Redigerer Moirer (avsnitt)

== Mytologi ==
[[Fil:Sarcophagus Prometheus Louvre Ma339.jpg|thumb|350px|Dødens realitet: [[Prometheus]] skaper mennesket. Klotho og Lakesis i tillegg til [[Poseidon]] (med sin trefork), og antageligvis også Atropos sammen med [[Artemis]] (med halvmånen). Romersk sarkofag, [[Louvre]].]]
Moirene ble beskrevet i kunsten som stygge, gamle kvinner, tidvis gebrekkelige. De var strenge og ubøyelige. Klotho bar en spindel eller en bokrull (skjebnens bok), Lakesis en stav som hun pekte mot et [[horoskop]] på en [[globus]], og Atropos (Aisa) bar en bokrull, en vokstavle, et [[solur]], et par vekter, og et skjæreredskap. I andre tider ble de tre framstilt med staver eller [[Septer|septre]], symboler på overherredømme, og tidvis også med kroner. Ved fødselen til hvert eneste menneske opptrådte de med spinningen, målingen og klippingen av livets tråd.<ref name="Theoi.Moirai">[http://www.theoi.com/Daimon/Moirai.html «Moirai»], ''Theoi Project''</ref>

[[Fil:Lachesis (Washington, DC).jpg|thumb|left|Relieff av Lakesis. Basen av en lampstand foran den amerikanske høyesterett i [[Washington, D.C.]].]]
Moirene var antatt å dukke opp tre netter etter at et barn var født for å bestemme dets livsløp, slik som i fortellingen om sagnhelten [[Meleagros]] hvor en trekubbe ble tatt fra familiens ildsted og bevart av hans mor for å forlenge hans liv etter moirene hadde sagt at hans liv ville ebbe ut når trekubben hadde brent opp.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']], 1.65.</ref> Bruce Karl Braswell fra lesningen i leksikonet til [[Hesykhios fra Alexandria]] assosierte opptreden til moirene til familiens ildsted på den sjuende dagen ved den antikke greske skikken med å vente sju dager etter fødselen for å ta beslutningen om å akseptere barnet til familien og gi det et navn, fastsatt med et ritual ved gruen.<ref>Braswell, Bruce Karl (1991): «Meleager and the Moirai: A Note on Ps.-Apollodorus 1. 65». ''Hermes'' '''119''' (4): 488–489. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4476850 4476850].</ref> I [[Sparta]] sto tempelet for moirene i nærheten av den kommunale ildstedet til [[polis]], slik [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] observerte.<ref>Pausanias, 3.11. 10-11.</ref>

Som gudinner for fødselen som forutså lagnaden til den nyfødte, var [[Eileithyia]], den gamle [[Minoisk kultur|minoiske]] gudinne for fødsel og gudommelig jordmor, deres ledsager. Pausanias nevner en gammel rolle for Eileythia som «den dyktige spinner», noe som knytter også henne til skjebnen.<ref>Pausanias, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+8.21.3&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 8.21.3]</ref> Deres opptreden indikerer at den greske tilknytningen til gruen var forbundet med den greske legemlige kult som var vesentlig som en religiøs aktivitet.<ref>Pindaros: ''Nemean'' VII 1-4</ref>

Moirene var knyttet til de forferdelige [[Ktoniske guder|ktoniske]] gudinnene [[Erinnyere|erinnerne]] som påførte den rette straff for onde handlinger, og med dem styrte skjebnen i samsvar med nødvendigheten. Som dødsgudinner opptrådte de sammen med dødsdaimonene [[Kerere|kererne]] og de infernalske erinnerne.<ref name="Theoi.Moirai" />

I tidligere tider var de representert av kun noen få — kanskje bare en eneste — individuelle gudinner. Homers ''Iliaden'' (XXIV, 209) snakker generelt om Moira, som spinner livets tråd for menneskene ved deres fødsel; hun er ''Moira Krataia'' «mektige lagnad» (xvi.334) eller det er flere moirer (xxiv.49). I ''Odysseen'' (VII, 197) er det en referanse til ''Klôthes'', eller spinnerskene. Ved Delfi ble kun skjebnefigurene Fødsel og Død beæret.<ref>Kerenyi (1951), s. 32.</ref> I [[Athen]] ble [[Afrodite]], som hadde en tidligere før-olympisk eksistens, kalt for ''Afrodite Urania'' («guddommelig» eller «åndelig») som «den eldste av skjebnene», i henhold til Pausanias.<ref>Pausanias, x.24.4.</ref>

En del greske mytografer hevdet at moirene var døtre av Zevs med Themis som mor, noe også Hesiod hevdet i et avsnitt.<ref>Hesiod: ''Theogonien'', 904.</ref> I de eldre myter er de døtre av opphavlige vesener som [[Nyx]] («Natten») i ''Theogonien'', eller Ananke («nødvendighet») i [[Orfisme|orfisk]] kosmogoni. Enten de fikk en far eller ikke var moirene en hentydning til hvor langt greske mytografer var villig til å gå for å modifisere gamle myter tilpasset en patriarkalske orden,<ref>Ruck and Staples (1994), s. 57. Sitat: «Zeus obviously had to assimilate this spinning Goddess, and he made them into his daughters, too, although not by all accounts, for even he was bound ultimately by Fate».</ref> Påstandene om slike fedre var uansett ikke akseptable for [[Aiskhylos]], [[Herodot]]os, eller [[Platon]].

Til tross for deres forbudte omdømme, kunne moirene bli blidgjort som gudinner. Nygifte bruder i [[Athen]] tilbød dem lokker av sitt hår, og kvinner sverget hellige eder til deres navn. De kan ha hatt en opprinnelse som fødselsgudinner og kun senere fått deres omdømme som representanter for skjebnen og menneskenes livsløp.

Mens moirene ble fryktet av selv de veldige [[De tolv olympiske guder|olympiske gudene]], selv Zevs, kunne de bli beseiret i krig, noe ble vist i ''gigantomakhia'', kampen mellom [[Giganter|gigantene]] og en kombinert styrke av de olympiske gudene, moirene og [[Herakles]]. Selv om moirene kunne drepe gigantene Agrios og Thoon ved å klubbe dem hjel med sin bronseklubber, hadde et [[profeti]] gitt seier til gigantene om ikke Herakles kjempet sammen med de olympiske gudene.<ref>[http://www.theoi.com/Gigante/Gigantes.html «Gigantes»], ''Theoi Project''</ref>