Redigerer Molotov–Ribbentrop-pakten (avsnitt)

== Utvikling etter oppdelingen av Polen ==
[[Fil:Armia Czerwona, Wehrmacht 22.09.1939 wspólna parada.jpg|mini|260px|«Pansergeneralen» [[Heinz Guderian]] (i midten) under en felles tysk/sovjetisk seiersparade i [[Brest (Hviterussland)|Brest]] i [[23. september]] [[1939]].]]
[[File:A-German-soldier-passing-by-a-sign-saying-Demarkationslinie-1-391852536679.jpg|thumb|Tysk soldat ved skilt for delelinjen.]]
Begge parter var oppriktige i sin forpliktelse til avtalen, og forholdet mellom landene var i tiden like etter svært godt. Mange konferanser og seremonier ble holdt sammen, og landene var de facto allierte. Stalin skal t.o.m ha uttalt: «Sovjetunionen vil ikke tillate at Tyskland blir kvalt».

[[Jul]]en 1939 sendte Hitler telegram til Stalin: «De beste ønsker for Deres personlige velbefinnende, samt for en lykkelig fremtid for folket i den vennligsinnede Sovjetunionen.» Stalin svarte: «Vennskapet mellom Tyskland og Sovjetunionen, bekreftet i [[blod]], har all mulig grunn til å forbli evig og fast.»<ref>William L. Shirer: ''Berlindagbog'' (s. 171)</ref>

Avtalen og tilliten begynte snart å svekkes, da ''[[status quo]]'' ble brutt av spesielt to hendelser:
* [[Vinterkrigen]] (Sovjetunionens angrep på Finland) i 1939-40 viste hvor dårlig det stod til militært med Sovjetunionen. Hitler begynte etter dette å igjen vurdere å angripe Sovjetunionen.{{tr|Viktig opplysning, bør belegges/utdypes}}
* Tysklands suksess i [[slaget om Frankrike]] våren 1940. Stalin hadde regnet med Tyskland ville forbli kun i Sentral-Europa (som avtalen ga til dem), og ville måtte kjempe lenge mot vestmaktene. I stedet hadde Hitler erobret store deler av Vest-Europa ([[Benelux]]-landene og Frankrike) og hadde kontroll over store deler av Nord-Europa (Danmark og Norge, sterkt diplomatisk press på Sverige) allerede i juni 1940. Hitler hadde nå hele Vestfronten fri, siden de allierte styrkene var isolert på den andre siden av Den engelske kanal.<ref name="Hobson2015_441–442"/>

Stalin la nå mer vinn på å stå på god fot med Hitler, økte råvareforsyningene og hjalp tyskerne ytterligere militært. Men forholdet ble stadig dårligere, og pakten ble brutt i juni 1941 da Tyskland angrep Sovjetunionen i [[operasjon Barbarossa]]. Stalin skal ha blitt sjokkert, siden han trodde dette aldri ville skje. Han hadde sett for seg et oppgjør mellom de kapitalistiske statene.<ref name="Hobson2015_441–442"/> Sovjetunionen allierte seg da med statene som var i krig med Tyskland.

[[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] ble så den største krigsskueplassen i historien, og er kjent for sine grusomheter og massive ødeleggelser, utført av begge de stridende partene.