Redigerer Nederlandsk (avsnitt)

==Staving==
I [[1804]] ble en avhandling om staving av nederlandske ord skrevet av [[Matthijs Siegenbeek]]. Dette ble til den første offisielle «ordboken» for det «nynederlandske» språket. Siegenbeek var professor i nederlandsk språk ved universitetet i Leiden fra 1796 til 1803. Stavemåtene han innførte ble bestridd av dikteren [[Willem Bilderdijk]], men til ingen nytte. Siegenbeeks staving ble brukt frem til Matthias de Vries og Lammert te Winkel ga ut sin «Woordenboek der Nederlandsche Taal» med ny staving i 1864/1883.

Siegenbeeks staving introduserte blant annet den typisk nederlandske bokstaven ''[[IJ (digraf)|ij]]'' som tidligere ble skrevet ''y'' (blij/bly). Stavingen som De Vries og Te Winkel innførte, ble [[Belgia]]s offisielle stavemåte i [[1864]], mens Nederland ikke fulgte etter før i [[1883]]. Denne rettskrivingen ble håndhevet frem til [[1934]]. Da ble den forenklet for skolene. Den nye rettskrivningen ble oppkalt etter ministeren for undervisning som innfrørte den, og er fremdeles kjent som «spelling-Marchant», eller «Marchants staving». Pamfletten ''Niet zóó, maar zó'' ble utgitt for å forklare hvordan de doble [[vokal]]ene ble byttet ut med enkle. ''Sch'' forsvant til fordel for en enkelt ''s'' (med unntak av i stedsnavn) og [[kasus]] ble fjernet fra det nederlandske språket (''ik zie den man'' (jeg ser mannen)). Denne rettskrivningen ble nesten uten endringer innført ved regjeringsvedtak i Belgia i [[1946]], og i 1947 fulgte Nederland etter. Den første utgaven av ordboken som er kjent som «Groene Boekje» (den lille grønne boken) kom i [[1954]].

Blant annet inneholdt den nyeste utgaven foretrukne stavemåter, noe som i en del tilfeller gjorde det uklart hva som var rett og hva som var galt. Disse foretrukne stavemåtene ble fjernet i 1995-utgaven av boken. En annen stor forandring som ble gjennomført i 1995 var innføringen av -e eller -en i sammensatte ord, slik at for eksempel ''pannekoek'' ble ''pannenkoek'' (pannekake).

Disse endringene førte til mange diskusjoner, der hovedargumentet mot dem var mangelen på logikk i reglene for når en -e eller -en skulle brukes i sammensatte ord. Videre fant kritikerne mange andre feil i ordboken, som blant annet ble publisert i tidsskriftet «Onze Taal». Hvert tiende år blir boken gitt ut i en ny og gjennomarbeidet utgave, slik får også moderne ord som ''[[webcam]]'' (1998), ''sms'en'' (sende [[sms]]) (1999) og ''googelen'' (søke ved hjelp av [[google]]) (2003) en plass i den. I den siste utgaven ble det først og fremst ryddet opp i unntak og tvilstilfeller i hvordan stavereglene skal brukes.

I august 2006 ble en alternativ ordbok utgitt, den såkalte «Witte boekje» (den lille hvite boken). Denne utgaven var et resultat av klagene på den «Groene Boekje». En del aviser, tidsskrift og andre media-bedrifter har kunngjort at de vil bruke den hvite boken, som griper tilbake til rettskrivningen før 1995. Blant disse er for eksempel avisene [[Volkskrant]], [[Trouw]] og [[NRC Handelsblad]], tidsskriftene [[Elsevier (tidsskrift)|Elsevier]] og [[Vrij Nederland]] samt [[Tekst-TV]] og [[Nederlandse Omroep Stichting|NOS]]. Rettskrivningen som er fastlagt i «Groene Boekje» er fastlagt som gjeldende form i grunnskolen og i offisielle (statlige) dokumenter.