Redigerer Mayiske språk (avsnitt)

===Den yukatekanske greina===
[[Yukatansk maya]] (kjent som ''maya'' blant brukerne selv) er det største mayiske språket i Mexico. Det snakkes i dag av mellom 800&nbsp;000 og 900&nbsp;000 mennesker, som for det meste holder til på [[Yucatánhalvøya]].<ref>[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 Población hablante de lengua indígena de 5 y más años por principales lenguas, 1970 a 2005]   {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 |date=20070825062559 }} INEGI</ref><ref>{{ethnologue|yua|Yukatansk maya}} – {{ethnologue|yus|Chan Santa Cruz-maya}}</ref> Språket har en rik postkolonial litteratur og er fremdeles førstespråk i landlige områder i [[Yucatán (delstat)|Yucatán]], [[Quintana Roo]] og [[Campeche]].

De tre andre yukatekanske språka er [[Mopan (språk)|mopan]], som snakkes av rundt 10&nbsp;000 mennesker i [[Belize]];<ref>{{ethnologue|mop|Mopan}}</ref> [[Itza (språk)|itza]], et utdødd språk som blei snakka i Guatemala;<ref>Det var bare 12 talere igjen i 1986 ifølge Gordon, Raymond G., Jr. (red.). Ethnologue, (2005). {{ethnologue|itz|Itza}}</ref> og [[lakandonsk]] (''jach-t'aan''), som også er trua, med sine rundt 1000 talere i utkanten av [[Selva Lacandona]] i [[Chiapas]].<ref>{{ethnologue|lac|Lakandonsk}}</ref>