Redigerer Miguelón (avsnitt)

== Arkaisk neandertaler ==
{{Utdypende|Homo heidelbergensis|neandertalere}}
=== En egen underart ===
På grunn av deres høye alder (~450 000 år gamle) trodde forskere i utgangspunktet at homininene i Sima de los Huesos var eksempler på  ''[[Homo heidelbergensis]]''.<ref name="0a"/><ref name="0b"/><ref name="0c"/>

På det daværende tidspunkt var det et fossilt gap på mellom 300 000 og 243 000 år i [[isotoptrinn|isotoptrinn 8]] mellom ''Homo heidelbergensis'' og neandertalerne. Artsbetegnelsen neandertalere ble derfor automatisk gitt fossiler som var yngre enn dette gapet, mens de som var eldre fikk merkelappen ''Homo heidelbergensis''.<ref name="0i"/><ref name="0o"/><ref name="0q"/>
[[Fil:Skull5 complete 3quarters top Sima de los Huesos.jpg|thumb|upright|Replika av Miguelón eller ''kranium 5''. {{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|14. august 2016}}]]
Homininene i Sima de los Huesos snevret inn dette fossile gapet. Det 400 000 år gamle ''Homo heidelbergensis''-kraniet [[Aroeira 3]] fra [[Portugal]] kan også representere en overgangsform; i likhet med Miguelón har kraniet en stor, trekantig beintapp på [[tinningbein]]et nær hørselskanalen.<ref name="0f"/>

I 1997 karakteriserte Juan Luis Arsuaga funnene som ''Homo heidelbergensis'', men i 2014 trakk han dette tilbake, og sa at de manglet trekk som er nærværende i [[underkjeven fra Mauer]].<ref name="0n"/>

Den [[storbritannia|britiske]] [[antropolog]]en [[Chris Stringer]] (f. 1947) argumenterte i 2012 for at homininene i Sima de los Huesos var arkaiske neandertalere.<ref name="0q"/>

''Miguelón'' og de andre funnene viser flere neandertalertrekk, som begynnelsen av en fremtredende øyenbryn, en særegen kjeveform og mønstre av spisshet på tennene.<ref name="0c"/><ref name="0k"/><ref name="0l"/><ref name="0f"/> [[Paleogenetikk|Paleogenetisk analyse]] av [[nukleært DNA]] har gitt klare beviser for at homininene i Sima de los Huesos utgjør en arkaisk form for ''Homo neanderthalensis'', og var forfedrene til de tidlige og deretter klassiske neanderthalere som kom senere.<ref name="0a"/><ref name="0b"/>

I dekoding av 0.1% av [[genom]]et til det eldste nukleære DNA som inntil da var hentet fra et [[arkaiske mennesker|arkaisk menneske]], klarte molekylærbiologen Matthias Meyer ved [[Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi]] i [[Leipzig]], [[Tyskland]], å hente ut tilstrekkelig med data for å kartlegge genomet dusinvis av ganger.<ref name="0a"/>
[[Fil:Skull5 complete right Sima de los Huesos.jpg|thumb|upright|Replika av Miguelón eller ''kranium 5''. {{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|7. august 2016}}]]
[[Jean-Jacques Hublin]] (f. 1953), en paleoantropolog ved Max Planck instituttet, tror homininene i Sima de los Huesos var en av mange isolerte grupper på det europeiske kontinent. Isolasjonen frembragte anatomiske særegenheter, og dette forklarer mange attributter som senere skulle definere de klassiske neandertalere.<ref name="0b"/>

=== Opphav også til ''Homo denisova''? ===
{{utdypende|Homo denisova|mitokondrielt DNA}}
Under analysen av [[mitokondrielt DNA]] fra et [[lårben]] Sima de los Huesos, fant et team ledet av [[Svante Pääbo]] (f. 1955) ved Max Planck instituttet også en forbindelse med ''[[Homo denisova]]'' i [[Sibir]].<ref name="0d"/> Dette skapte igjen en debatt om hvorvidt individene i Sima de los Huesos også er opphav til ''Homo denisova''.<ref name="0m"/>

Neandertalerne gjennomgikk flere utviklingstrinn;<ref name="0i"/> dersom vi føyer ''Homo denisova'' inn i sammenhengen, får vi følgende teoretiske stamtre:<ref name="0d"/>
[[Fil:Skull5 complete 3quarters Sima de los Huesos.jpg|thumb|upright|Replika av Miguelón eller ''kranium 5'' utstilt ved [[Natural History Museum]] i [[London]].{{byline|Foto: UtaUtaNapishtim|7. august 2016}}]]

{| class="wikitable"
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Fil:Deus question.png|50px]]
|colspan="4"|Felles teoretisk stamfar til<br>neandertalere og ''Homo denisova'' (~700 000 år siden)
|-bgcolor=#FFE1E1
|[[Fil:Homo heidelbergensis Atapuerca 5 IMG 5649 BMNH.jpg|75px]]
|colspan="2"|Arkaiske neandertalere<br/>[[Isotoptrinn|MIS 11]]/[[Holstein (interglasial)|Holstein]]<br/>(~450 000 år siden)
|bgcolor=#FFFFCC rowspan=3|[[Fil:Chess dat45.svg|60px]]
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Fil:National Museum of Natural History (8587341141) CROP.jpg|75px]]
|colspan="2"|[[Saccopastorekraniene|Tidlige neandertalere]]<br/>MIS 7/Schöningen<br/> (250 000 år siden)
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Fil:Viste dell'uomo di altamura.jpg|75px]]
|colspan="2"|[[Altamuramennesket|Tidlige neandertalere]]<br/>MIS 5e, 6/[[Eem (interglasial)|Eem]]<br/> (187 000 – 128 000 år siden)
|-bgcolor=#FFFFCC
|[[Fil:Homo sapiens neanderthalensis.jpg|75px]]
|Klassiske neandertalere<br/>MIS 2, 3, 4, 5a, 5b, 5c, 5d, 5e/[[Weichsel (glasial)|Weichsel]]<br/>(130 000 – 28 000 år siden)
|[[Fil:Xiahe mandible.jpg|100px]]
|colspan="2"|''Homo denisova''<br/>(100 000 – 50 000 år siden)
|}
[[Fil:Homo heidelbergensis-Cranium -5.jpg|thumb|upright|Replika av Miguelón eller ''kranium 5''.{{byline|Foto: José-Manuel Benito|mai 2006}}]]
Det dekodede arvestoffet til kraniet ''Miguelón'' var nukleært DNA som ble arvet fra begge foreldre; det var ikke mulig å hente mitokondrielt DNA ut av kraniet. Motsatt var det med lårbenet; det ble analysert mitokondrielt DNA, som kun stammer fra moren, men de var ikke i stand til å hente ut nukleært DNA.<ref name="0a"/>

Svante Pääbo var av den oppfatning at neandertalere og ''Homo denisova'' hadde en felles stamfar som levde for omkring 700 000 år siden. Han mente også at homininene i Sima de los Huesos kunne representere en befolkning som ga opphav til begge grupper. Den mitokondrielle arvelinjen brytes når en kvinne ikke føder en datter; dette kan ha skjedd i Europa hvor neandertalerne mistet denne arvelinjen. Blant kvinner tilhørende ''Homo denisova'' levde den derimot videre.<ref name="0a"/>

Chris Stringer har foreslått at genene fra ''Homo denisova'' oppstod ved at arkaiske neandertalere paret seg med en annen art. En kandidat til denne arten er ''[[Homo antecessor]]''. Arten er funnet ikke langt fra Sima de los Huesos, og levde fra 1,2 millioner til 800 000 år siden. Paleoantropologen [[Maria Martinón-Torres]] (f. 1974) er av samme oppfatning.<ref name="0a"/>

====Begravelser ?====
Utgraverne var av den oppfatning at konsentrasjonen av knokler i Sima de los Huesos var et bevis på  [[begravelse]]r. En annen teori er at levningene ble vasket inn i hulen av naturlige årsaker.<ref name="0r"/>