Redigerer Nahuatls ortografi (avsnitt)

==Cariochis transkripsjon==
I [[1645]] skrev [[jesuitt]]en [[Horacio Carochi]] en grammatikk for klassisk nahuatl.<ref>"Arte de la Lengua Mexicana con la Declaración de Todos sus Adverbios", utgitt i Mexico i 1645.</ref> For dette formålet utvikla han en ortografi, som var unik i den forstand at den markerte både vokallengden og det glottale stoppet (saltillo). Ortografien hans ble seinere brukt i arbeider og dokumenter av enkelte jesuitter, men fikk aldri sitt store gjennombrudd på grunn av at kong [[Karl II]] forbød bruken av indianske språk i sitt rike og den seinere utvisninga av jesuittene fra [[Ny-Spania]] i [[1767]].

Cariochis ortografi ble ytterligere modifisert av [[Michel Launey]] i hans grammatikk for klassisk nahuatl.<ref>Michel Launey. ''Introduction à la Langue et à la Littérature Aztèques.'' Paris, 1980.</ref><ref>Michel Launey. ''Introducción a la lengua y a la literatura Náhuatl.'' UNAM, México, 1992.</ref> Denne transkripsjonen viser vokallengden ved å legge til en [[makron]] over lange vokaler: <ā, ē, ī, ō>. Den viser også saltillo ved å markere den foregående vokalen med en grav aksent <à, ì, è, ò> hvis den forekkomer midt i et ord eller med en sirkumfleks aksent <â, î, ê, ô,> hvis den forekommer i slutten av et ord. Enkelte andre transkripsjoner skriver glottalt stopp som en <h>. Mange moderne varianter av nahuatl har imidlertid {{IPA|/h/}} som et fonem istedenfor den glottale plosiven. Historiske kilder, og også transkripsjoner av dagens lingvister, bruker ingen standardisert transkripsjon og markerer ikke vokallengde eller saltillo i det hele tatt. Det er imidlertid essensielt å markere begge deler for å gi en riktig beskrivelse av klassisk nahuatl.