Redigerer Nord-Makedonia (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Balkans-ethnique.JPG|thumb|Etnografisk-språklig kart over Balkan, utgitt i Paris i 1898. Slike kart ble produsert for å fremme partenes syn på befolkningens nasjonale tilhørighet og dermed de ulike lands territoriale krav i regionen. I dette kartet angis befolkningen i Nord-Makedonia som bulgarere.]]

=== Under Det osmanske rike ===
De [[Makedonia (region)|makedonske områdene]] kom fra midten av 1300-tallet og videre utover 1400-tallet under [[Det osmanske riket|osmansk]] styre. Mot slutten av 1800-tallet vokste det fram bevegelser som hadde til formål å etablere en egen stat i hele regionen Makedonia. Ved århundreskiftet var nesten halve befolkningen i Sofia av makedonsk opphav og medvirket til å destabilisere politikken i Bulgaria.<ref name="Seim" />{{rp|239}} Det sto strid om det slaviske språket som ble talt i området skulle regnes som [[bulgarsk]] eller som et eget språk, og både bulgarske og serbiske interesser talte for å regne slavisktalende innbyggere til sine respektive språkgrupper. Den mest kjente makedonske bevegelsen fra denne tiden er [[Den indre makedonske revolusjonære organisasjon]] (IMRO), en revolusjonær organisasjon som var dominert av slavisktalende medlemmer. I [[1903]] sto IMRO bak Ilinden-opprøret (eller St. Eliasdag-opprøret) og i byen [[Kruševo]] ble det utropt en makedonsk republikk. Opprøret ble slått ned og området forble under osmansk styre inntil Makedonia ble delt etter Balkankrigene. Det anses likevel som en milepæl i utviklingen av det som skulle bli Republikken Nord-Makedonia.

=== Makedonia i Jugoslavia ===
Etter [[Balkankrigen]] [[1912]]&ndash;[[1913]] ble den historiske regionen Makedonias landområder delt mellom [[Hellas]], [[Bulgaria]], [[Serbia]] og [[Albania]]. Den serbiskkontrollerte delen, som fikk navnet Sør-Serbia, gikk i [[1918]] inn i det nydannede [[kongeriket Jugoslavia]]. Under [[den andre verdenskrig]] ble området delt mellom Bulgaria og italienskokkupert Albania. Landområdet som i dag utgjør Republikken Nord-Makedonia, fikk i hovedsak sine grenser fastsatt etter den annen verdenskrig da [[Den føderale folkerepublikken Jugoslavia]] anerkjente slavisktalende makedonere som en egen nasjon og etablerte en delstat med navnet Folkerepublikken Makedonia. Anerkjennelsen av makedonerne som nasjon og opprettelsen av Makedonia som en politisk enhet var politisk viktig for å sikre integrasjon av Makedonia i Jugoslavia og for å motvirke [[Bulgaria]]s interesser i området, men fikk også avgjørende betydning for makedonsk nasjonsbygging. Delstaten skiftet i 1963 navn til Den sosialistiske republikken Makedonia. Benevnelsen «sosialistisk» ble sløyfet da Makedonia i 1991 gikk ut av Jugoslavia etter en fredelig selvstendighetsprosess. Som selvstendighetsdag regnes 8. september, etter dagen i 1991 da det ble holdt folkeavstemning om selvstendighet.

Delrepublikken Makedonia var sammen med provinsen Kosovo de fattigste områdene av Jugoslavia særlig sammenlignet med det velstående Slovenia. Dette skapte misnøye internt i Jugoslavia der de fattige områdene mente det ble gjort for lite for å jevne ut forskjellene, mens de rikere områdene i nord mente det gikk for store ressurser til støtte.<ref name="Seim" />{{rp|245}}

=== Selvstendighet ===
Republikken Makedonia meldte seg ut av Jugoslavia høsten 1991 noen måneder etter Slovenia og Kroatia. I Makedonia var det i utgangspunktet ønske om å bevare Jugoslavia i en eller annen form blant annet fordi områdets kompliserte historie og etniske forhold kunne ha fordel av å tilhøre en større stat. Bulgaria var det første landet som anerkjente Makedonia og det makedonske språket anses der som bulgarsk. Bulgaria ønsket med anerkjennelsen å hindre at Makedonia ble delt mellom Serbia og Hellas slik det gikk rykter om.<ref name="Seim" />{{rp|239}} Republikken Makedonia kom ut av Jugoslavias oppløsning på en fredelig måte, uten å være innblandet i [[jugoslaviakrigene]] som involverte de andre utbryterrepublikkene [[Slovenia]], [[Kroatia]] og ikke minst [[Bosnia-Hercegovina]]. Sanksjonene mot Jugoslavia og flyktningstrømmene var en belastning på Makedonias økonomi. Makedonias [[BNP]] var på det laveste i 1995. I 1998 var landets BNP på 71 % av nivået i 1989. Til sammenligning hadde [[Den føderale republikken Jugoslavia|Serbia og Montenegros]] BNP falt til 50 % av nivået i 1989, mens Slovenias BNP i 1998 var tilbake på samme nivå som 1989.<ref name="Seim">{{ Kilde bok | forfatter = Seim, Jardar | utgivelsesår = 1999 | tittel = Øst-Europa etter murens fall | isbn = 8203291066 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forum Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008082701002 | side = }}</ref> 

Landet var den siste av republikkene som erklærte selvstendighet tidlig på 1990-tallet og som etterlot et Rest-Jugoslavia bestående av [[Serbia]] og [[Montenegro]]. Det var frykt for at krig ville bryte ut i den skjøre republikken Makedonia etter løsrivelsen.<ref name="Seim" />{{rp|240}} Republikken Makedonias regjering anmodet i slutten av 1992 FN om FN-styrker for å overvåke grensen mot Serbia og Albania. Denne styrken ble etablert av de nordiske landene og var operativ i løpet av første kvartal 1993. Styrken var en del av [[UNPROFOR]].

Omkring 20 % av befolkningen er etniske albanere og myndighetene fryktet etter uavhengigheten at det skulle bli diskusjon om grensejustering mot Albania og Kosovo. Under Kosovokrigen våren 1999 økte flyktningstrømmen sterkt og makedonske myndigheter forsøkte å holde antallet flyktninger nede av frykt for at den etniske balansen i landet skulle bli forskjøvet betydelig. Etniske albanere i Nord-Makedonia har hatt en større befolkningsvekst enn befolkningen for øvrig. Etniske albanere har minoritetsretter og det oppsto gnissninger da et albansk universitet ble opprettet i Tetovo i 1995 mot myndighetenes ønske. Albanske partier har deltatt i regjeringskoalisjoner. Krav om likestilling mellom albansk og makedonsk språk har blitt avvist av etniske albanere.<ref name="Seim" />{{rp|241-242}} 

I etterkant av uavhengigheten opplevde landet indre uro og etniske stridigheter mellom slavisktalende makedonere og landets albansktalende minoritet, som særlig er konsentrert i områdene nord og vest i landet. Konflikten ble forsterket av at 360&nbsp;000 albanske flyktninger tok tilhold i landet i forbindelse med [[Kosovokrigen]]. Selv om disse raskt forlot Republikken Makedonia, kom det i januar [[2001]] til væpnet konflikt mellom Republikken Makedonias militære styrker og den albanske [[Nasjonal frigjøringshær (Makedonia)|nasjonale opprørsgruppen UCK]]. Konflikten endte i mars 2001 med at [[NATO]] gikk inn med en styrke for å overvåke våpenhvilen. Forhandlinger mellom partene fulgte og [[13. august]] 2001 inngikk Republikken Makedonias regjering og representanter for den albanske folkegruppen, ved partiene Albanernes Demokratiske Allianse og Partiet for Demokratisk Velstand, [[Ohridavtalen]] om fredelig løsning på konflikten. Avtalen innebærer kulturell og politisk anerkjennelse av den albanske folkegruppen og overføring av større fullmakter til lokalforvaltningen i albanskdominerte områder, samtidig som den albanske siden overga alle krav om løsrivelse og i stedet aksepterte Republikken Makedonias territorielle integritet og landets politiske institusjoner.

=== Strid om navn og internasjonal anerkjennelse ===
{{utdypende|Den makedonske navnekonflikten}}
[[File:Flag of Macedonia (1992–1995).svg|thumb|Nord-Makedonias flagg til 1995.]]
Republikken Makedonias selvstendighetsprosess var preget av diplomatisk strid, ikke bare med Rest-Jugoslavia, men særlig med nabolandet Hellas over landets navn. [[Den makedonske navnekonflikten]] gjorde at landet i internasjonale sammenhenger og i internasjonale organisasjoner ble kalt ''Den tidligere jugoslaviske republikk Makedonia'' (engelsk forkortelse: ''FYROM''). Dette hadde sin bakgrunn i at Republikken Makedonia utgjorde kun rundt 38 % av arealet til det historiske området [[oldtidens Makedonia]]. Landets navn ble derfor omstridt, fordi spesielt i Hellas, fant det misvisende. Hellas forsøkte å hindre EU-landenes anerkjennelse av den nye staten om den fikk navnet Makedonia. Hellas mente også at flagget med Vergina-stjernen og 16 stråler var hentet fra antikkens Makedonia. I 1994 stengte Hellas havnen i Thessaloniki for trafikk til og fra Makedonia. Etter internasjonal megling åpnet Hellas havnen i 1995. Makedonia endret symbolet i flagget til en sol og tok i grunnloven inn en bestemmelse om at landet ikke har territorielle krav overfor nabolandene. Navnet «Makedonia» brukes også som navn på et område som ikke følger landegrensene: Republikken Makedonia, den greske provinsen Makedonia (med Thessaloniki) og Pirin-Makedonia i det vestlige Bulgaria. De språklige grensene mellom serbisk, makedonsk og bulgarsk er gradvise og uklare. I forbindelse med [[Balkan-krigene]], oppløsningen av det ottomanske riket og første verdenskrig ble grensene endret flere ganger. Området som utgjør Nord-Makedonia har ikke en gammel statsdannelse å vise til. I mellomkrigstiden ble området også omtalt som Sør-Serbia. Under andre verdenskrig var et kortvarig bulgarsk styre i Nord-Makedonia med tysk støtte. Den makedonsk-ortodokse kirke ble utskilt fra den [[serbisk-ortodoks]]e kirken i 1967.<ref name="Seim" />{{rp|237-240}} Mange grekere oppfattet også denne bruken av navnet Makedonia som krenkende, og hevdet at Makedonia er et historisk [[Hellas|gresk]], ikke slavisk område, og at mesteparten av Makedonia ligger i [[Hellas]]. Fra gresk side ble derfor landet omtalt som «Skopje», etter hovedstaden. Nord-Makedonia har også ligget i strid med Hellas om andre spørsmål knyttet til denne problematikken. 

I november 2004 gikk USA bort fra sin tidligere nøytralitet i navnedisputten og anerkjente landets konstitusjonelle navn, «Republikken Makedonia». En rekke andre land anerkjente også Republikken Makedonia under dens konstitusjonelle navn.

I juni 2018 ble det meldt at statsministrene i Makedonia og Hellas hadde blitt enige om å bilegge navnestriden, og at Makedonia ville endre navn til Nord-Makedonia.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Greece ends 27-year Macedonia name row|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-44401643|besøksdato=2018-06-12|dato=2018-06-12|språk=en-GB}}</ref> Målet var å fjerne hindringene for makedonsk medlemskap i NATO og EU. Navneendringen krevde grunnlovsendring vedtatt av det makedonske parlamentet. Avtalen ble møtt med kritikk i begge land, men ble undertegnet av de to landenes utenriksministre i grenselandsbyen [[Préspes]] den 17. juni 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rferl.org/a/greece-macedonia-sign-agreement-name-despite-protests/29293265.html|tittel=Greece, Macedonia Sign Historic Agreement On Name Change|besøksdato=2018-06-17|språk=en|verk=RadioFreeEurope/RadioLiberty}}</ref> Den 20. juni 2018 godkjente nasjonalforsamlingen i Makedonia avtalen med Hellas om at landet skal hete Nord-Makedonia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rferl.org/a/macedonia-s-zaev-defends-name-deal-in-parliament-ahead-of-ratification-vote/29306376.html|tittel=Macedonian Lawmakers Ratify 'Historic' Name Deal With Greece|besøksdato=2018-06-24|språk=en|verk=RadioFreeEurope/RadioLiberty}}</ref> Nasjonalforsamlingen i Republikken Makedonia vedtok 11. januar 2019 å ratifisere endringen til Nord-Makedonia.<ref>{{Kilde avis|tittel=Macedonia parliament agrees to change country's name|avis=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-46846231|besøksdato=2019-01-12|dato=2019-01-11|språk=en-GB}}</ref> Den greske nasjonalforsamlingen godkjente 25. januar 2019 avtalen med nabolandet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Greek MPs to vote on Macedonia deal after Tsipras clings on|avis=The Guardian|url=https://www.theguardian.com/world/2019/jan/16/greek-pm-wins-confidence-vote-after-macedonia-name-crisis|besøksdato=2019-01-19|etternavn=Smith|fornavn=Helena|dato=2019-01-17|språk=en-GB|issn=0261-3077}}</ref> Etter en prosess for iverksettelse av avtalen som også innebar at landet ble medlem av NATO, erklærte regjeringen at landet fra 12. februar 2019 endret navn til Nord-Makedonia.<ref name=":1" /> 27. mars 2020 ble landet medlem av NATO.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nato.int/cps/en/natohq/news_174589.htm|tittel=North Macedonia joins NATO as 30th Ally|besøksdato=2020-03-27|etternavn=NATO|språk=en|verk=NATO}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/nato-north-macedonia-becomes-30th-member/a-52944781|tittel=NATO: North Macedonia becomes 30th member {{!}} DW {{!}} 27.03.2020|besøksdato=2020-03-27|forfattere=|dato=27. mars 2020|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|forlag=|sitat=}}</ref>