Redigerer Mosvik (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Innherredsferja map.svg|350px|thumb|Kart over [[Innherredsferja]]s opprinnelige rutenett fra 1950–64 viser hvor kort avstand det er mellom [[Ytterøy]] og Mosvik. Før 1964 fantes det ikke vei mellom Kjerringvik i «gamle Mosvik» og [[Venneshamn]] i [[Framverran]], og sjøveien var eneste forbindelse. Da veien kom, ble ferjerutene lagt om.]]
[[File:Vinje kirke mosvik 1774.jpg|thumb|Vinje kirke ble revet i 1880-årene. {{byline|[[Gerhard Schøning]]|1774|type=Tegning:}}.]]
[[Fil:Jekt ved munkholmen wilse.jpg|thumb|[[Jekt]]bygging og [[jektefarten]] fra de skogrike bygdene i Mosvik og Verran til Trondheim med trelast og ved var av stor økonomisk betydning inntil jernbanen ([[Hell–Sunnanbanen]]) ble åpnet i 1902/1905, og utkonkurrerte båttransporten.{{byline|[[A.B. Wilse]]|1906}}]]
[[Fil:Saltvikhamn in mosvik.jpg|thumb|Saltvikhamn i sørøst var tidligere rutebåtanløp og handelssted. Flyfoto fra 1961]]
[[Fil:Venneshamn from Skarnsund.jpg|thumb|[[Venneshamn]] i nordøst hadde også rutebåtanløp, ferjeanløp, butikk og bank. <br />Venneshamn ligger i det gamle kjerneområdet for [[jekt]]bygging: «Fra Kvænnavika ved Skarnsundet til kirkestedet Vestvik var jektbruket og jektbyggingen en betydelig del av arbeidsliv og næringsgrunnlag langt tilbake til 1700-årene, og da spesielt i midten av 1800-årene. Langs stranda her ved Beitstadfjorden ble det bygd jekter på alle gårdene: Vennes, Grande, Følstad, Vestvik og Gipling helt fram til århundreskiftet.»<ref name="PV"/>]]
[[Fil:Skarnsundbrua.jpg|thumb|[[Skarnsundbrua]] som åpnet i 1991 utgjør trolig den største endringen i liv og virksomhet i Mosvik]]
[[Fil:Gjessing kvennavika 1936.jpg|thumb|[[Helleristningene i Kvennavika]] er Mosviks tusenårssted.{{byline|[[Gutorm Gjessing]]|1936|type=Tegning:}}]]
=== Inntil 1600 ===
[[Helleristningene i Kvennavika]] er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller [[kveite]], er den største samling [[bergkunst]] med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. ''«Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom [[yngre steinalder]]. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.»''<ref name="OHS">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1956 | forfatter = [[Ole H. Sæterås]] | artikkel = Mosvik | tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224038 | side = 518}}</ref> Ved utgangen av eldre jernalder fantes det ''«heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere».''<ref name="OS"/> Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.<ref name="OS"/>

Mosvik er første gang nevnt i ''[[Olav den helliges saga]]'' kapittel 39 i [[Heimskringla]], der det kort nevnes at [[Svein Jarl]] i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land.<ref>Mosbyggene har siden diskutert ''hvor'' dette kan ha skjedd; jfr Olav Langfjæran «Svein Jarls gjemmested». I: ''Årbok for Mosvik historielag : 1.årgang 1985/86'', med tillegg i etterfølgende årgang</ref> I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra [[Nidarholm kloster]] til Lynn i England. En [[busse]] var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge [[Ole Nordgaard]]s bok ''Stod i fortid og nutid''.<ref name=Nordgård>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Nordgaard]] (1862–1931) | utgivelsesår = 1920 | tittel = Stod i fortid og nutid | utgivelsessted = Trondhjem | forlag = Aktietrykkeriet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948091 | side =35 }}</ref>

I middelalderen skal Mosvik ha vært et [[skipreide]] innenfor ''Skøynafylket'' sammen med Ytterøy og fire skipreider i [[Skogn]], dette ifølge [[Aslak Bolts jordebok]].<ref name="OS">Olav Skevik. ''Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600''. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN 82-91316-28-7</ref> Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter [[Svartedauen]]; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520.<ref>Tallene omfatter både «gamle Mosvik» og Framverran</ref> Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.<ref name="OS"/>

Mosviks eldste kirke skal ha stått i grenda Markabygda nær [[Meltingvatnet]] på grensen mellom Mosvik, Leksvik og Verran. Det var en [[stavkirke]] av ukjent alder som ble revet på 1500-tallet, hvoretter materialene fra denne ble brukt til kirkene i Mosvik og Ytterøy.<ref name="GS">[[Gerhard Schøning]] ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven''. 1778. ({{bibsys-oria|pid=10081025x|tekst=ebok}}). Gjenutgitt 1910 og 1979. Om Mosvik: Bd 1; s 232-236. ISBN 82-519-0346-7</ref><ref name="SAS">Stein Arne Sæther (red.) ''Fosen, natur, kultur og mennesker''. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3</ref><ref>Spor etter kirkegården i Markabygda skal ha vært synlig i 1835, ifølge [[Oluf Rygh]]. ''[[Norske Gaardnavne|Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt]]''. 1903, som siterer [[Jens Edvard Kraft|Krafts]] ''Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge''; bd VI, s 96</ref> Mosviks neste kirke, som ble bygget ved Vinje bruk på 1500-tallet<ref>«Kirkens kor og lidt av skibet var ifølge besigtigelsen af 1664 opført 1652, medens den øvrige del var en gammel stavbygning, tækket med spaan og omgivet paa begge sider med svalgang». ''Årsberetning for [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring]]'' 1886; side 152.</ref>, ble revet i forbindelse med at den nye ble bygget i 1884. Den ble beskrevet av [[Gerhard Schøning]] i 1774: «''Kirken, som staar paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker.''»<ref name="GS"/> Det er bevart flere elementer av kirkeinventar fra middelalderen: {{ikkerød|Mosvikkrusifikset}} fra ca. 1225–50, en treskulptur av Maria med barnet fra samme periode og en skulptur av [[Erkeengelen Mikael|St Mikael]] med dragen fra før 1350. Alle disse tre eies av [[Vitenskapsmuseet]] i Trondheim, men kopier finnes i Mosvik kirke.<ref>[http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm inderoy-prestegjeld.no Interiørbilder fra Mosvik kirke] {{Wayback|url=http://www.inderoy-prestegjeld.no/mosvik_menighet/mosvik_kirke_interior.htm |date=20120324225234 }}</ref>

=== Fra 1600. Skog og jekter ===
:''Se også [[«Anna Karoline» (jekt)]]
[[Vinje bruk]] er den største gården i bygda, og sannsynligvis den eldste.<ref name="OHS"/> Den omtales i Aslak Bolts jordebok i 1432. Gården har gjennom tidene drevet [[sagbruk]], [[Vannmølle|mølle]], meieri og annen industri ved siden av jordbruk og skogbruk. På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim.<ref name="OHS"/> Produksjon av trelast og kippved for salg ved [[jektefarten]] i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av [[jekt]]ene og salg av jekter. På 1600-tallet ble det også drevet [[salt]]brenning fire steder i bygda.<ref name="OHS"/>

Utviklingen av sagbrukene på 1600-tallet skapte salg av trelast og økt transportbehov, og behovet for jekter vokste fram til en storhetstid på 1800-tallet, og bidro blant annet til framveksten av Steinkjer by med utgangspunkt i sagbrukene.<ref name="OL">''Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling''. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0. Se særlig Kjell Saxviks artikkel «Jektbruket i Innherred»</ref><ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1062 steinkjerleksikonet.no ''Jektfart'']</ref> Jektfart og jektebyggingen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet; og ''«ved hundreårsskiftet i 1800 var Inderøy og Verran de fremste jektbygdene og Verran og Mosvik var de bygder hvor det ble bygd flest fartøy.»''<ref name="OL"/> I femårsperioden 1856–60 ble det bygget 75 jekter i [[Inderøen fogderi]], hvorav 34 ble bygget i Ytterøy/Mosvik og Verran. ''«På Stor-Grande i Mosvik ble det i 1860–1890-årene bygd om lag 40 jekter, hvorav de fleste ble solgt til Nord-Norge.»''<ref name="OL"/> Jektevirksomheten omfattet både båter for salg, båter til bruk i egen fraktevirksomhet, og båter som ble solgt nærmest på impuls under vanlige frakteoppdrag, dersom det fantes en kjøper.

Virksomheten på Vinje bruk på 1800-tallet skapte etterspørsel etter arbeidskraft, og mange kom fra Gudbrandsdalen og bygde seg husmannsplasser i Mosvik. På 1800-tallet var det også stor [[Norsk emigrasjon til USA|utvandring til Amerika]], og fra 1860 til 1920 utvandret over 700 fra Mosvik og Framverran.<ref name="JN">Jorolf Nyborg. ''Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001''. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. ([https://mosvikhistorie.wordpress.com/boker-og-kalendre/ pdf])</ref>

=== 1837. Kommuneinndeling ===
Ved innføringen av [[formannskapslovene]] i 1837 var Mosvik en del av [[Ytterøy kommune|Ytterøen herad]]. Dette var i samsvar med den eksisterende inndelingen i kirkesogn, som er kjent tilbake til 1500-tallet.<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Slektsgransking/Hovedkilder/Kirkeboeker/Soknehistorikk/Nord-Troendelag arkivverket.no] «Prestegjeld og sokn i Nord-Trøndelag ». En presisering: Verran med Framverran tilhørte fra gammelt av Inderøy prestegjeld, og ble overført til Ytterøy prestegjeld i 1766.</ref>

I 1867 ble [[Mosvik og Verran|Mosviken og Verran]] herred skilt ut fra Ytterøen, og denne enheten eksisterte til 1901, da den ble delt i de to kommunene Mosvik og [[Verran kommune|Verran]].<ref name="DJ">Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref> Delingen i 1901 gikk gjennom den senere Mosvik kommune, slik at den nordlige delen mot [[Verrasundet]] og [[Framverran]] tilhørte Verran kommune. Verran kommune på sin side ble i 1964 slått sammen med [[Malm kommune]]. Etter etablering av veiforbindelse mellom [[Kjerringvik]] og Framverran ble området langs Verrasundet og Framverran overført til Mosvik i 1968.<ref name="DJ"/> Endringen var i tråd med den gjennomgående tenkningen ved [[kommunesammenslåing]]ene på 1960-tallet: overgang fra sjøveis kommunikasjon til veier. Ytterøy prestegjeld ble nedlagt i 1970. Ytterøy sokn ble da overført til Levanger prestegjeld og Mosvik sokn til Inderøy prestegjeld.

Inntil 1979 utgjorde Mosvik og Ytterøy ett lensmannsdistrikt.<ref name="SAS"/> Fra 1979 til 2011 hadde Mosvik felles lensmann med Leksvik. Fra 1924 utgjorde Mosvik og daværende Verran ett distriktslegeområde.<ref name="ES"/> Senere hadde Mosvik blant annet samarbeid med Leksvik om kommunelege.

=== Anno 1900 ===
Næringslivet i bygda anno 1900 har blitt analysert i jubileumsberetningen for Verran sparebank, med utgangspunkt i folketellingen for 1900:
:''Dette var ei tid da småindustri, gårdsmeierier og tømmerhandel hadde fått fotfeste i bygdene. De fleste arbeidet riktignok med blanding av håndverk, fiske, jord- og skogbruk. Dette var ei tid da landbruksvarene var blitt handelsvarer. Skogen ble hogd og solgt, og flere steder var det meierier, blant annet i [[Venneshamn]]. I folketellingen finner vi skreddere, skomakere, to bødtkere, sju bakere og bakersvenner, 6 handelsmenn og fire betjenter, en blikkenslager, smeder, murere, en møller, en sagbrukseier og en arbeider ved en potetmelfabrikk. Én person arbeidet med å legge telefonlinjer, mens en annen arbeidet ved jernbanen.<br />Størst betydning i distriktet vårt hadde likevel jektebygging og jektefart. I 1900 var det 32 personer som oppga «jekteskipper» og/eller «jekteier» som yrke, mens om lag 50 personer var jektmatros. I tillegg kommer andre yrker som hørte sjøfarten til: 3 båtbyggere, 3 bryggemenn og 3 fiskehandlere. Noen av skipperne var gårdeiere ved siden av, noen var «gårdmannssønn og jekteskipper» og så nok på jektefarten som en mellomspill inntil «han far» tok føderåd og junior kunne ta over gården. Bemerkelsesverdig nok var to av jekteskipperne husmenn.<ref name="PV">[[Per Vennes]]. ''Jubileumsberetning 1907-2007, Verran sparebank''. Utgitt av Grong sparebank, 2007. ISBN 978-82-303-0973-5</ref>

Jektefarten var imidlertid på nedtur omkring 1900. I 1905 ble [[jernbane]]n ført fram til Steinkjer / Sunnan, og med det var fjorden i ferd med å tape sin betydning som transportvei og ferdselsåre.

Det er mye folkeminne om rovdyr i Mosvik. Sist gang det ble skutt en bjørn i Mosvik var i 1907, men i 1917 ble det igjen vedtatt skuddpremie på ulv – uten resultat.<ref name="OHS"/><ref name="JN"/>

=== Mot nåtid – kraft og kommunikasjon ===
Vinje bruk etablerte et privat kraftverk i Mossa tidlig på 1900-tallet. Det ble nedlagt i 1923 da [[Follafoss kraftverk]] startet og kunne forsyne deler av Mosvik med strøm. [[Mosvik kraftverk]] ble bygget fra 1981 og kom i drift i 1984.

I 1900 ble det tatt i bruk en rikstelefonlinje mellom Mosvik og Leksvik, via Markabygd, med en sentral ved Vinjesjøen. Telefonlinja utover Åsbygda ble finansiert med basarer, i første rekke til Saltvikhamn. I 1912 ble linjen deretter utbygd til Skavlen, Trosed nedre og Slipet. Telefonen ble automatisert på midten av 1900-tallet, og Mosvik telefonsentral ble samtidig nedlagt.

Kommunen kjøpte sitt første administrasjonsbygg nær Vinjesjøen kai i 1924. Her var det lokaler for sykepleier, lege, folkebibliotek og kommunestyremøter.

Det gikk rutebåter langs Trondheimsfjorden fra 1850 til 1974,<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1067 steinkjerleksikonet.no ''Persontrafikk på indre Trondheimsfjord'']</ref> med anløp i Venneshamn, Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Saltvikhamn. De første rutebåtene var [[dampskip]], og området ble bl.a. trafikkert av dampskipene [[DS «Nidelven» (1850)|DS «Nidelven»]], [[DS «Erik Jarl» (1889)|DS «Erik Jarl»]] og [[DS Indherred]].

''Mosvigen'' poståpneri ble opprettet 1858, underlagt Trondhjem, med virksomhet fra 1. mars 1859. I 1859 ble posten til og fra bygda befordret med dampskipene [[DS «Nordcap»]], [[DS «Gler»]] og [[DS «Prinds Gustav»]]. I poststedsfortegnelsen fra 1889 var navneformen endret til ''Mosviken'', og den 1. oktober 1921 til ''Mosvik''. Poståpneriet fikk status som underpostkontor 1. november 1973, og postkontor C 10. desember 1976. Det ble nedlagt og erstattet av [[Post i butikk]] hos Coop Marked Mosvik i mars 2001.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=637357 Her blir det Post i Butikk], VG, 31. januar 2001.</ref>

Med etableringen av [[Innherredsferja]] i 1957 ble det mulig å frakte biler over fjorden. Bilvei mellom Mosvik og Leksvik ble åpnet omkring 1960, og i 1964 kom det vei mellom Kjerringvik og Venneshamn som knyttet Mosvik sammen med Framverran.<ref>M.O. Haugen: «Mosvik anno 1966 – et overgangsår». I: ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 185-194</ref> Omkring 1970 kom det bilvei mellom Meltingen og Verrabotn. Ideen om [[Skarnsundbrua]] oppsto i 1972, og byggingen av brua ble gjennomført av et eget aksjeselskap og finansiert med bompenger. Brua åpnet 19. desember 1991, og var nedbetalt i 2007.<ref>[[Arne Aasan]]. «Skarnsundbrua» I: ''Eynni idri – Inderøy'' 2011. Årbok utgitt av Inderøy museums- og historielag</ref>

=== Kommunesammenslåing 2010–2012 ===
Mosvik deltok i interkommunalt samarbeid gjennom [[Fosen|Fosen regionråd]] fra 1988 til 2010, og hadde også flere interkommunale tjenester med nabokommunene Leksvik og Inderøy: Legetjenesten har vært drevet i samarbeid med Leksvik; [[Pedagogisk-psykologisk tjeneste|PPT]] ble drevet i samarbeid med Leksvik og Inderøy; [[brannvesen]] i samarbeid med Inderøy og Steinkjer, og [[kulturskole]] i samarbeid med Inderøy. Samarbeidet i Fosen regionråd omfattet samfunnsutvikling, utviklingssamarbeid, hjemmeside og drift av indre tjenester: lønn, regnskap, skatteinnkreving og inkasso.

Kommunens ledelse vurderte at kommunen etterhvert ble for liten til å kunne tilby innbyggerne stabile og gode offentlige tjenester. Den 16. desember 2009 vedtok den å utrede sammenslåing med Inderøy.<ref>Mosvik kommune: [http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=10343 Historisk vedtak i Mosvik kommunestyre]{{død lenke|dato=mai 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, 16. desember 2009</ref> Motivene kan ha vært mange, men ét av dem var at ''«Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på [[Ørland]]et hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik».''<ref name="OT">[[Ole Tronstad]]. «Når to skal bli en» I: ''Inderøyningen''; 2.12.2011</ref> Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og ''«Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna».''<ref name="OT"/> I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.<ref>[http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=11034 mosvik.kommune.no: Folket sa ja til sammenslåing med Inderøy] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=11034 |date=20130601145835 }}</ref>

Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Et servicekontor for Mosvik blir liggende i Mosvik skole.<ref>[http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2662 mosvik.kommune.no: Utredning kommunesammenslåing] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?sitePageID=2662 |date=20100301141841 }}</ref> Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer.<ref name="Fellesnemda">Mosvik kommune: [http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=12371 "Flyndra" valgt som kommunevåpen for 1756 Inderøy] {{Wayback|url=http://www.mosvik.kommune.no/sitepageview.aspx?articleID=12371 |date=20110325014006 }}, Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik – Inderøy, 9. mars 2011</ref> Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: ''«Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på [[helleristningene i Kvennavika]], til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra»''.<ref name="OT"/><ref name="Fellesnemda"/><ref>Nye Inderøy: [http://img0.custompublish.com/getfile.php/1571890.1220.paqsrerpqf/Informasjon+april.pdf?return=www.nyeinderoy.no Kommunesammenslåingen - kommunevåpen og rammer for profilering avklart]</ref>