Redigerer Nahuatl (avsnitt)

==Klassifisering==
Terminologien som brukes for å beskrive variantene av nahuatl er inkonsekvent. Ordet ''nahuatl'' kommer selv fra nahuatl, og stammer antakeligvis fra ordet ''nāwatlahtolli'' som betyr «klart språk». Språket ble tidligere kalt aztekisk fordi det ble snakka av aztekerne, som ikke kalte seg selv aztekere, men ''mexica''. Språket sitt kalte de ''mexicacopa''.<ref>Launey (1992), s. 116</ref> I dag brukes begrepet «aztekisk» sjeldent for de moderne variantene av språket, men det brukes av og til når man beskriver språket som en undergruppe av den uto-aztekiske familien (en gruppe som også ofte kalles «nahuisk»). «Generell aztekisk» brukes av noen lingvister for å referere til både de tidligere og de moderne variantene av nahuatl (som da ekskluderer [[pochutekisk]]).<ref>Se for eksempel Canger (1988)</ref>

Nahuatltalerne selv refererer ofte til språket sitt som enten ''mexicano''<ref>Hill og Hill (1986)</ref> eller et ord som er avledet fra ''mācehualli'', som betyr «vanlig». Et eksempel på det siste er tilfellet med nahuatl fra [[Tetelcingo]] i Morelos, hvor talerne kaller språket sitt for ''[[mösiehuali̲]]''.<ref>Tuggy (1979)</ref> [[Pipil]]-folket fra [[El Salvador]] kalte ikke språket sitt for ''pipil'', som de fleste lingvister gjør, men ''nawat''.<ref>Campbell (1985)</ref> Nahuaene fra Durango kaller språket sitt for ''mexicanero''.<ref>Canger (2001)</ref> Nahuatltalere fra Tehuantepec-eidet kaller språket for ''mela'tajtol'' («det rette språket»).<ref name="Wolgemuth 2002">Wolgemuth (2002)</ref> Enkelte samfunn bruker ''nawatl'' eller ''nawat'' som navn på språket sitt, selv om dette ser ut til å være en nylig innovasjon. Lingvister identifiserer ofte variantene av nahuatl ved å legge til navnet fra landsbyen eller området hvor varianten snakkes (for eksempel «Nahuatl fra Acaxochitlan»).<ref>Suárez (1983), s. 20</ref>

===Slektskap===
Nahuatl tilhører [[Uto-aztekiske språk|den uto-aztekiske språkfamilien]], som er en av de største og mest studerte språkfamiliene i Amerika. Nahuatl-variantene og det utdødde språket [[pochutekisk]] er de eneste medlemmene i den «aztekiske» eller «nahuiske» undergruppa av uto-aztekisk. Inndelingen av de ulike nahuiske dialektene eller språkene har vært diskusjonstema de siste femti årene.
* '''Uto-aztekisk''' ''5000 år siden''<sup>*</sup>
** '''Sjosjoneisk''' (eller '''nordlig uto-aztekisk''')
** '''Sonorisk'''<sup>**</sup>
** '''Aztekisk''' (eller '''nahuisk''') ''2000 år siden'' 
*** '''Pochutekisk''' †  ''Oaxaca-kysten''
*** '''Generell aztekisk''' (eller '''nahuatl''')
<small>
<sup>*</sup>Estimat gjort ved [[glottokronologi]]<br />
<sup>**</sup>Noen lingvister klassifiserer fremdeles aztekisk og sonorisk sammen i en egen gruppe (kalt enten «sonorisk», «meksikansk» eller «sørlig uto-aztekisk»). Det er imidlertid stadig mer som tyder på at likhetene mellom aztekisk og sonorisk skyldes nær kontakt, og ikke at de er nærmere beslekta med hverandre enn med sjosjoneisk.
</small>

===Dialekter===
{{Utdypende|Dialekter av nahuatl|seogså=Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl}}
Det finnes et stort antall varianter av nahuatl. Mange av variantene regnes ofte som egne språk, og har blant annet fått sine egne [[ISO 639|ISO-koder]]. Nahuatl blir imidlertid sett på og omtalt som ett språk utenfor forskningsmiljøet og i undervisningssammenheng, hvor alle variantene vanligvis kun blir regnet som [[dialekt]]er av ett og samme språk.<ref>Hernández (2008), s. 6-7</ref><ref>EEE de la Universidad Veracruzana (2005), s. 3-4</ref> Ettersom det er snakk om to [[dialektkontinuum]] uten klare grenser, kan nahuatl deles opp i et nesten uendelig antall varianter.<ref>Se blant annet [[Liste over ISO-koder for varianter av nahuatl]]</ref> Den første som delte inn nahuatl i dialektområder var lingvisten [[Juan Hasler]].<ref>EEE de la UV (2005), s. 3</ref> Inndelingen som brukes av de fleste i dag, er gjort av [[Yolanda Lastra]]<ref>EEE de la UV (2005), s. 3, se Lastra de Suárez (1986)</ref> Det ene store dialektområdet kaller hun ''[[Sentral nahuatl|sentrale dialekter]]'', og det andre kaller hun ''perifere dialekter''. De perifere dialektene deles igjen inn i tre underområder: ''[[Vestlig periferisk nahuatl|vestlig periferi]]'', ''[[Østlig periferisk nahuatl|østlig periferi]]'' og ''[[La Huasteca-nahuatl|la Huasteca]]''. Hypotesen går ut på at talerne av de perifere dialektene var de første nahuatltalerne som ankom Mesoamerika, og at disse derfor har bevart noen arkaiske trekk. Talerne av de sentrale dialektene ankom senere. En alternativ inndeling er gjort av [[Una Canger]]. Hun regner ikke la Huasteca-nahuatl som en egen gruppe, og klassifiserer disse variantene som varianter av sentral nahuatl.<ref>Canger (1988)</ref> Lastras detaljerte inndeling er følgende:<ref>Se Lastra de Suárez (1986)</ref>
* '''[[Sentral nahuatl|Sentral]]'''
** Kjerneområdet
** Puebla-Tlaxcala
** Xochiltepec-Huatlatlauca
** Sørøstlig Puebla
** Sentral Guerrero
** Sørlig Guerrero
* '''[[Vestlig periferisk nahuatl|Vestlig periferi]]'''
** Vestkysten
** Vestlige Estado de México
** Durango-Nayarit
* '''[[Østlig periferisk nahuatl|Østlig periferi]]'''
** Sierra de Puebla
** Istmus
** Pipil
* '''[[La Huasteca-nahuatl|La Huasteca]]'''

Mange varianter av nahuatl har dødd ut eller vil dø ut om kort tid. To av de mest kjente er [[klassisk nahuatl]], som ble snakket i det som i dag er [[Mexico by]] og områdene rundt, som inkluderer deler av [[México (delstat)|Estado de México]], [[Morelos]], [[Tlaxcala]] og [[Hidalgo]]; og nahuatl pipil, som ble snakket i den førkolombiske nasjonen [[Cuzcatlán]], som i dag er [[El Salvador]] og en del av [[Nicaragua]]. Det ble i 1987 registrert 20 talere av nahuatl pipil.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ppl |tittel=Ethnologue report for language code:ppl |utgiver=[[Ethnologue]] |språk=engelsk}}</ref>