Redigerer Nahmanides (avsnitt)

== Kommentarer på Tora ==
Nahmanides' kommentarer på [[Tora]] (de fem bøkene om [[Moses]]) var hans siste verk, og hans mest kjente. Det er hyppig sitert og gir alternative fortolkninger. Hans hensikt i å skrive den hadde tre motiver: (1) å tilfredsstille forstanden til de som studerer Loven og stimulere deres interesse ved en kritisk undersøkelse av teksten; (2) å rettferdiggjøre Guds veger og oppdage skjulte meninger i Skriftens ord, «for i Tora er det skjult hvert under og hver mysterium, og i hennes rikdommer er det forseglet hver visdoms skjønnhet»; (3) å lindre forstanden til studentene ved enkle forklaringer og milde ord når de leser utpekte seksjoner av ''Pentateuk'' (Tora) på [[Sabbat (jødisk)|sabbat]]ene og høytidsdager.

Hans kommentar om verdens skapelse beskriver en ekspanderende [[universet|univers]], og [[materie]] som dannes:

:''«På den korteste øyeblikk fulgte etter skapelsen at alt materie i universet var konsentrert på et meget lite sted, ikke større enn et sennepskorn. Materie på denne tiden var meget tynn, så uhåndgripelig at de ikke hadde virkelig substans. Det hadde derimot et potensial til å få økt substans og form og til å bli konkret materie. Fra den innledende konsentrasjon av denne uhåndgripelige substans i dens svært lille lokalisering, ekspanderte substansen, ekspanderte universet mens den så gjorde. Etter hvert som ekspansjonen utviklet seg, skjedde det en endring i substansen. Den opprinnelig tynne ikkematerielle substans tok de konkrete aspekter av materialet som vi kjenner det. Fra denne begynnende opptakt til skapelsen, fra denne eteriske tynne pseudosubstansen, alt det som har eksistert, eller noen gang vil eksistere, var, er, og vil bli dannet.»''<ref>Naḥmanides: ''Commentary on Torah, Genesis 1:1'', sitert i Schroeder, Gerald (1991): ''Genesis and the Big Bang: The Discovery of Harmony Between modern Science and the Bible'', Bantam. ISBN 0-553-35413-2. s. 65. Oversatt til norsk for anledningen.</ref>

Hans redegjørelse, avbrutt av [[Aggada|aggadiske]] og [[Mystikk|mystiske]] fortolkninger, er basert på omsorgsfylt [[filologi]] og selvstendig studie av Bibelen. Som i hans foregående verker, angrep han heftig greske filosofer, særlig [[Aristoteles]], og kritiserte hyppig Maimonides' bibelfortolkninger. Således siterte han Maimonides' fortolkning av [[Første Mosebok]] 18.8<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=GEN&chapter=18 Første Mosebok 18.8]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og hevdet med stor styrke at det er stridende med den åpenbare meningen i Bibelens ord og at det syndig å bare høre det. Mens Maimonides bestrebet seg på å redusere Bibelens mirakler til naturlige fenomener, uthevet Nahmanides dem og erklærte at «ingen mann kan dele vår lærer i Tora om han ikke tror det om alle være affærer, om de angår massene eller den enkelte, er mirakuløst kontrollert, og at ingenting kan bli tilskrevet naturen eller verdens orden.»

Nest etter å tro på mirakler Nahmanides plasserte han tre andre overbevisninger som er, i henhold til ham, den jødiske trosprinsipper: troen på skapelse ut av ingenting; Guds allvitenhet; og den guddommelige forsyn.