Redigerer Monaco (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
[[Fil:UNESCO Headquarters, Paris on 3 May 2010, H.S.H. Prince Albert II of Monaco, participated in the 5th Global Conference on Oceans, Coasts and Islands.jpg|mini|Monaco er et konstitusjonelt monarki der fyrsten har betydelig makt. Fyrst [[Albert II av Monaco|Albert II]] overtok som fyrste i 2005.]]
=== Politisk system ===
Monaco er et suverent fyrstedømme og [[konstitusjonelt monarki]]. Fyrsten har hånd om den [[utøvende makt]]. Det finnes en [[Parlament|folkevalgt forsamling]], [[Nasjonalrådet (Monaco)|Nasjonalrådet]]. Monacos første grunnlov stammer fra 1911. En ny grunnlov ble innført i 1962, og med revisjon av 2002, er den gjeldende. Grunnloven kan bare endres av fyrsten og Nasjonalrådet i fellesskap.<ref>Georges Grinda: ''The Principality of Monaco. State, International Status, Institutions'', 2. utgave, Haag: T.M.C. Asser, 2010, s. 63–65.</ref>

=== Statsoverhode og regjering ===
Fyrsten er statsoverhode. Monaco er et monarki der fyrsteverdigheten er arvelig innen [[Huset Grimaldi|Grimaldi-familien]]. Fra 2005 har også kvinner arverett til tronen.

Fyrsten er ansvarlig for den utøvende makt og statsministeren og regjeringen står ansvarlig overfor fyrsten.<ref>Philip Stöver: «Monaco», i Dieter Nohlen og Philip Stöver (red.): ''Elections in Europe: A Data Handbook'', Baden-Baden: Nomos, 2010, s. 1351.</ref><ref>Grinda 2010, s. 92.</ref> Nasjonalrådet har ingen rolle i regjeringsdannelsen, valg av statsminister eller statsråder og utøver heller ikke kontroll med regjeringen. Regjeringen består av seks medlemmer, som alle utpekes av fyrsten.<ref>[https://www.gouv.mc/Gouvernement-et-Institutions/Le-Gouvernement «Le Gouvernement»], Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.</ref>

Statsministeren og innenriksministeren har tradisjonelt vært franskmenn. Fram til 2005 valgte fyrsten statsminister blant tre kandidater av franske statstjenestemenn presentert av Frankrike. Deretter har det vært mulig også å utnevne en monegasker som statsminister.<ref>Stöver 2010, s. 1351.</ref> Etter dette er likevel tradisjonen med å utnevne franske embetsmenn fulgt.

==== Kronrådet ====
Kronrådet, Le Conseil de la Couronne, er en rådgivende forsamling utnevnt av fyrsten for en periode på tre år.<ref>Grinda 2010, s. 77–79.</ref> Rådets sju medlemmer må være monegaskiske statsborgere. Fyrsten velger selv rådspresidenten og tre vanlige medlemmer, de tre øvrige nomineres av Nasjonalrådet blant personer som ikke selv er valgt til Nasjonalrådet. Statsministeren og andre regjeringsmedlemmer kan ikke være medlemmer av Kronrådet.

Kronrådet møtes minst to ganger i året. Fyrsten må rådføre seg med Kronrådet i saker som gjelder internasjonale traktater, oppløsning av Nasjonalrådet, benådning og amnesti, samt søknader om statsborgerskap. Rådets oppfatning er ikke bindende for fyrsten, som også kan rådføre seg med Kronrådet i andre saker som gjelder staten.<ref>[https://www.gouv.mc/Gouvernement-et-Institutions/Les-Institutions/Les-Assemblees-et-Corps-Constitues/Le-Conseil-de-la-Couronne «Le Conseil de la Couronne»], Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.</ref>

Kronrådet, for anledningen ledet av statsministeren, har rett til å avgjøre om fyrsten ikke lenger er i stand til å utøve sine fullmakter, så fremt disse ikke allerede er delegert til arveprinsen.<ref>Grinda 2010, s. 78.</ref>

==== Statsrådet ====
Statsrådet (Le Conseil d'État) gir uttalelser i lovsaker og kan rådføres av fyrsten i enhver annen sak.<ref>Grinda 2010, s. 79 og 97.</ref> Dette rådet består av tolv medlemmer utnevnt av fyrsten i samråd med statsministeren og justisministeren, som også er rådsleder.<ref>[https://www.gouv.mc/Gouvernement-et-Institutions/Les-Institutions/Les-Assemblees-et-Corps-Constitues/Le-Conseil-d-Etat «Le Conseil d'État»], Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.</ref>

=== Parlamentet ===
[[Fil:Conseil national.svg|mini|Nasjonalrådet, Conseil national, er landets folkevalgte forsamling]]
Etter grunnloven deler fyrsten sin makt med [[Nasjonalrådet (Monaco)|Nasjonalrådet]], Conseil national. Nasjonalrådet er Monacos folkevalgte organ. Det består av 24 representanter valgt for fem år. Antallet representanter ble økt fra 18 til 24 i 2003.<ref>«Conditions de vie et société», ''Monaco en Chiffres 2020'', s. 124.</ref> Fyrsten kan, etter å ha rådført seg med Kronrådet, oppløse Nasjonalrådet og skrive ut [[Oppløsningsrett|nyvalg]].<ref>Stöver 2010, s. 1351.</ref> Nasjonalrådet har lovgivingsmakt og vedtar statsbudsjett. Det har medinnflytelse på innvilgelse av statsborgerskap. I lovsaker ligger [[Initiativrett|initiativretten]] hos fyrsten som gjennom regjeringen fremmer lovforslag for Nasjonalrådet.<ref>Grinda 2010, s. 93.</ref><ref>[https://www.gouv.mc/Gouvernement-et-Institutions/Les-Institutions/Le-Pouvoir-Executif «Le Pouvoir Exécutif»], Gouvernement Princier de Monaco. Lest 4. september 2020.</ref>

16 av 24 representanter i Nasjonalrådet velges i flertallsvalg der kandidatene som får [[Flertallsvalg|flest stemmer]] er valgt. De resterende 8 velges i [[forholdstallsvalg]]. Partier og allianser kan stille valgliste, men velgerne står fritt til å stemme på kandidater på tvers av listene ([[panachage]]). Monegaskiske statsborgere over 18 år har stemmerett.<ref>Stöver 2010, s. 1355.</ref> Valgbare er statsborgere med stemmerett over 25 år. Ved nasjonalrådsvalget i 2019 var antallet stemmeberettigete 7245.<ref>[https://www.imsee.mc/content/download/479745/5477745/file/Monaco%20en%20Chiffres%202020%20-%205.%20Conditions%20de%20vie%20et%20soci%C3%A9t%C3%A9.pdf «Conditions de vie et société»], Monaco en Chiffres 2020, Institut Monégasque de la Statistique et des Études Économiques, s. 124.</ref> Valgdeltakelsen lå i 2003 på 79,7 % og har siden gått ned. I 2018 var valgdeltakelsen 70,4 %.

Kvinner fikk stemmerett og rett til å stille til valg i 1962.<ref>[https://womensuffrage.org/?page_id=69 «Timeline»] {{Wayback|url=https://womensuffrage.org/?page_id=69 |date=20200626003616 }}, Women Suffrage and Beyond, University of British Columbia. Lest 4. september 2020.</ref> Nasjonalrådsvalget i 2018 resulterte i en kvinneandel på 33,3 %.<ref>[http://archive.ipu.org/parline-e/reports/2217.htm Monaco. Conseil national (National Council)], PARLINE database on national parliaments, Den interparlamentariske union. Lest 4. September 2020.</ref>

=== Politiske partier ===
[[Fil:Monaco, administrative divisions - colored.svg|mini|Administrativ inndeling.]]
Partiene har historisk spilt liten rolle.<ref>Stöver 2010, s. 1352.</ref> Partisystemet har vært ustabilt og preget av skiftende partidannelser og allianser. [[Union Nationale et Démocratique]] (UND), grunnlagt i 1962, var etter etableringen lenge et dominerende parti som vant alle eller nesten alle setene i Nasjonalrådet fram til og med valget i 1998. Ved valget i 2003 ble UNDs dominans brutt. Tre partier gikk da sammen i koalisjonen [[Union pour Monaco]] (UPM). Koalisjonen UPM vant 21 av 24 seter i valget i 2003 og igjen i 2008. I 2013 fikk koalisjonen [[Horizon Monaco]] 20 av 24 representanter, mens valget i 2018 ga Priorité Monaco / Primo! 21 av 24 representanter. Til tross for skiftende valgvinnere, er det liten forskjell politisk mellom partiene og alliansene.

=== Administrativ inndeling ===
Kommunen Monaco dekker hele territoriet og blir styrt av kommunestyret med 15 valgte representanter ledet av [[borgermester]]en.

Fra 2013 er Monaco inndelt i to vernede bydeler, Monaco-Ville og Sainte-Dévote, og sju vanlige bydeler: La Condamine, Fontvieille, Jardin Exotique, Larvotto, Les Moneghetti, Monte-Carlo og La Rousse.<ref>{{Kilde www|url=https://journaldemonaco.gouv.mc/en/Journaux/2013/Journal-8142/Ordonnance-Souveraine-n-4.481-du-13-septembre-2013-modifiant-les-dispositions-de-l-ordonnance-souveraine-n-3.647-du-9-septembre-1966-concernant-l-Urbanisme-la-Construction-et-la-Voirie-modifiee|tittel=Ordonnance Souveraine n° 4.481 du 13 septembre 2013 modifiant les dispositions de l’ordonnance souveraine n° 3.647 du 9 septembre 1966 concernant l’Urbanisme, la Construction et la Voirie, modifiée|besøksdato=2020-07-22|forfattere=|dato=2013-10-11|verk=Journal de Monaco|forlag=|sitat=}}</ref>