Redigerer Nedkvitne-saken (avsnitt)

===Behandling i tingretten===

11. mars 2009 varslet Nedkvitne at han ville gå til sak mot universitetet for å få omgjort avskjeden.<ref name="Universitas-53114">[http://universitas.no/nyhet/53114/ «Nedkvitne saksøker UiO»], Christine Skogen Nyhagen, Universitas 11. mars 2009</ref>  Nedkvitne hadde fått økonomisk støtte til å bringe saken inn for retten fra [[Forskerforbundet]], som også hadde engasjert en av sine jurister i saken. Universitetet hadde avslått Nedkvitnes anmodning om å bli stående i stillingen.<ref>Oslo tingretts dom datert 29. januar 2010 side 4. Saksnr 09-043651TVI/OTIR/05</ref> Nedkvitne tok ut stevning 13. mars 2009 og begjærte i stevningen midlertidig avgjørelse i tingretten om at UiO skulle forbys å effektuere vedtaket. Tingretten avslo Nedkvitnes begjæring. Avgjørelsen ble anket til lagmannsretten som 25. mai 2009 forkastet anken. Nedkvitne registrerte seg derfor som student ved universitetet for å få tilgang til bibliotek og lesesaler.

Hovedforhandling ble avholdt 11. til 18. januar 2010.<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2009/11/avskjedsvedtaket-ugyldig.html «– Avskjedsvedtaket ugyldig»], Helene Lindqvist, Universitas 05. november 2009</ref> Nedkvitne krevde avskjedsvedtaket kjent ugyldig. Videre fremsatte han krav om erstatning for tapte inntekter og i tillegg oppreisning. Universitetet i Oslo ba seg frifunnet og anførte bl.a. at Nedkvitne hadde gjort seg skyldig i utilbørlig adferd overfor ledelse, kollegaer og eksterne sensorer. Hans uteblivelser fra møter han var innkalt til av daværende instituttleder Jorunn Bjørgum, ble betegnet som ordrenekt.<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/01/uio-pa-tiltalebenken.html «UiO på tiltalebenken»] Uniforum, 12. januar 2010</ref><ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/01/rettsak-mot-uio-starter-mandag.html «Rettssak mot UiO starter mandag»] Uniforum 8. januar 2010</ref> Den 29. januar 2010 falt dommen i [[Oslo tingrett]], som frifant UiO og påla Nedkvitne (dvs. i praksis [[Forskerforbundet]]) å betale statens omkostninger.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6969825 «Professor tapte mot UiO»], NRK Østlandssendingen / NTB, 29. januar 2010</ref> 

====Presseoppslag under rettssaken====
I rettssaken vitnet bl.a. [[Kristian Gundersen (professor)|Kristian Gundersen]]. Gundersen uttalte til [[Dagens Næringsliv]] at Nedkvitnes uttalelser var noe folk måtte tåle og at dette var vanlig på universitet.<ref>[http://www.dn.no/karriere/article1816554.ece «- Vi skrek til hverandre og var ferdige med det»], dn.no 13. januar 2010</ref> Nedkvitne uttalte selv til [[Aftenposten]] at «det er en tradisjon for krass ordbruk blant historikere» og at ledelsen på instituttet hadde hatt en ordbruk som ikke var noe bedre.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3459728.ece «Sparket professor: - Angrer ikke på ordbruken»], Aftenposten 12. januar 2010</ref> Et av vitnene, historieprofessor [[Finn Fuglestad]], uttalte i retten at han tolket e-postene til Nedkvitne som uttrykk for frustrasjon over ikke å bli hørt, og beskrev Jorunn Bjørgums lederstil som «veldig autoritær».<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3464021.ece «Kollegastøtte til Nedkvitne»], Aftenposten 14. januar 2010</ref> Fuglestad støttet også Nedkvitnes beskrivelse av å ha blitt marginalisert, og at det fantes en indre krets knyttet til nyere norsk historie, som fikk ressurser på bekostning av mindre fag.  Det kom også frem at instituttledelsen uten lovlig hjemmel hadde tatt fra Nedkvitne driftsmidler til bøker og faglige reiser i perioder.<ref name="dagogtid10">[http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1678 «Staten mot Nedkvitne»], Dag og Tid, 15. januar 2010</ref> Ifølge nettavisen ''Uniforum'' forklarte tidligere prorektor [[Haakon Breien Benestad]] i retten at han mente konflikten lignet på konflikten mellom [[Carl August Fleischer]] og [[Johs. Andenæs]], og at han hadde foreslått at han kunne megle i konflikten. Han mente en avskjedssak mot Nedkvitne kunne skade universitetets renommé. Benestads forslag om megling ble avvist i rektoratet, og prorektor Benestad fikk brev fra rektor [[Geir Ellingsrud]] der han ble truet med å bli avsatt som prorektor (til tross for at prorektor er valgt og ikke kan avsettes uten videre) dersom han gikk videre med saken. I retten beskrev Benestad ifølge Uniforum, denne reaksjonen som «interessant, men pinlig».<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/01/prorektor-ville-ha-forlik-truga-med-sparken.html «Prorektor ville mekla – truga med sparken»], Uniforum 15. januar 2010</ref>

Nedkvitne uttalte etter at dommen var falt at han ikke så seg i stand til å anke saken da han ikke hadde økonomiske ressurser til dette.<ref>[http://www.universitetsavisa.no/forskning/article2805.ece «Nedkvitne anker ikke»] {{Wayback|url=http://www.universitetsavisa.no/forskning/article2805.ece |date=20100212215912 }}, Universitetsavisa, 4. februar 2010</ref> Nedkvitne ga videre uttrykk for at han hadde ønsket å få «debatt om den umyndiggjøringen av professorer som har skjedd på universitetene siden 2003» og at han mente han hadde oppnådd dette målet: «Ved toppuniversiteter som [[University of Oxford|Oxford]] og [[Harvard University|Harvard]] har professorene langt mer innflytelse på viktige avgjørelser enn det vi har på norske universiteter. Her har det vært en byråkratisering som ikke har ført til bedre kvalitet».<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/01/uio-vann-nedkvitne-saka-html «UiO vann Nedkvitne-saka»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Uniforum 29. januar 2010</ref>

====Nærmere om tingrettens begrunnelse====
Sakens tema var ifølge dommen<ref>Oslo tingretts dom datert 29. januar 2010. Saksnr 09-043651TVI/OTIR/05</ref> gyldigheten av et forvaltningsvedtak (i universitetsstyret) om avskjed av en tjenestemann. Tingretten slo fast at retten kunne prøve rettsanvendelsen, den faktiske fremstillingen og saksbehandlingen. Det såkalte forvaltningsskjønnet – om det var hensiktsmessig å gå til avskjed – fant retten ikke å kunne prøve. 

Retten tok utgangspunkt i at faktum i saken ikke var omtvistet. Det var på det rene at professoren hadde skrevet de aktuelle brevene og unnlatt å møte på visse møter. Dermed var det ikke nødvendig for retten å ta stilling til en anførsel fra Nedkvitne om at det eksisterte et skjerpet beviskrav der avskjeden bygger på et belastende faktum.

Tingretten foretok deretter en vurdering av om det faktum som partene er enige om, ble rammet av tjenestemannsloven § 15. Loven krever at tjenestemannen har vist grov uforstand i tjenesten eller at han grovt har krenket sine tjenesteplikter eller trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. Også unnlatelser av å utføre tjenesteplikter omfattes.

Ved vurderingen av om tjenestemannsloven § 15 var overtrådt, trakk retten inn [[Grunnloven]]s § 100 og [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|EMK]] art. 10. Tjenestemannen har rett til å uttale seg kritisk til forhold på arbeidsplassen selv om det er til skade for virksomheten. Videre fastslo retten at en ansatt hvis oppgave er å bidra til samfunnsdebatten, for eksempel den universitetsansatte, har en særlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske spørsmål. Den [[akademisk frihet|akademiske frihet]] innebærer en frihet til å søke og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, når sannhet og forståelse er formålet.

Begrensninger i ytringsfriheten krever ifølge tingretten et særlig grunnlag, herunder det ulovfestede prinsipp om lojalitetsplikt i arbeidsforhold. Arbeidstakeren må opptre i samsvar med arbeidsgiverens interesser, men har lov til å varsle. Derimot setter prinsippet om lojalitet begrensninger med hensyn hva arbeidstakeren kan ytre seg om til skade for arbeidsgiverens interesser og hvordan han ytrer seg. En ytringsform som er illojal, personlig belastende, unødig støtende eller krenkende, vernes ikke. Arbeidstakeren må opptre innenfor allment aksepterte normer for atferd.

Tingretten fant etter dette ikke grunn til å gå nærmere inn på grensene for den akademiske frihet til å ytre seg. Saken reiste etter rettens vurdering ingen slike grensespørsmål. Saken dreide seg etter rettens oppfatning ikke om Nedkvitnes rett til å ta opp de temaene han ytret seg om, men om hans ytrings''form'' innebar en overtredelse av tjenestemannsloven.

Etter en konkret vurdering av bevisene i saken kom retten til at vilkårene for avskjed var tilstede. Saksbehandlingen ble også vurdert, men retten fant ingen feil ved denne. Spørsmålet om det da var hensiktsmessig å gå til avskjed kunne retten ikke overprøve, i det denne avgjørelsen falt innenfor forvaltningens frie skjønn.

====Reaksjoner på tingrettsdommen====

I en kommentarartikkel mente [[Jon Hustad]] at Nedkvitne «ikkje [har] forstått at professorveldet er over». Hustad mente rettssaken viste at instituttledelsen ikke var uskyldige, men snarere «inkompetente og smålege».<ref name="dagogtid10" />

Professor og tidligere universitetsstyremedlem og rektorkandidat [[Kristian Gundersen (professor)|Kristian Gundersen]] uttalte til Aftenposten at frifinnelsen av staten i tingretten truer ytringsfriheten.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3496449.ece «Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten»], Aftenposten 2. februar 2010</ref>

Historikeren Andreas Raaum mener at man i Norge de siste 20 årene har sett «en voldsom byråkratisering og en viss maktoverføring til administrasjonen» som har skapt en «maktbevisst og maktglad universitetsadministrasjon». Han mener saken skyldes at «ledelsen på Historisk institutt mangler raushet i sin personalbehandling: Det er nemlig fullt mulig å leve med en slik såkalt umulig person som Nedkvitne, en mann som gjør jobben sin i alle de sammenhenger som er viktige. Avskjedigelsen kan oppfattes som en overdrevet hevnaksjon.»<ref>Andreas Raaum. En arbeidsrettssak som alle taper. Agderposten 28.01.2010</ref>

Universitetshistoriker [[John Peter Collett]] mente at «Universitetet i Oslo har ingenting å være stolte av», og at det gjennom dommen, dersom den blir stående, er skapt en ny situasjon der «ledelsen har et maktmiddel de ikke har hatt før». Collett hevdet at «den akademiske friheten er skrevet inn i lovverket. Den kan i praksis ikke ha noen betydning dersom forskere ikke har beskyttelse mot makthaverne. Hvis den akademiske friheten ikke følges opp av ekstra jobbsikkerhet, er det vanskelig å forstå at den kan være reell».<ref>[http://universitas.no/nyhet/54433/nedkvitne-vil-ikke-anke/ «Nedkvitne vil ikke anke»], Universitas, 3. februar 2010</ref>

[[Jan Fridthjof Bernt]] mente at tingrettens dom kan sees som et bidrag til en nedbygging av det generelle stillingsvernet for professorer: «Inntil 1989 ble disse ansatt som embetsmenn, og kunne bare avsettes ved dom. Da den ordningen ble avviklet, ble det sagt at dette ikke skulle ha noe å si for selve stillingsvernet. Men dette har i alle fall ikke tingretten tatt inn over seg». Bernt mener at «dette er en sak om grunnleggende, viktige universitetsrettslige spørsmål, som bør avklares av Høyesterett». Bernt fremhever videre at «Universitetet er en arbeidsplass som er helt ulik andre arbeidsplasser. De vitenskapelige ansatte er i en selvstendig posisjon, og kan ikke instrueres så lenge de oppfyller sine forpliktelser når det gjelder forskning og undervisning. De skal først og fremst være lojale overfor sitt fag».<ref name="bernt">[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/02/bor-til-hoyesterett.html «– Bør til Høyesterett!»], Uniforum, 4. februar 2010</ref>

[[Morgenbladet]]s leder 12. februar 2010 beskrev tingrettsdommen som historisk, og kritiserte den for ikke å ha «noe blikk for universitetets tradisjon for å være et autonomt korrektiv til makten. Det kan være vanskelig for professorene å oppfatte seg selv som livegne (tjenestemenn), når de faktisk var embetsmenn helt frem til 1990.» Lederen støttet en anke av saken til høyere rettsinstans og oppfordret andre til å støtte Nedkvitne dersom Forskerforbundet ikke gjorde det.<ref>[http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER «Dommen må ankes»] {{Wayback|url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100212/OLEDER/702129932/-1/LEDER |date=20210803004425 }}, Morgenbladet 12. februar 2010</ref>

I et brev til Forskerforbundet krevde tidligere høyesterettsdommer [[Ketil Lund]], professor i arbeidsrett [[Henning Jakhelln]], stipendiat i ytringsfrihetsbeskyttelse [[Anine Kierulf]], professor [[Jan Fridthjof Bernt]] og professor [[Anne Robberstad]] at saken ble anket. De uttalte at tingrettsdommen er «uklar og ikke behandler spørsmålet om hva den akademiske ytringsfriheten innebærer». Henning Jakhelln mener at «dypest sett handler denne saken om både ytringsfrihet og akademisk frihet». Kierulf er bekymret for forskeres rettssikkerhet dersom dommen blir stående: «Universiteter og høyskoler vil ifølge denne dommen kunne avskjedige vitenskapelig ansatte uten at det blir adgang til å vurdere om inngrepet er rimelig».<ref>http://www.forskerforum.no/module_info/index2_forskerforum.php?level=2&xid=3966{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

[[Thomas Mathiesen]] mente at tingrettsdommen har «særs uheldige konsekvensar for universitetet som institusjon», men at Nedkvitne gjorde andre professorer en bjørnetjeneste ved å ta saken til retten.
<ref>http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1698</ref>

Arnt Maasø ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO mente i Klassekampen at saken ikke handler om ytringsfrihet og truet med å melde seg ut av Forskerforbundet dersom forbundet støtter anken av saken. Maasø mente at saken handler om «hvordan man kan klare å skape et godt arbeidsmiljø».<ref>{{kilde www|url=http://klassekampen.no/57202/article/item/null|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-02-18|arkivurl=https://web.archive.org/web/20100221010617/http://www.klassekampen.no/57202/article/item/null|arkivdato=2010-02-21|url-status=død}}</ref> Etter at Forskerforbundet vedtok å støtte anken meldte mellom 15 og 20 medlemmer, hovedsakelig ved HF-fakultetet ved UiO, seg ut av forbundet, og hevdet samtidig at forbundet ikke hjalp dem da de angivelig opplevet å bli trakassert av Nedkvitne tidligere.<ref>[http://www.aftenposten.no/kul_und/article3527285.ece «Akademikere forlater fagforbund», Aftenposten 19. februar 2010]</ref> Jusprofessor [[Olav Torvund]] skriver imidlertid at «det er vanskelig for en fagforening å ta standpunkt i en konflikt mellom medlemmer på samme arbeidssted. Å ta tak i arbeidsmiljøproblemer av den art som er utgangspunkt for denne ulykksalige saken er ledelsens ansvar, det er ikke først og fremst en oppgave for fagforeningen. Om noen har sviktet er det ledelsen på ulike nivåer». Torvund mener det er riktig av Forskerforbundet å støtte anken og at saken helst bør avgjøres av Høyesterett.<ref>http://blogg.torvund.net/2010/02/19/det-var-rett-av-forskerforbundet-a-støtte-nedkvitnes-anke/</ref>

[[Aftenposten]]s leder 21. februar 2010 hilste anken av saken velkommen, fordi saken «reiser utvilsomt viktige, prinsipielle spørsmål knyttet til akademisk frihet» og er «enestående».<ref>[http://www.aftenposten.no/meninger/leder/article3531380.ece Viktig anke. Leder i Aftenposten 21. februar 2010]</ref>

Nedkvitne-saken har blitt brukt som referanse i debatter: Etter at to ansatte ved [[Høgskolen i Oslo]], [[Rune Slagstad]] og [[Pål Veiden]], skrev til sammen tre kronikker i [[Aftenposten]] som var kritiske til forhold ved Høgskolen i Oslo, ble begge møtt med sterk kritikk fra administrasjonen ved høyskolen og Veiden ble innkalt til personalsamtale. Rune Slagstad sammenlignet denne reaksjonen med Nedkvitne-saken.<ref>{{Kilde www |url=http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-04 |arkiv-dato=2021-08-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210803015615/https://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100312/OAKTUELT/703129899 |url-status=yes }}</ref> Både saken ved Høgskolen i Oslo og Nedkvitne-saken førte til debatt om akademisk frihet og takhøyden for kritikk ved universiteter og høyskoler.<ref>http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/aamaas/article3562546.ece</ref>