Redigerer Nøytron (avsnitt)

==Oppdagelse==

I [[1930]] fant [[Walther Bothe]] og H. Becker i [[Tyskland]] at hvis de meget energirike [[alfapartikkel|alfapartiklene]] som sendes ut fra [[polonium]] treffer enkelte av de lette grunnstoffene, særlig [[beryllium]], [[Bor (grunnstoff)|bor]] eller [[litium]], vil en form for uvanlig gjennomborende stråling oppstå. Til å begynne trodde en at dette var gammastråling, selv om den var mye mer gjennomborende enn noen kjent form for gammastråling, og tross at detaljene i eksperimentelle resultater ble svært vanskelige å tolke på dette grunnlaget. Det neste viktige bidraget ble rapportert i [[1932]] av [[Irène Joliot-Curie]] og [[Frédéric Joliot]] i [[Paris]]. De viste at hvis denne ukjente strålingen traff [[parafin]] eller en annen forbindelse som inneholdt hydrogen, ville det sendes ut protoner med meget høy energi. Dette var ikke i seg selv uoverensstemmende med antakelsen at det var gammastråling, men detaljerte kvantitative analyser av dataene ble vanskeligere å forene med en slik hypotese. 

Endelig, senere i 1932, utførte fysikeren [[James Chadwick]] i [[England]] en rekke eksperimenter som viste at gammastråling-hypotesen var utilstrekkelig. Han foreslo at den nye formen for stråling bestod av partikler uten ladning, og med noenlunde lik masse som protonet. Han gjennomførte en rekke eksperimenter som bekreftet denne teorien. Slike uladde partikler ble etterhvert kalt «nøytroner», tydeligvis fra den [[latinsk]]e stammen for ''neutral'' og den [[gresk språk|greske]] endelsen ''-on'' (slik som i ''elektron'' og ''proton'').