Redigerer Milanković-syklusene (avsnitt)

== Milankovićs teori ==
[[Fil:Orbital variation sv.gif|thumb|300px|right|Variasjoner i de tre baneparametrene i løpet av de siste 200&nbsp;000 årene samt 100&nbsp;000 år inn i fremtiden.]]
Etter Crolls publikasjon skulle drøye frem til [[1916]] da en serbisk matematiker, Milutin Milanković, bestemte seg for å prøve å forklare klimasyklusene. Han lagde først grundige matematiske modeller, der han tok hensyn til samtlige tre effekter og Jordens bevegelse i banen og variasjonen av solinnstråling, og i [[1920]] publiserte han mye av dette.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Milanković, M.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1920
  | artikkel=
  | tittel= Théorie mathématique des phénomènes thermiques produits par la radiation solaire
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Paris
  | forlag= Académie Yougoslave des Sciences et des Arts de Zagreb/Gauthier-Villars
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref> 

Ved hjelp av Milankovićs beregninger forsøkte den russisk-tyske forskeren [[Wladimir Köppen]] og den tyske forskeren [[Alfred Wegener]] med støtte fra Milanković å forklare istidene ved at man antok at det ikke var de kalde vintrene som utløste istider, men snarere de kjølige somrene. De skrev en bok om det hele, ''Die Klimate der geologischen Vorzeit''<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Köppen, W. & Wegener, A.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1924
  | artikkel=
  | tittel= Die Klimate der geologischen Vorzeit
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted= Berlin 
  | forlag= Borntraeger
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>, noe som støttet Milankovićs teori om sykliske istider. 

Inspirert av Köppen og Wegeners fremgang forsøkte Milanković senere selv å samsvare sine modeller om solinnstråling med istidens oppbygning og tilbaketrekning. For å lykkes med dette antok han at visse [[breddegrad]]er er viktigere enn andre og valgte 65° (omkring samme breddegrad som [[Luleå]]) som bakgrunn for sine beregninger. Grunnen til at det var akkurat denne breddegraden som ble valgt av Milanković er at det er i dette området man antok at istidene begynte med tilvekst av store ismasser. Modellen ble publisert i [[1941]]<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= Milanković, M.
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1941
  | artikkel= Kanon der Erdbestrahlung und seine Anwendung auf das Eiszeitenproblem
  | tittel= Königliche Serbische Akademie
  | bind= 33
  | utgave= 132
  | utgivelsessted=
  | forlag=
  | side= 633
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=
 }}</ref>, og her forutså han klimasykluser på 23&nbsp;000 og 41&nbsp;000 år, men mangel på data over tidligere klima førte til at også Milankovićs idéer mer eller mindre ble glemt i senere tid.