Redigerer Nesttun–Osbanen (avsnitt)

=== Korrespondanser med dampskip ===
[[Fil:Osøren stasjon, oversiktsbilde.jpg|mini|Osøren stasjon med jernbanekaia i bakgrunnen.{{byline|[[Nicolay Nicolaysen Sontum|Sontum]]|[[Norsk jernbanemuseum]]}}]]
Allerede før banen var ferdig, var det stor interesse for å bruke banen blant innbyggerne i [[Fusa]], på andre sida av fjorden. De ønsket at banen skulle forlenges til [[Ferjesambandet Hatvik–Venjaneset|Hatvik]] og at det skulle settes opp båt derfra til Fusa, Hålandsdalen og Hardanger. Styreformannen i det tidligere Bjørnen dampskipsselskap var en av forkjemperne for dette. Selskapet ble i 1891 fusjonert inn i [[Det Midthordlandske Dampskibsselskab]]. Midthordlandske så den nye jernbanen hovedsakelig som en konkurrent, men også som en mulig samarbeidspartner. De forhandlet i 1893 om en mulig avtale med jernbanen om en båtrute fra Os til Fusa, som skulle korrespondere med toget. Avtalen ble ikke noe av på grunn av uenigheter rundt håndtering av gods og vederlag for bryggeleie.<ref>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 31]]</ref>

Jernbanen var opptatt av å ha et størst mulig trafikkgrunnlag for banen og fristet en skipsoperatør med å dirigere trafikk fra [[Bjørnafjorden]], gjennom Os. Distriktslege Krüger satte fra påsken 1896 opp en passasjerbåt som gikk ruta Os, [[Tysnes]], [[Kvinnherad]] og Sævareid i korrespondanse med toget. Båten hadde bare plass til 40 passasjerer og derfor for liten til å skape et godt nok trafikkgrunnlag for jernbanen. I 1898 satte Søndre Bergenshus dampskipsselskap opp en ny rute med «Statsraad Haugland», og fikk lov til å sette opp et ekspedisjonsskur på jernbanekaia. Midthordlandske satte også opp en rute, men valgte å legge til i elveoset, for å slippe bryggeleie. I 1899 gav Søndre Bergenshus opp konkurransen mot Midthordlandske. Sistnevnte fortsatte båtruta, men ikke i samarbeid med jernbanen.<ref>[[#Lien1994|Lien (1994) s. 32]]</ref>