Redigerer Moss Jernverk (avsnitt)

=== Trekull ===

Verket var helt avhengig av trekull som bøndene rundt verket produserte i [[kullmile]]r. Ved utgangen av vinteren 1719–1720 hadde restansene på bøndenes levering av trekull nådd totalt 28&nbsp;000 lester. Forvalter Wendelboe anga at for årene 1709–1723 skulle det vært levert 70&nbsp;995 lester, mens faktisk leveranse var 37&nbsp;233 lester, altså en restanse på 33&nbsp;726 lester.<ref>''Moss Jernverk'', side 56</ref> De manglende leveransene skyldtes dels at skogen var uthogd, dels krigen, men også at bøndene var motvillige til å overholde leveringsplikten.<ref>''Moss Jernverk'', side 57–58</ref>

Mangelen på trekull fortsatte under Ancher & Wærn, selv om de betalte bedre enn andre verk og ga premier til dem som leverte mer enn pålagt kvantum. Den viktigste årsaken til dårlige leveranser var at kulldrift nesten alltid var mindre lønnsomt enn annen utnyttelse av skogen.<ref>''Moss Jernverk'', side 162</ref> Under Bernt Anker forsøkte verket å få myndighetenes tillatelser til repartering (et bestemt kvantum for hver gård). Det fikk han ikke gjennom, og det var tydelig at myndighetene ikke ønsket å gå for hardt på bøndene for å få dem til å overholde leveringsplikten.<ref group="note">«Bøndene anvendte ulovlige virkemidler for å vinne fram i kampen om å få redusert byrden som pliktleveranser av kull innebar, men vi ser at myndighetene langt på vei aksepterte slike virkemidler som ulovlige allmuesamlinger, bruk av budstikke og leveringsnekt. Dette skyldtes ikke sympati, men resignasjon og maktesløshet overfor bøndene, som hadde mektige allierte i godseiere og trelasthandlere. For forakten for bøndene er lett å spore hos embetsmennene. Samtidig ser vi at Moss jernverk reagerte sterkt på myndighetenes unnfallenhet. Med andre ord var bøndenes ulovlige virkemidler omstridte.» Fra «Opprør eller legitim politisk praksis?»</ref> For hele tidsrommet 1750–1808 mottok verket i gjennomsnitt 6&nbsp;000 lester trekull, mens behovet ved full drift var over det dobbelte.<ref group="note">«Dette kunne på langt nær dekke behovet, som ble anslått til 16&nbsp;337 lester ved full drift, fordelt således: Til hver masovn 4&nbsp;320 lester pluss 10 % svinn eller undermål, til hver av de to stangjernshammere 2&nbsp;916 lester og til rostning etc. 1&nbsp;000 lester.», fra ''Moss Jernverk'', side 164</ref> Det meste av trekullet ble brent og levert av bøndene på vinteren, hver transport tok kun en lest, så det ble mange turer før alt var levert.<ref>''Moss Jernverk'', side 165–166</ref>