Redigerer Musikkteori (avsnitt)

===Harmoni===
[[Harmoni]] finnes når to eller flere toner klinger sammen. To toner i samklang kalles en dyad. Tre eller flere toner i samklang kalles en [[akkord (musikk)|akkord]]. I en skala er det visse tonetrinn som bestemmer akkordens egenskap og funksjon; i vestlig musikk er det tredje og syvende trinn i skalaen. Avstanden mellom [[grunntone]]n og tredje trinn avgjør om akkorden er en [[dur]]akkord eller en [[moll]]akkord, mens avstanden mellom grunntonen og syvende trinn bestemmer akkordens funksjon i en akkordrekke.

Melodier blir ofte skrevet i forhold til harmoniene som akkompagnerer dem, slik at det skapes vekslende konsonans og dissonans. Studiet av samklangene kalles [[harmonilære]]. 

====Satslære====
[[Satslære]] er et musikkteoretisk fag, hvor man lærer om en [[komposisjon (musikk)|komposisjon]]s sats, dvs. hvordan tonene i et musikkverk er satt sammen for å danne en helhet. Ved hjelp av ulike klangstablinger og lineære stemmeføringer etter ulike typer harmoniske progresjoner, får man forskjellige typer sats. Satslære er således et håndverk, som er viktig innen [[komposisjon (musikk)|komposisjon]] og [[arrangement]]. Klassisk satslære beskriver mange regler for hva som er "lov" og ikke i en komposisjon. Det å skrive en annenstemme til en melodi kalles å harmonisere, da man ut ifra noen spesielle prinsipper setter inn toner som lyder godt til den gitte melodi.

====Konsonans og dissonans====
En ''konsonans'' er en samklang, harmoni eller akkord som regnes å være stabil, i motsetning til ''dissonanser'', som regnes å være ustabile. En annen, mindre presis definisjon er «behagelige lyder» i motsetning til «ubehagelige lyder». De konsonante [[intervall]]ene deles i to: rene og store. De rene intervallene er [[prim (intervall)|prim]], [[oktav]], [[kvart ]] og [[kvint]]. De store intervallene er [[sekund (intervall)|sekund]], [[ters]], [[sekst]] og [[septim]]. Dissonante intervaller vil ha et behov for å gå over i mer konsonante intervaller, og kan slik bidra til å skape og utløse spenning i musikken. Med utgangspunkt i [[toneart]]en kan man beskrive hvilken plass tonene og klangene fyller i en komposisjon, en slik rolle kalles en [[diatonisk funksjon]]. Musikkteoretikere kan foreta en [[diatonisk funksjon|funksjonsharmonisk analyse]] for å finne den harmoniske dynamikken i musikkbildet.

*[[Kvintsirkel]]
*[[Kontrapunkt]]
**[[Koralharmonisering]]
*[[Septimakkord]]
*[[Stamtone]]
*[[Kadens]]