Redigerer NOU 2019: 18, Havbruksskatteutvalget (avsnitt)

== Endelig forslag fra regjeringen Støre til Stortinget ==
Statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og finansminister [[Trygve Slagsvold Vedum]] avholdt pressekonferansen den 28. mars 2023. På pressekonferansen la de frem Proposisjon 78 LS (2022-2023) Grunnrenteskatt på havbruk<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-78-ls-20222023/id2968438/|tittel=Prop. 78 LS (2022–2023)|besøksdato=2023-04-20|dato=2023-03-28|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>. I etterkant av høringen hadde de gjort spesielt to justeringer. Skattesatsen på grunnrenteskatten ble justert ned fra 40 % til 35% slik at det samlet ble 57 % skatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Forslaget om å innføre en Naturressursskatt til kommunesektoren ble droppet. Istedenfor ble Produksjonsavgiften foreslått doblet. Dette grepet førte til at vertskommunene for havbruk ville få en noe høyere andel av skatteinntektene. De foreslo et brutto bunnfradrag på 70 millioner kroner. Fratrukket selskapsskatt utgjør dette 54,6 millioner kroner, eller likt med det laveste av de to foreslåtte bunnfradragene i regjeringens opprinnelige forslag<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringens-forslag-om-grunnrenteskatt-pa-havbruk/id2968430/|tittel=Regjeringens pressemelding om forslag til grunnrenteskatt på havbruk|forfattere=Finansdepartementet|dato=2023-03-28|forlag=Finansdepartementet}}</ref>.

Havbruksnæringen og en rekke organisasjoner som NHO, Sjømat Norge og Sjømatbedriftene var misfornøyd med forslaget. De pekte på at det var gjort få og små endringer, og påpekte at modellen ikke var godt nok tilpasset havbruket. Deres budskap var at det var behov for å utrede flere modeller for beskatning<ref>{{Kilde www|url=https://www.nho.no/tema/skatter-og-avgifter/skuffende-om-grunnrenteskatt-pa-havbruk/|tittel=Grunnrenteskatt på havbruk: - Skuffende at regjeringen ikke har lyttet|besøksdato=2023-04-20|språk=no|verk=www.nho.no|arkiv-dato=2023-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230420140544/https://www.nho.no/tema/skatter-og-avgifter/skuffende-om-grunnrenteskatt-pa-havbruk/|url-status=yes}}</ref>. Det ble vist til at en økning av selskapsskatten for havbruksnæringen kunne være et alternativ. Videre til at det burde utredes en avgiftsmodell inspirert av den modellen som nyttiggjøres på laksenæringen på Færøyene. I tillegg påpekte de at det samlede skattetrykket ville bli for stort<ref>{{Kilde www|url=https://sjomatnorge.no/23-gode-grunner-til-a-avvise-regjeringens-lakseskatt/|tittel=Sjomatnorge.no23 gode grunner til å avvise Regjeringens lakseskatt|besøksdato=2023-04-20|dato=2023-04-14|fornavn=Henrik Wiedswang|etternavn=Horjen|språk=nb-NO|verk=Sjomatnorge.no}}</ref>.

Fra juridisk hold ble det påpekt at bunnfradraget kunne gi konkurransevridning, og at det dermed kunne være rettsstridig<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/skatt/grunnrenteskatt/oppdrett/den-foreslatte-lakseskatten-er-ulovlig/2-1-1381645|tittel=Debatt: Den foreslåtte lakseskatten er ulovlig|besøksdato=2023-04-20|dato=2022-12-31|fornavn=Bjørn|etternavn=Stordrange|fornavn2=Lennart|etternavn2=Garnes|verk=www.dn.no}}</ref>. Fagøkonomer mente at en produksjonsavgift ville være uheldig hvis selskapene får negativt resultat. Det ble påpekt at bunnfradraget ville gjøre skattemodellen mindre nøytral, og at det var uhensiktsmessig. Høyre var enige med næringen i at forslaget ikke var godt nok tilpasset havbruksnæringen, og at det derfor burde gjennomføres flere utredninger<ref>{{Kilde www|url=https://www.finansavisen.no/politikk/2023/03/25/7996688/hoyre-vil-lytte-til-laksenaeringen-gar-imot-grunnrenteskatt|tittel=Høyre vil lytte til laksenæringen – går imot grunnrenteskatt|besøksdato=2023-04-20|dato=2023-03-25|etternavn=Redaksjonen|språk=no|verk=www.finansavisen.no}}</ref>.