Redigerer Muntlig litteratur (avsnitt)

== Muntlig fortelling i våre dager ==
I dagens samfunn lever fortellinger mellom mennesker på arbeidsplasser, i pauserom, på kaféer og på kroer, kort sagt der folk samles. Mange av disse «vanlige» fortellerne trenger bare den riktige inspirasjonen for å komme i gang, slik de alltid har gjort. Fortellinger av dette slaget går «over bordet» i et lystig lag. På samme tid finner vi fortellere som har tatt [[scene]]n i bruk som teknisk virkemiddel. I våre dager er muntlig fortelling blitt et [[håndverk]] som kan studeres og tilegnes på høyskolenivå. [[Høgskolen i Oslo]] gir utdannelse i muntlig fortelling hvor studentene «får blant annet innblikk i hvordan du kan utvikle din evne til å kommunisere direkte med en gruppe tilhørere», noe en god forteller gjør intuitivt.

I Oslo arrangerer [https://www.fortellerfestivalen.no Stiftelsen Fortellerfestivalen] årlige festivaler som viser nasjonal og internasjonal muntlig fortellerkunst av høy kvalitet. Muntlig fortellerkunst defineres her som et bredt spekter av ulike muntlige uttrykk som har det til felles at de formidler/forteller en historie. Stiftelsen skal også ta et faglig ansvar for utvikling av fortelling som kunstnerisk uttrykk gjennom andre tiltak som veiledning, fagarrangementer og nettverksarbeid. 

Forfatterne [[Hilde Eskild]] og [[Benedicte Hambro]] har utgitt boken ''Snikk, snakk, snute – En praktisk bok om muntlig fortelling''. Den handler om å fortelle selv – om hvordan man tilegner seg en fortelling, husker den og forteller den.