Redigerer Medisin (avsnitt)

=== Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper ===
:'''[[Anatomi]]''' er studiet av den fysiske strukturen til organismer. I motsetning til den ''makroskopiske'' anatomien, er ''[[cytologi]]'' undersøkelse og beskrivelse av mange enkeltceller for eksempel i avskrap, og ''[[histologi]]'' læren om undersøkelse av tynne mikroskopiske snitt.
:'''[[Biokjemi]]''' er studiet av kjemien som foregår i levende organismer, især strukturen og virkningen av deres kjemiske komponenter.
:'''[[Bioetikk]]''' er et felt som er opptatt av forholdene mellom biologi, vitenskap, medisin og etikk, filosofi og teologi.
:'''[[Biostatistikk]]''' er i sin videste betydning bruken av statistikk i biologiske fagfelt. Kunnskap i biostatistikk er essensielt i planleggingen, evalueringen og tolkningen av medisinsk forskning. Det er også fundamentalt i [[epidemiologi]]en og [[evidensbasert medisin]].
:'''[[Cytologi]]''' er den mikroskopiske studiet av individuelle celler.
:'''[[Embryologi]]''' er studiet av den tidlige utviklingen av organismer. Human embryologi handler om utviklingen av fosteret fra kjønnsceller til fødsel.
:'''[[Epidemiologi]]''' er studiet av [[demografi]]en (utbredelsen) av sykdom i samfunnet og inkluderer – men er ikke begrenset til – studiet av [[epidemi]]er.
:'''[[Farmakologi]]''' er studiene av [[medikament]]er og deres virkning.
:'''[[Fysiologi]]''' er studiet av den normalt fungerende kroppen, mer spesifikt det som ligger mellom cellene og omgivelsene (slik som vev, organer, organsystemer)
:'''[[Genetikk]]''' er studiet av gener, og deres rolle i [[biologisk arv]]. '''[[Medisinsk Genetikk]]''' er anvendelsen av kunnskap om genetikk til medisinske formål. '''[[Medisinsk Genetikk]]''' omfatter [[Laboratoriegenetikk]] og [[Klinisk genetikk]]. Førstnevnte er en '''Klinisk laboratorievitenskap''' mens sistnevnte regnes som en disiplin i klinisk medisin.
:'''[[Histologi]]''' er studiet av strukturer i [[biologisk vev]] fra tynne vevssnitt med lysmikroskop, elektronmikroskop og histokjemi.
:'''[[Immunologi]]''' er studiet av [[immunsystemet]], som for eksempel inkluderer både det medfødte og ervervede immunsystemet i mennesket.
:'''[[Mikrobiologi]]''' er studiet av mikroorganismer, inkludert protozoa, bakterier, sopp (fungi) og virus.
:'''[[Nevrovitenskap]]''' er en samlet betegnelse på de vitenskapelige disipliner som er relatert til studiet av [[nervesystem]]et, dette inkluderer studier innen biologi, kjemi, fysikk, psykologi, medisin, filosofi, ingeniørvitenskap og mer. Et hovedfokus ved nevrovitenskap er biologien og fysiologien til den menneskelige hjerne. Dette grenser mot psykologi. Ved flere tilstander i hjernen er en omfattende [[Nevropsykologi#nevropsykologisk undersøkelse|nevropsykologisk undersøkelse]] ved [[Nevropsykologi#Spesialitet i klinisk nevropsykologi|klinisk nevropsykolog]] nyttig under utredningen ved nevrologiske avdelinger. 
:'''[[Patologi]]''' er studiet av sykdommer – årsakene, utviklingen, forløpet og resultatet/ettervirkningene. [[Patolog]]er er spesialutdannede leger/tannleger/veterinærer som undersøker organer, vev og celleprøver fra pasientene for å komme frem til sykdomsdiagnosene for videre legebehandling (patologene stiller for eksempel kreftdiagnosene) og utfører obduksjoner. Ordet "pato" (pathos) som betyr sykdom/lidelse, legges ofte til navnet for fagfeltet som studerer det normalfungerende i organismen, som f.eks fysiologi og patofysiologi. Der patofysiologi studerer hva som skjer når den normale fysiologien svikter
:'''[[Toksikologi]]''' er studiet av skadevirkningene fra medikamenter og giftige substanser.