Redigerer Neger (avsnitt)

== Debatt i Norge om bruken av ordet ==
[[Fil:Unlabeled Renatto Luschan Skin color map.svg|miniatyr|left|Innfødte folkegrupper før 1940 fordelt geografisk etter [[hud]]farge. Kartet bygger på en [[italia|italiensk]] oversikt som inneholder flere feil og frie antakelser, blant annet om forhold i [[Marokko]], men var likevel lenge i bruk i [[vitenskap]]elige sammenhenger.]] 
[[Fil:Maid cleaning fireplace fsa 8e04227.jpg|miniatyr|Selv om slaveriet ble avskaffet i [[USA]] i 1865, fortsatte mange svarte å gjøre tungt, manuelt arbeid med lav status. Denne typen arbeid har blitt omtalt med det nedsettende begrepet «[[negerarbeid]]». Bildet viser en afroamerikansk hushjelp i 1942.]]
[[Fil:ColoredDrinking.jpg|miniatyr|''[[Afrikansk-amerikanere|Afroamerikanere]] ble ogå omtalt som ''colored people'', «fargede», i [[USA]]. Bildet fra 1950-årene viser en drikkestasjon merket for fargede. Amerikansk segregering basert på etnisitet varte til ut i 1960-årene. ''People of color'' er i USA i dag stort sett erstattet med ''African American'', ''Afro-American'' eller ''Black American''.]]

I Norge har enkelte siden midten av 1990-årene argumentert mot bruken av ordet. Samtidig viste en undersøkelse i 2007 at de fleste nordmenn fortsatt oppfattet «neger» som et nøytralt og beskrivende uttrykk for den mørkhudede befolkningen i Afrika sør for Sahara.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/1.3781150 -Greit å si neger], NRK Underholdning 18. oktober 2007</ref> Det finnes ikke noen alternativ betegnelse for denne gruppen, men noen mener ordet neger likevel bør unngås. Språkrådet hevdet i 2008 at meningene om ordet er delte.<ref name="Spakrad2008">[https://sprakradet.no/arkiv/finn-lapp-og-neger-litt-om-sensitive-ords-liv-og-dod/ «Finn», «lapp» og «neger» – litt om sensitive ords liv og død], ''Språknytt'' 2/2008, utgitt av [[Språkrådet]]</ref>

<!-- Feilaktig tekst med overdrevent lokalt fokus om ord som ikke var begrenset til enkelte dialekter samt sammenblanding med en amerikansk variant (nigger)
 I flere [[Dialekt|dialekter]] er neger en meget gammel betegnelse på svarte personer, og ikke ment som noe negativt. Men ordet [[nigger]] var et negativt ord på svarte, men det var heldigvis lite brukt og er ikke lenger i bruk. Et eksempel på dette er [[eiker-dialekta]] hvor gamle ord som kjærring og neger ikke er negative ord. Men bruker [[Eikværing|eikværinger]] disse ordene når de snakker dialekten sin i dag blir de sett ned på som personer som ikke snakker korrekt. -->

=== Debatten etter 2000 ===
Ordet neger har flere ganger vært diskutert i norske [[Massemedier|medier]]. Professor i nordisk språkvitenskap [[Finn-Erik Vinje]] mente i 2000 at «det er tradisjon i Norge for at ordet neger ikke er diskriminerende.» Vinje mente at «neger betyr svart og er en nøytral beskrivelse på mennesker som har mørkere hudfarge enn oss».<ref>[http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/2754550.html NRK] skriver at dette er hentet fra et intervju med Vinje i Dagbladet 15. november 2000.</ref> 

[[Språkrådet|Norsk språkråd]] ved Vigleik Leira uttalte siden at «neger er et nøytralt ord på norsk». Daværende språkdirektør [[Sylfest Lomheim]] uttalte videre til NRK at «det er vanlig å si neger». Han har siden sagt «at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker» og «det er et ord med ulik mening i norsk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/Gzlem|tittel=- Han var jo neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-11-30|fornavn=Francis|etternavn=Lundh|språk=no|verk=VG|sitat=- For det første er det ikke slik i språket at ord skal forsvinne, de eksisterer samme hva vi mener om det. Det andre er at ordet «neger» i norsk kanskje er et ord man skal tenke seg om før man bruker. Mange i Oslo oppfatter det som diskriminerende, men andre bruker ordet som et nøytralt ord. Det er et ord med ulik mening i norsk, og det er slik det er. Så er spørsmålet om det skal brukes i administrative sammenhenger. Man råder til at det ikke brukes, siden det har forskjellige meninger på norsk og kan misforstås, sier han til VG Nett.}}</ref> Språkdirektør Sylfest Lomheim mente i 2006 at «det kan ikkje reint sakleg seiast at 'neger' per definisjon er diskriminerande i norsk» og at det historisk var «eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det».<ref name=Lomheim2006>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/28gkG/kven-bestemmer-over-orda|tittel=Kven bestemmer over orda?|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-11-11|fornavn=Sylfest|etternavn=Lomheim|språk=no|verk=Aftenposten|sitat=Så var det ordet "neger". Det er heva over tvil at berre femti år tilbake var det eit såre nøytralt ord i norsk. Aftenposten brukte det, novellemeisteren Johan Borgen brukte det. I 2006 har ordet "neger" blitt tvitydig, for å ikkje seia tvilsamt. Forklaringa er banal. Fleire og fleire har den siste generasjonen hevda med styrke at det er rasistisk. Problemet er at det framleis er tusenvis av nordmenn som ikkje oppfattar det slik. Dei som tvilar, kan berre ta seg ein tur vekk frå dei større byane.Kva seier Språkrådet til slikt? Me seier to ting: det kan ikkje reint sakleg seiast at "neger" per definisjon er diskriminerande i norsk. Dei som påstår det, får raskt ei dokumentasjonsutfordring. Men me seier òg at sidan det er eit faktum at svært mange av dei som har svart hudfarge, ikkje likar ordet, tilseier vanleg folkeskikk at me let vera å bruka det i alle samanhengar der det kan oppfattast som støytande. Verre er det ikkje. Me treng ikkje snakka om "politikk" for det.}}</ref>

I 2001 anbefalte [[Språkrådet]] følgende: «Neger har vært normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det fremdeles nøytralt. Men i det siste har det gått frem av pressen at mange nordmenn med afrikansk bakgrunn ikke liker å bli kalt neger, mens andre mener at det er greit, så det er delte meninger om dette blant de det gjelder. Likevel er det grunn til å være varsom. Språkrådet må anbefale folk å tenke seg om før de benytter slike sensitive ord.»<ref name=Språknytt>[https://tekstlab.uio.no/Presseklipp/Spraknytt_3-2001.htm#sensitive «Sensitive ord»], ''[[Språknytt]]'' 3/2001, utgitt av [[Språkrådet]]</ref>

Debatten ble reist på nytt blant annet i 2006. Da tok [[NRK]] ut ordet neger fra fortellingene om [[Pippi Langstrømpe]] og hennes far, «[[negerkonge]]n Efraim Langstrømpe». Han ble deretter kalt «sydhavskonge». Etter familiens ønske fjernet [[J.W. Cappelens Forlag|Cappelen forlag]] samme år [[Thorbjørn Egner]]s kjente [[barnemusikk|barnesang]] ''[[Visen om vesle Hoa]]'', som handler om en negergutt som «var en ekte [[khoikhoi|hottentott]]», fra en populær samling med Egners [[vise|barneviser]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/PWLmR|tittel=Egners familie vil kutte «Vesle Hoa»|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-12-14|språk=no|verk=VG|sitat=Thorbjørn Egners familie vil sløyfe «Visen om vesle Hoa» når Egners visebok skal gis ut på nytt. Cappelens Forlag avviser at dette er sensur.}}</ref><ref name="Tonje Vold">{{Kilde www|url=https://barnebokinstituttet.no/forskning-50/egner-og-neger-et-tilbakeblikk-på-debatten-om-visen-om-vesle-hoa/|tittel=Egner og «neger». Et tilbakeblikk på debatten om «Visen om Vesle Hoa»|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-10-18|språk=no|verk=Norsk barnebokinstitutt}}</ref> Mange mente dette var [[sensur]] av [[åndsverk]] og [[vold]] mot [[kulturhistorie]]n, mens andre så det som en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» av historiske [[tekst]]er.{{tr|hvem andre sa at det var en naturlig og hensynsfull «tilpasning» og «oppdatering» ?}}

I 2006 oppsto det en debatt etter at det ble kjent at ordet neger fremdeles ble brukt i Politiets registreringssystem. Runa Bunæs ved strategisk stab i [[Oslo politidistrikt]] mente at dette skyldes at i Politiet var «neger et verdinøytralt ord som brukes for å beskrive en person med mørk hudfarge». Hun trodde også at mange i Politiet ikke forsto at ordet i dag hadde en negativ klang for mange.<ref>[http://www.dagsavisen.no/innenriks/article268376.ece Dagsavisen: Ble kalt «neger» og kastet på glattcelle]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Sylfest Lomheim som var direktør i Språkrådet uttalte at: «Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet».<ref name=SylfestLomheim>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/farlig-sprakpoliti/66262185|tittel=Farlig språkpoliti|besøksdato=2021-12-14|dato=2006-10-12|fornavn=Sylfest|etternavn=Lomheim|språk=no|verk=Dagbladet|sitat=SPRÅKRÅDET LAGET i 2001 en uttalelse om såkalte \'sensitive ord\'. Den ligger på Språkrådets nettsider. Her heter det bl.a.: «Neger har vore normalordet på norsk for folk med svart eller mørkebrun hudfarge, og for mange er det framleis nøytralt.» Politiet står på trygg grunn når de bruker ordet.}}</ref> [[Truls Fyhn]] som var politimester i Tromsø mente at neger var «et helt akseptabelt ord». Han ble imøtegått av politidirektør Ingelin Killengren som mente at neger «er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/--_neger_-er-helt-alreit_-1.3510210|tittel=- ”Neger” er helt ålreit!|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-09-19|fornavn=Nina Birgitte|etternavn=Einem|språk=no|verk=NRK|sitat=- Dette er et ord som er historisk sett belastende. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende av dem som kalles det. Derfor skal vi i politiet ikke bruke det.}}</ref> Fyhn ble senere anmeldt for rasisme, og frifunnet av Spesialenheten i Politiet. Spesialenheten mente likevel at Fyhns uttalelser kunne svekke Politiet. De mente at Politiet ikke lenger fikk lov til å bruke ordet neger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article976268.ece|tittel=Forbudt å si neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-11-09|fornavn=Trine Høklie|etternavn=Jonassen|språk=no|verk=adressa.no|sitat=Nå gir altså Spesialenheten for politisaker klæbukvinnen Beate Michelsen medhold i at politiet ikke får bruke ordet neger.|arkiv-dato=2021-12-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211214011542/https://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article976268.ece|url-status=yes}}</ref>

Høsten 2007 publiserte Arbeids- og Inkluderingsdepartementet brosjyren ''Et inkluderende språk''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/aid/Veiledninger_og_brosjyrer/2007/et-inkluderende-sprak/id479767/|tittel=Et inkluderende språk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-09-04|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Arbeids- og inkluderingsdepartementet}}</ref> Departementet mente at et «inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk.» Brosjyren ble publisert for å veilede ansatte om hvordan de skal omtale minoriteter. Statsråd Bjarne Håkon Hansen mente at statsansatte skulle unngå «ord og uttrykk som oppleves unødvendig stigmatiserende.» Veiledningen må sees i sammenheng med debatten om ordet neger, og den skapte en fornyet debatt. Professor Finn Erik Vinje uttalte at fordommer «knekkes ikke med språk». Han ville likevel strekke seg «så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/--fordommer-knekkes-ikke-med-sprak-1.3327382|tittel=- Fordommer knekkes ikke med språk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-08-29|fornavn=Mette Kamilla|etternavn=Skjong|språk=no|verk=NRK|sitat=- Departementet må gjerne få folk til å tenke over språkbruk, men for meg blir dette unyansert og voldsomt optimistisk. Likevel vil jeg strekke meg så langt som å si at dersom en bestemt betegnelse på en marginal gruppe oppfattes som sårende av den samme gruppen, så er jeg villig til å justere min språkbruk, sier Vinje.}}</ref> Marie Simonsen i Dagbladet hilste veiledningen velkommen. Hun mente at debatten rundt brosjyren viste hvor kort integreringen var kommet. «Språket er ikke engang på plass. Vi har fortsatt negerdebatter, som om nasjonen lider av tourettes og ikke kan la være.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/svartelistet-norsk/66375568|tittel=Svartelistet norsk|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-08-30|fornavn=Marie|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref>

En undersøkelse i 2007 viste at 60&nbsp;% av Norges befolkning mener neger er et uproblematisk og nøytralt ord som det er greit å bruke. Språkrådsdirektør Sylfest Lomheim mente undersøkelsen bekreftet det Språkrådet hele tiden har ment: utenfor Oslo «oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si».<ref name=nrk2007>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/--greit-a-si-neger-1.3781150|tittel=- Greit å si neger|besøksdato=2021-12-14|dato=2007-10-18|fornavn=Lin Beate|etternavn=Gabrielsen|fornavn2=Mette Kamilla|etternavn2=Skjong|språk=no|verk=NRK|sitat=- Dette har vi sagt hele tiden. Ordet ”neger” oppleves kanskje for de fleste i Oslo som et ord de ikke vil bruke, og som oppfattes som diskriminerende. Men i resten av landet oppfatter folk dette som et helt nøytralt ord som er veldig naturlig for folk å si.}}</ref>

Skuespilleren [[Arlene Wilkes]], opprinnelig fra [[Trinidad]], ble sitert i Dagbladet: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.»<ref>Lomheim, Sylfest: [http://www.dagbladet.no/kultur/2006/10/12/479495.html Farlig språkpoliti], Dagbladet 12. oktober 2006</ref> Organisasjonen [[Afrikan Youth in Norway]] [sic] (AYIN) har i motsetning til Wilkes uttalt at: «Afrikanere tror ikke at rasisme forsvinner dersom man fjerner et begrep, men anser det som et skritt i riktig retning.» AYIN har kritisert Språkrådets definisjon av neger som nøytralt ord.<ref name="Spakrad2008" /> Siden 1990-årene har de arbeidet for økt forståelse for det negative rundt bruken av ordet neger. Organisasjonen hevder at ordet er «nedverdigende og respektløst». AYIN mener at ordet ikke kan «skilles fra sin historiske bakgrunn og politiske innhold», og at det derfor heller ikke er nøytralt på norsk. De mener at ordet er en europeisk konstruksjon, og at det «tilhører en historie som rettferdiggjorde mishandling og utrydding av afrikanere.» De ønsker at folk heller skal bruke betegnelsen ''afrikaner'', også for en person med kun norsk [[statsborgerskap]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.ayin.no/kunsten-aa-forsvare-ordet-neger.365375-71975.html|tittel=Kunsten å forsvare ordet "neger"|besøksdato=2021-12-14|dato=2012-05-26|språk=en|verk=Afrikan Youth In Norway|arkiv-dato=2012-05-26|arkiv-url=https://archive.today/20120526204026/http://www.ayin.no/kunsten-aa-forsvare-ordet-neger.365375-71975.html|url-status=unfit}}</ref><ref>{{Kilde avis |avis=Dagbladet |tittel=Lei av å bli kalt «neger» |forfatter=Rune Moen |dato=1997-03-06 |side=42 |språk=no }}</ref>

Dag F. Simonsen i Språkrådet mente i en artikkel i Språknytt i 2008 at debatten i dag er globalisert, og ikke særnorsk, og sammenlignet debatten med debattene om ordene [[Samer|lapp]] og finn, samtidig som han pekte på betydelige forskjeller fra disse debattene. Han skrev at det er «lett å peke på ulikheter som begrenser overføringsverdien. I tillegg kommer den forskjellen at mens samene ikke tok sikte på at andre skulle slutte å omtale dem som gruppe, men bare bruke et annet ord, er nettopp det målet for en del av dem som kritiserer 'neger'». Han skrev at «den generelle avvisningen av 'neger' kanskje bygger på språkbrukstradisjoner i engelsk mer enn i norsk».<ref name="Spakrad2008" /> I norsk debatt har den amerikanske debatten om ordet ''[[nigger]]'' ofte blitt trukket inn, f.eks. gjennom bruken av uttrykket ''[[N-ordet]]'' som oppstod i USA som [[eufemisme]] for ordet ''nigger''.<ref name=nordet/> ''Nigger'' på engelsk har imidlertid en helt annen og mer eksplisitt rasistisk historie og konnotasjoner enn det generelle ordet som tilsvarer neger, ''negro'' ([[Neger#USA|se omtale]]).

Omkring 2020 ble nyordet ''melaninrik'' skapt. Ifølge Språkrådet brukes ordet «særlig av mange antirasister i stedet for tradisjonelle og mer problematiske ord for mennesker med mørk hudfarge».<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/prisar/arets-ord/2020/faktaark-2020-bm-og-nn.pdf|tittel=Årets ord 2020|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref> Ordet er ment som et ikke-belastende ord for alle som blir oppfattet og diskriminert som ikke-hvite. Det er ikke ment som et ord for rase, og er således ikke synonymt med neger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/hvilke-ord-kan-brukes-om-hudfarge/ |tittel=Hvilke ord kan brukes om hudfarge?|besøksdato=2024-02-03|forfattere=|dato=2024-02-02|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref> Noen mener at melaninrik og det naturlige motstykket melaninfattig er ladde ord. Ordene rik og fattig signaliserer en verdimessig ubalanse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/meninger/woke-up-tvnorge/73147842 |tittel=Woke up, TVNorge!|besøksdato=2024-02-03|forfattere=[[Espen Rustad Thoresen]]|dato=2022-12-06|forlag=Dagbladet|sitat=Ordet rik har en bedre valør enn fattig, og siden jeg selv er å betegne som melaninfattig er det nå gangbar mynt at jeg burde føle meg krenket, men som sagt, man skal velge sine slag.}}</ref> Melaninfattig kan lett forbindes med mangelsykdom.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/kommentar/i/MRzvmo/jeg-er-ikke-hvit-jeg-er-pigmentmoderat-kjetil-rolness |tittel=Jeg er ikke hvit. Jeg er pigmentmoderat.|besøksdato=2024-02-03|forfattere=[[Kjetil Rolness]]|dato=2020-07-04|forlag=Aftenposten|sitat=«Melaninfattig» høres som en mangelsykdom.}}</ref>

=== Bruk av ordet «afrikaner» ===
[[Fil:DurbanSign1989.jpg|miniatyr|I [[Sør-Afrika]] skilte de rasistiske [[Apartheid]]-myndighetene strengt mellom ''whites'', ''coloreds'' og ''blacks'' på alle samfunnsområder. Der betegnet ''whites'' hvite mennesker med opprinnelig europeisk bakgrunn, ''coloreds'' var fargede med [[asia]]tisk bakgrunn og ''blacks'' svarte urfolk. Skiltet forteller at stranda er forbeholdt hvite. Bildet er fra 1989.]]

Historisk sett var ''Africa'' [[romerriket|romernes]] navn på den provinsen innen Romerriket som omfattet dagens [[Nord-Afrika]], og begrepet ''afrikanere'' kunne brukes om innbyggere der uavhengig av etnisitet. Først senere ble navnet på den romerske provinsen tatt i bruk om hele kontinentet. Svarte afrikanere fra Afrika sør for Sahara ble omtalt med andre begreper. Også i moderne tid er Afrika et uensartet kontinent, der befolkningen i Nord-Afrika overveiende er [[arabere]] og [[berbere]] med lys hud, i tillegg til det bor betydelige befolkningsgrupper av europeisk og asiatisk herkomst i flere land. Begrepet «afrikanere» brukes gjerne som en betegnelse på alle som kommer fra det afrikanske kontinentet, og skiller dermed ikke mellom f.eks. arabiske nordafrikanere og den gruppen som tradisjonelt kalles negre.

[[Afrikan Youth in Norway]] mener ordet ''afrikanere'' bør brukes i stedet for ''neger'' om folk som stammer fra den svarte befolkningen fra Afrika sør for Sahara, og at andre folkegrupper fra Afrika kan omtales som f.eks. «hvit sørafrikaner» eller «indisk kenyaner».<ref name=":0" /><ref>{{Kilde avis |avis=Dagbladet |tittel=Lei av å bli kalt «neger» |forfatter=Rune Moen |dato=1997-03-06 |side=42 |språk=no }}</ref> I noen amerikanske land har imidlertid ''afrikaner'' vært regnet som nedsettende når det ble brukt om etterkommere av den svarte befolkningen fra Afrika som ikke selv hadde noen forbindelse til det afrikanske kontinentet.