Redigerer Middelalderens mat og drikke (avsnitt)

==Korn==
[[Fil:Baker_punishment.jpg|thumb|left|En baker som ble tatt i å forsøke å lure sine kunder kunne bli straffet ved at man slepte ham gjennom byen fastbundet på en slede med et av hans egne brød hengende om halsen.]]
Uttrykket ''[[Fader vår|vårt daglige brød]]'' var en svært konkret virkelighet i middelalderen. Majoriteten av kaloriinntaket for alle, høy som lav, besto i hovedsak av [[korn]]mat, oftest i form av [[brød]], [[grøt]], [[velling]] og i mindre utstrekning [[pasta]]. Beregninger av det daglige brødinntaket bruker å havne på rundt 1-1,5&nbsp;kg brød per dag per person. De vanligste kornslagene var [[hveteslekten|hvete]], [[rug]], [[Bygg (korn)|bygg]], [[hirse]], [[bokhvete|buhvete]] og [[havre]]. [[Ris]] var for de fleste et dyrt importprodukt gjennom størstedelen av middelalderen. Hvete var det vanligste kornslaget i Europa og ble også ansett som det mest næringsrike, men var ofte dyrere. Det fine, hvite melet som de fleste europeere er vant med idag, var reservert for overklassen. Bønder og arbeidere spiste mest brød laget av betydelig grovere mel med høyere fiberinnhold. Ved kornmangel og sult var det vanlig å drøye ut mel med billigere og mindre næringsrike matvarer som [[Edelkastanje|kastanjer]], tørkede [[belgvekster]], [[eikeslekten|ekenøtter]], [[bregner]] og en rekke andre mer eller mindre matnyttige plantedeler.

Brødets uunnværlighet som matvare innebar at bakere spilte en livsviktig rolle i det middelalderske samfunnet. Blant de første [[laug]] som ble stiftet var bakernes og lover og forskrifter ble ofte innført for å passe på at brødprisene forble stabile. I England ble i 1266 ''The Assize of Bread and Ale'' («forordningen for brød og øl») stiftet for å fastsette priser på brød etter prisene på korn og den bestemte også vekt og størrelse for et standard brød. Bakernes profittmargin ble også fastslått, men bakerlaugene lyktes ofte med stort hell å forandre vilkårene. Londonbakernes laug lyktes for eksempel med å legge til kostnader for alt fra ved og salt til bakerfruen og til og med hus og hund. Ettersom brød var så sentralt i den middelalderske kosten ble det gitt strenge straffer til bakere som forsøkte å lure sine kunder.

[[Fil:Medieval_baker.jpg|thumb|300px|right|En baker med lærling. Som illustrasjonen viser var brød som oftest runde.]]
Blant de vanligste rettene, uansett om det var en bankett eller et hverdagsmåltid, var supper og sauser som ble spist ved at man dyppet brødbiter i skålene for å suge opp innholdet. Andre vanlige retter var ''frumenty'', en tykk hvetegrøt kokt i kjøttbuljong og ofte smaksatt med krydder, og diverse grøter av mange ulike slags korn. Disse kunne ofte serveres som desserter eller retter for syke om de ble kokt i melk eller mandelmelk og søtet. Paier<ref>Tidlige former for paier hadde en skorpe som ikke var ment å spises, men som oftest ble kastet etter at fyllet var spist opp. Den moderne paien, med spiselig skorpe, ble ikke så vanlig før opp mot 1300-tallet.</ref> med fyll av kjøtt, egg, grønnsaker og frukt var vanlige over hele Europa, liksom ulike rundstykker, munker og lignende bakverk. Mot [[senmiddelalderen]] ble kjeks, spesielt [[krumkake]]r, populære til desserten hos overklassen og fantes i et utall varianter. Kornmat, enten i form av smuldret brød eller mel, var også den vanligste måten å tilberede supper og stuinger, ofte i kombinasjon med mandelmelk.

Brød ble brukt til mer enn bare å spise; selv om tre eller metall (oftest tinn) ble brukt til å lage tallerkener, så var det langt inn på 1500-tallet vanlig at noen dager gammelt enklere og grovere brød ble skåret til en firkantet form og brukt til å servere maten på. Brød ble også brukt til å tørke av kniven før man sendte den videre til neste middagsgjest eller når man skulle ta salt fra de felles [[saltkar]]ene. Erfarne tjenestefolk kunne bruke tykke brødskiver som grytekluter, riktignok gjemt fra kresne middagsgjesters granskende  blikk.<ref>Adamson, s. 161–164</ref>