk fisk. Til gjengjeld skulle Storbritannia kjøpe all norsk fiskeproduksjon til faste priser. Da avtalen lekket ut, vakte den stor forbitrelse i Tyskland.

===Kobbereksporten og kullforbudet===
I tillegg til fisk ønsket Tyskland å kjøpe norsk [[kobberkis]] og [[svovelkis]], som de trengte til ammunisjonsfabrikkene sine. Samtidig var Norge helt avhengig av raffinert [[kobber]], og markedet for dette var kontrollert av Storbritannia. Norge måtte derfor i august 1916 gå med på [[kobberavtalen]] og etter uenighet om ordlyden i denne avtalen [[Rio Tinto-avtalen]] av oktober 1916. Norge innførte eksportforbud for kobberkis og svovelkis, og for å dekke importen av raffinert kobber måtte norsk kis selges gjennom det britisk-spanske selskapet [[Rio Tinto (selskap)|Rio Tinto]]. Avtalen stred mot løfter Norge tidligere hadde gitt Tyskland, og førte til en rekke diplomatiske vanskeligheter. 2. januar 1917 innførte Storbritannia [[kullforbudet|forbud]] mot eksport av kull til Norge, en vare Norge var helt avhengig av. På omtrent samme tid innførte tyskerne sin uinnskrenkede ubåtkrig, og det så ut som om forholdet til Tyskland ville bli kraftig forverret. Men 23. januar 1917 lyktes det å inngå en handelsavtale med Tyskland, samtidig som Norge 14. februar ga etter for Storbritannias krav. Dermed ble kullforbudet opphevet 17. februar.<ref>Keilhau (1927), s. 153–78.</ref>

===Spionasje===
:''Utdypende artikkel: [[Spionasje i Norge under første verdenskrig]]''
Forholdet til Tyskland ble også forsuret av flere store spionsaker. Den største av disse var [[Rautenfels-affæren]] i 1917, da det ble oppdaget et stort bombelager på [[Grünerløkka]] i Kristiania, og den tyske diplomatkureren baron von Rautenfels ble avslørt som ansvarlig. Tyske agenter ble mistenkt for å spionere på tyske handelsskip eller for regelrett sabotasje. Tysk etterretningstjeneste brukte det nøytrale Norge som en kanal for spioner og meldinger inn og ut av [[Storbritannia]]. Ved flere anledninger ble også nordmenn rekruttert som spioner, det mest kjent tilfellet var maleren [[Alfred Hagn]]. Tyskerne hadde også agenter som holdt øye med skipstrafikken i norske havner, særlig etter at Tyskland erklærte ubegrenset ubåtkrig i 1917. Britene hadde imidlertid også agenter i Norge, som førte kontroll med norske firmaer.<ref>Vogt (1938), s. 130&ndash;140.</ref>

===Norsk deltakelse===
Omkring 15.000 menn og kvinner fra Norge deltok i de krigførende landenes militære styrker eller på sykehusene. Ved fronten var det stort sett menn som deltok i kamphandlinger, mens norske kvinner arbeidet som leger eller pleiere på sykehusene bak fronten. Noen av dem arbeidet for Røde Kors.<ref>{{Kilde avis|tittel = Dette er de norske kvinnene som deltok under første verdenskrig|avis = [[Aftenposten]]|url = http://www.aftenposten.no/viten/Dette-er-de-norske-kvinnene-som-deltok-under-forste-verdenskrig-7699801.html|dato = 11. september 2014|side = }}</ref>