Redigerer Mime (mytologi) (avsnitt)

== Kildelitteratur om Mime ==

Mime er ikke mye omtalt i den norrøne mytologiens kildeskrifter. De viktigste stedene han omtales er i [[Voluspå]] i Den eldre Edda (Den poetiske Edda) og i Snorres Ynglingesaga.

=== Voluspå ===
Mimes visdom skyldes at han drikker av denne kunnskapens brønn hver dag av hornet [[Gjallarhorn]]. Gjallarhorn nevnes også som det hornet guden [[Heimdall]] blåser i for å varsle verdens undergang – ragnarokk. Odin har også fått drikke av Mimes brønn, men for å få lov til det måtte han først sette det ene øyet sitt i pant. Han er siden alltid omtalt som den enøyde.

:''Alt veit eg, Odin,''
:''kvar du auga hev løynt''
:''i den mæte''
:''Mimesbrunnen.''
:''Mjød drikk Mime''
:''morgon kvar ein''
:''av Valfaders pant.''
:''Veit de nok, eller kva?''<ref>Voluspå, vers 29, til nynorsk av [[Ivar Mortensson-Egnund]]</ref>

Mime nevnes også mot slutten av Voluspå når Odin rir til Mimesbrønnen og spør Mime til råds når Ragnarok begynner.

:''Høgt blæs Heimdall,''
:''set horn til vers,''
:''mæler Odin''
:''med Mimes hovud''<ref>Voluspå, vers 46, til nynorsk av Ivar Mortensson-Egnund</ref>

Begge disse omtaler av Mime gjenfinnes også i Snorre Sturlassons [[Gylfaginning]].<ref>Snorre Sturlasson: [[Den yngre Edda]], kapitlene om Asken Yggdrasil og Ragnarok.</ref>

=== Ynglingesagaen og krigen mellom æser og vaner ===
Mime ble sendt av æsene som gissel til [[vaner|vanene]] sammen med guden Høne etter vanekrigen. Snorre skriver om dette i [[Ynglingesagaen]]: ''«Odin for med en hær mot vanene; men de sto seg godt mot ham og verget landet sitt; det skiftet med seier for dem, de herjet landet for hverandre og gjorde skade. Da begge parter ble lei dette, stevnte de hverandre til forlik, og ga hverandre gisler. Vanene ga sine gjeveste menn, det var Njord den rike og sønnen hans, Frøy; æsene ga derimot en mann som het Høne, og sa at han høvde så godt til å være høvding, han var stor og en meget vakker mann; med ham sendte æsene en som het Mime, en merkelig klok mann, og vanene ga derimot den viseste mann i sin flokk, han het Kvase. Da Høne kom til Vanaheim, ble han straks gjort til høvding; Mime gav ham råd i alt. Om Høne var på ting eller stevner og Mime ikke var med ham, og det kom vanskelige saker opp, svarte han alltid det samme: «De andre får rå». Da gikk det opp for vanene at æsene nok hadde sveket dem i mannebyttet. Så tok de Mime og hogg hodet av ham og sendte det til æsene. Odin tok hodet og smurte det med urter slik at det ikke kunne råtne, kvad så galdrer over det og ga det slik kraft at det talte med ham og sa ham mange skjulte ting.»''<ref>Snorre Sturlasson: Ynglingesoga, kap. 4</ref>

=== Sigerdrivemål ===

[[Sigerdrivemål]] er et av heltediktene i [[Den eldre Edda]]. Her hevdes det at Mime ikke bare har stor visdom, men også er [[runer|runekyndig]]. Det gjentas også at det bare var Mimes hode som levde videre:

:''På berget stod han''
:''med Brimes sverd''
:''på hovud hjelm kvilde;''
:''då Mims hovud''
:''mælte vise ord''
:''og sagde sanne bod.''<ref>Sigerdrivemål, vers 20, til nynorsk av Ivar Mortensson-Egnund</ref>

=== Fjolsvinnsmål ===

Eddadiktet [[Fjolsvinnsmål]] har en referanse til det som antas å være verdenstreet Yggdrasil, hvor treet kalles Mimes tre. Mimes brønn ligger under Yggdrasil:

:''Vindkald kvad.''
:''«Sig du mig, Fjolsvinn!''
:''hvad jeg fritte vil''
:''og vel jeg vide gad:''
:''hvad det træ er nevnt,''
:''som trindt breder''
:''grener om al den jord?»''

:''Fjolsvinn kvad.''
:''Mímameid nevnt,''
:''men mand ei véd,''
:''af hvad rod det rundet er;''
:''falder for det,''
:''som færrest tror;''
:''felder ei ild det, ei jern.''<ref>Fjolsvinnsmål, vers 19-20, til nynorsk av Ivar Mortensson-Egnund</ref>

=== Hrafnagaldur Óðins ===

Det norrøne diktet ''Hrafnagaldur Óðins'' nevner også Mime og Mimes brønn.

{|
| ''Stendur æva''
| ''Earth and Sun''
|-
| ''strind né röðull,''
| ''cannot stand firm;''
|-
| ''lofti með lævi''
| ''malignant winds''
|-
| ''linnir ei straumi;''
| ''do not cease;''
|-
| ''mærum dylst''
| ''hidden in the glorious''
|-
| ''í Mímis brunni''
| ''well of Mímir''
|-
| ''vissa vera;''
| ''lies all knowledge;''
|-
| ''vitið enn, eða hvað?''
| ''know ye yet, or what?''<ref>Hrafnagaldur Óðins, vers 5</ref>
|}

Opphavet til dette diktet er bestridt. Historikeren [[Sophus Bugge]] hevder det er skrevet så sent som i det 17. århundre, mens andre (Annette Lassen) tidfester det som en middelaldersk kilde.