Redigerer Mesopotamia (avsnitt)

===Den oldakkadiske periode===
[[Fil:Mesopotamia male worshiper 2750-2600 B.C.jpg|thumb|Stående mannlig gudsdyrker i Mesopotamia fra 2750-2600 f.Kr.]]Sargon den store innledet den oldakkadiske periode (2350&ndash;2100 f.Kr.) og skapte verdenshistoriens første rike med sentraladministrasjon og en stående hær som forble i hans families hender i tre generasjoner etter ham. Riket strakk seg fra [[Middelhavet]] i nord til [[Persiabukten|Den persiske golf]] i syd og hadde monopol på en rik oversjøisk handel med så fjerne besittelser som [[Bahrain]], [[Oman]] og [[India]].

I tillegg til bekjempelse av indre opprør, førte Sargon den store og hans barnebarn [[Naram-Sin]] (2254–2218 f.Kr.) også felttog i så fjerne områder som Syria og det [[iran]]ske høyland. Helt fram til ''den nybabyloniske periode'' i første halvdel av det første årtusen finner vi legender om disse to store kongene, med Sargon som den [[Arketype|arketypiske]] gode kongen og Naram-Sin som hans motsetning. Den mest kjente av disse er [[Sargons fødselslegende]], som ligger tett opp til [[Bibelen]]s historie om [[Moses]]' oppvekst i [[Egypt]]. Ifølge legenden ble Sargon lagt i en sivkurv og kastet på [[Eufrat]] av sin mor, som var [[yppersteprest]]inne, og derfor ikke måtte føde barn. Floden førte ham til en vanndrager som løftet ham opp i sitt spann og satte ham til å arbeide i hagen. Dette er den gamle historien om herskeren som sitt lands gartner. Legenden fortsetter med at da Sargon drev med hagearbeid, ble han gudinnen [[Istar|Ishtars]] yndling, og derfor regjerte han over mesopotamierne i 55 år.

Perioden har fått navn etter kongebyen [[Akkad]], som også har gitt navn til hele området nord for [[Sumer]] og Sargons folk, akkaderne. De snakket et [[semittiske språk|østsemittisk]] språk, og på kongelig initiativ dukket språket opp i inskripsjoner fra denne perioden i stedet for [[sumerisk]], som er av uviss opprinnelse. Man vet ikke eksakt når folket innvandret til floddalen, men allerede fra 2700 f.Kr. var de godt blandet med [[sumer]]erne. 

Geografisk lå Mesopotamia ubeskyttet og ble gang på gang ofre for invasjoner fra den store syriske [[steppe]]n i vest og fra Zagrosfjellene i øst. Folket brakte egne skikker med seg, og beriket på denne måten den mesopotamiske kulturen, men endret den ikke radikalt. Den gammelakkadiske periode avsluttes med et angrep av [[guteere]] fra Zagrosfjellene som krympet det akkadiske rike til bare å omfatte noen få bystater.

Guteerne ble av mesopotamierne selv beskrevet som en horde av barbariske udyr. Et typisk uttrykk for mesopotamiernes følelse av å være det siviliserte midtpunktet i en verden omgitt av usivilisert villskap; et [[etnosentrisme|etnosentrisk]] bilde som mange [[Imperialisme|imperialister]] gjennom tidene har kunnet nikke gjenkjennende til.

[[Fil:Gudea of Lagash Girsu.jpg|thumb|left|Diorittstatue av Gudea av Lagash]]
Bystaten [[Lagash]] klarte å unndra seg de verste skadene, og under Kong [[Gudea]] nøt Lagash stor velstand med storslåtte bygningsarbeider i byen [[Girsu]], som var bystatens administrative senter.

I denne perioden ble det også skrevet store litterære verker på fremragende [[sumerisk]]. Det mest kjente er Gudeas byggeinnskrift, som er skrevet på to store leirsylindre. De forteller hvordan byguden [[Nin-girsu]] i en drøm henvendte seg til Gudea for å få ham til å bygge hans [[tempel]], og hvordan Gudea deretter renset et sted rituelt og importerte håndverkere og byggemateriale fra fjerne områder til byggingen av tempelet.

De sumeriske bystatene slapp fri fra fremmede hender da [[Utu-hegal]] fordrev [[guteere|guteerne]] ut av [[Uruk]] på en uke. Den store befrieren ble sannsynligvis veltet av [[Ur-nammu]] (2112–2095 f.Kr.), som han innsatte som sin nestkommanderende i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].