Redigerer Nibelungenringen (avsnitt)

=== Musikken blir til ===
[[Fil:Clementine Stockar-Escher, Richard Wagner (1853).jpg|thumb|Wagner i 1853, året han startet å komponere på ''Ringen''<br />Akvarell, C. Stockar-Escher]]
[[Fil:Luzern Haus Tribschen.JPG|thumb|left|Wagners hus i [[Tribschen]] ved [[Vierwaldstättersee]]{{Byline|Josef Lehmkuhl}}]]
Februar 1853 presenterte Wagner for første gang teksten for sine venner og offentligheten i løpet av fire lesekvelder. Litt senere startet han å komponere, dette gjorde han i riktig rekkefølge, med ''Das Rheingold'' først. Wagner komponerte på ''Ringen'' fram til mars 1857, og var da kommet til 2. akt i ''Siegfried''.

Av forskjellige grunner avbrøt han arbeidet med «Ringen» og begynte å arbeide med ''[[Tristan og Isolde]]'' som omhandler ridderen Tristan og hans forhold til den allerede gifte Isolde. En viktig inspirasjonskilde til denne tematikken var at han selv var havnet i et trekantdrama gjennom sitt vennskap og mulige forhold til den gifte dikteren og forfatteren [[Mathilde Wesendonck]].

I 1869 bodde Wagner i [[Tribschen]] ved [[Luzern]] i [[Sveits]] for kong [[Ludwig II av Bayern]]s regning.{{#tag:ref|Wagner lærte den 18-årige kongen å kjenne i 1864 etter noen vanskelige år, og kongen som ble hans største [[mesén]] og beundrer, hjalp ham finansielt resten av livet. En ytterligere stabiliserende faktor for Wagner var «asylet» han etablerte sammen med sin andre kone [[Cosima Wagner|Cosima]] i Tribschen.|group=f}} Han tok nå opp igjen arbeidet med ''Siegfried'' og klarte å fortsette der han hadde sluttet 12 år tidligere. Wagner hadde nå opparbeidet seg atskillig mer erfaring, så mens han i den tidlige delen anvendte en ganske streng ledemotivteknikk, la han inn nye harmoniske og melodiske trekk i den andre delen.<ref name="snl">[http://www.snl.no/Der_Ring_des_Nibelungen SNL]</ref> De siste orkesterskissene til ''Ragnarok'' (Götterdämmerung) ble fullført august 1872, i [[Bayreuth]], og han hadde da etter flere utkast endelig bestemt seg for den avslutningsteksten som er kjent i dag, dvs at gudeverdenen ved verkets avslutning går under i et ragnarok.{{#tag:ref|Opprinnelig skulle Siegfried og Brünnhilde redde de beseirede Nibelungene og settes inn som Wotans etterfølgere i Wallhall.|group=f}} [[Partitur]]et ble fullført først kort tid før uroppføringen ved festspillene i 1876.<ref name="krono" /><ref name="arcor" /> I det ferdige verket blir nesten hele handlingen vist scenisk i de to første operaene, mens  Wagner opprinnelig tenkte seg at store deler skulle gjenfortelles av nornene i det som nå er de to siste operaene.

Wagner oppfattet tekst og musikk som en enhet som framfor alt skulle tale til tilhørernes [[emosjon]]er.<ref name="rw_gesammelte_3_4" /> Han brukte [[stavrim]], som på den ene siden uttrykte mye med få og fengende ord (men som også var lett å karikere), og på den andre var sangbar og lett å sette musikk til. Ved hjelp av over 100 musikalske [[ledemotiv]]er og en dyktig utført [[orkestrering]], lyktes det komponisten å oppnå et til da helt nytt nivå av musikalsk [[emosjon]]alitet.