Redigerer Napoli (avsnitt)

===Middelalder===
Basil fra Bysants gjorde byen uavhengig av Konstantinopel og etablert et hertugdømme som varte fra 763 til 1139.<ref name="Faiella" /> Hertugen av Napoli, i utgangspunktet en bysantisk fyrske, erklærte i 763 Napoli uavhengig av Konstantinopel, etter at [[Eksarkatet Ravenna]] gikk i oppløsning i 751. Biskopene i Napoli begynte å forholde seg til Roma og ikke Konstantinopel, blant annet var liturgien romersk og prestene reiste på studier i Roma. Mange innbyggere behersket gresk og hadde greske navn, men kommuniserte i praksis på [[latin]]. På 800-tallet valgte Napoli sin egen hertug uten å rådføre seg med bysantinske styresmakter og hadde sine egne mynter. [[Langobardene]] ([[Hertugdømmet Benevento]]) hadde dominert det sørlige Italia fra slutten av 500-tallet og presset stadig mot Napolis grenser, og i denne situasjonen søkte Napoli beskyttelse hos [[Østromerriket|Bysants]].<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755}}<ref name="NG" />{{rp|27}}

Da Sicilia kom under arabisk kontroll omkring 830 søkte Napoli bistand fra arabiske leiesoldater. Napoli dro fordel av tiltagende uro og fragmentering på den italienske halvøyen på 800-tallet. Napoli hadde god kontakt med den arabiske verden hvor handelen økte. Flere kirker ble bygget i byen og eldre kirker ble utsmykket. Napoli var i praksis selvstyrt, men tilknyttet Konstantinopel blant annet ved at bysantinske manuskripter ble innført og oversatt. Eliten i Napoli var stolte av å beherske både gresk og latin. Athanasisus II (død 898), biskop og hertug av Napoli, var en fremstående leder i Napoli på 800-tallet. Athanasisus lovet først å kaste ut alle arabere fra byen, men viste seg å ha et enda bedre forhold til araberne enn forgjengeren og han ignorerte åpenlyst pavens [[ekskommunikasjon]]. På 900-tallet var [[Amalfi]] ikke lenger underlagt Napoli og dominerte handel med den arabiske verden. Konflikten mellom Capua/[[Benevento]] og [[Salerno]] ble avsluttet og disse områdene blomstret på bekostning av Napoli. Langobardene ga samtidig opp forsøket på å ta kontroll over Napoli. Konfliktene mellom de tyske keiserne [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] og [[Otto II av Det tysk-romerske rike|Otto II]] og det bysantiske riket om kontroll over Sør-Italia berørte i liten grad Napoli.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|755-756}}

Tidlig på 1000-tallet ble [[normannere|normanniske]] leiesoldater engasjert både av langobardene og av det bysantinske riket. Også Napoli engasjerte normanniske leiesoldater og hertugen ga den befestede byen Aversa i bytte mot militær bistand. Etter dette begynte normannere å kreve stadig mer land og innen 1080 hadde normannere tatt kontroll over Salerno, [[Calabria]] og [[Puglia]] (bare Napoli og Amalfi beholdt selvstendigheten). I 1130 fikk normannerkongen Roger II pavens støtte i sitt krav på hele Sør-Italia.<ref name="Kleinhenz" />{{rp|756}}

Året 1139 falt Napoli i normannernes hender da byen ble erobret av [[Roger II av Sicilia]], og byen ble en del av det da normanniske [[Kongedømmet Sicilia]].<ref name="Faiella" /> Kongene residerte på den tiden i [[Palermo]] eller [[Barletta]] i [[Puglia]]. [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] begynte å bruke Napoli som residens. I [[1266]] ble kongedømmet Sicilia av paven gitt til [[Karl I av Anjou]]. Karl tok med seg franske tjenestemenn til Napoli som da fikk en fransk biskop, franske dommere og andre franske tjenestemenn. Fransk språk ble brukt i kanselliet selv om latin fortsatt dominerte. Den franske arkitekten [[Pierre d'Angicourt]] ble engasjert på en del av Karls store byggearbeider. De tidlige angevinske borgene viser tydelig fransk innflytelse og alle ny kirker var i gotisk stil. Fransk språk etterlot få spor i Napolis språk. Etter tapet av Sicilia i [[Den sicilianske vesper]] (1285) begynte de angevinske kongene å styre fra Napoli med residens i Castel Nuovo. Krigen nådde Napoli-bukten i 1287, men berørte ikke selve byen Napoli. Pave [[Celestin V]] abdiserte i 1294 mens han var på besøk hos Karl II i Castel Nuovo.<ref>https://snl.no/Karl_av_Anjou</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=A Companion to Early Modern Naples|etternavn=Astartita|fornavn=Tommaso|utgiver=Brill|år=2013|isbn=|utgivelsessted=Leiden|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>{{rp|197}} <ref name="Kleinhenz" />{{rp|758}}