Redigerer Naturhistorie (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:Compendium_of_Materia_Medica.png|miniatyr|En utgave av ''Bencao gangmu'' fra 1593.]]
Naturhistorien var i utgangspunktet statisk gjennom [[middelalderen]] i [[Europa]] – selv om den i den arabiske og [[Orienten|orientalske]] verden gikk i et mye raskere tempo. Fra [[1200-tallet]] ble arbeidet til Aristoteles ganske stivt tilpasset [[Kristendom|kristen]] filosofi, spesielt av [[Thomas Aquinas]], og dannet grunnlaget for [[naturlig teologi]]. Under [[renessansen]] vendte forskere (spesielt [[Plantelegemiddel|urtemedisinere]] og [[Humanisme|humanister]]) tilbake til direkte observasjon av planter og dyr for deres naturhistorie, og mange begynte å sette sammen store samlinger av [[Eksotisisme|eksotiske]] eksemplarer og uvanlige [[Monster|monstre]], ofte ganske uordnet, og mer preget av [[kuriosakabinett]] enn naturvitenskap, men gjenspeilte et oppriktig ønske om å dokumentere naturen.<ref>Lotzof, Kerry : [https://www.nhm.ac.uk/discover/walter-rothschild-a-curious-life.html «Walter Rothschild: a curious life»], ''Natural History Museum''</ref><ref>Lawrence, Natalie (13. desember 2018): [https://www.cambridge.org/core/books/worlds-of-natural-history/making-monsters/096A1D54C5564D3DF3D1407A00283A3B «6 - Making monsters»], Curry, Helen Anne, red.:
''Worlds of Natural History'', Cambridge University Press</ref>

[[Leonhart Fuchs]] på 1500-tallet var en av botanikkens tre grunnleggere, sammen med [[Otto Brunfels]] og [[Hieronymus Bock]]. Andre viktige bidragsytere til feltet var [[Valerius Cordus]], [[Konrad Gesner]] ([[Conrad_Gesner#Historiae_animalium|''Historiae animalium'']]), Frederik Ruysch og Gaspard Bauhin.<ref name="Timeline">[https://web.archive.org/web/20101231172609/http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History «Natural History Timeline»], ''HistoryofScience.com''. Arkivert fra [http://www.historyofscience.com/G2I/timeline/index.php?category=Natural+History originalen] den 31. desember 2010</ref> I Kina arbeidet legen og [[Farmakologi|farmakolog]] [[Li Shizhen]] på 1500-tallet under [[Ming-dynastiet]], kjent for å ha forfattet [[farmakopé]]en ''[[Bencao gangmu]]''. Han utviklet flere metoder for å klassifisere urtekomponenter og medisiner for behandling av ulike sykdommer.<ref> Dharmananda, Subhuti: [http://www.itmonline.org/arts/lishizhen.htm Li Shizhen. Scholar Worthy of Emulation], Institute for Traditional Medicine, Portland, Oregon</ref> Den raske økningen i antall kjente organismer førte til mange forsøk på å klassifisere og organisere arter i taksonomiske grupper, og kulminerte med systemet til den svenske naturforskeren Carl von Linné.<ref name="Timeline"/> Ved å gruppere levende ting i definerte [[hierarki]]er og gi dem individuelle navn skapte Linné orden som gjør det lettere å studere den tilsynelatende kaotiske verden i naturen. Linnés er mest kjent for systemet med å navngi og klassifisere planter og dyr – [[Carl_von_Linné#Den_binomiale_nomenklaturen|det binomiale systemet]] som fortsatt brukes i dag.<ref>[https://www.linnean.org/learning/who-was-linnaeus/career-and-legacy His career and legacy], ''The Linnean Society''</ref>