Redigerer Maximus bekjenneren (avsnitt)

== Maximus i ettertid ==
[[Fil:Maksim ispovednik.jpg|thumb|285px|''Maximus bekjenneren og hans mirakler''. Et [[Ikon (kristendom)|ikon]] fra tidlig i det 17. århundre. Ikonet er av ''Stroganov-skolen'' fra [[Solvytsjegodsk]].]]
Sammen med pave Martin I ble Maximus renvasket for anklagene om heresi av [[Tredje konsil i Konstantinopel|det tredje konsilet i Konstantinopel]] (Det sjette [[økumenisk konsil|økumeniske konsil]] 680-681), som erklærte at Kristus hadde både en guddommelig og en menneskelig vilje). Med denne uttalelsen ble monoteletismen heresi, og Maximus ble posthumt erklært uskyldig i alle anklager mot seg.

Maximus er blant de kristne som ble æret som [[helgen]] kort tid etter sin død. Aksepten for hans teologiske posisjon gjorde han svært populær blant generasjonen som levde rett etter hans død, en popularitet som og skyldes fortellinger om mirakler ved graven hans.<ref>For eksempel fra biografien på sidene til [http://ocafs.oca.org/FeastSaintsViewer.asp?SID=4&ID=1&FSID=100249 den ortodokse kirken i USA]: «Three candles appeared over the grave of St Maximus and burned miraculously. This was a sign that St Maximus was a beacon of Orthodoxy during his lifetime, and continues to shine forth as an example of virtue for all. Many healings occurred at his tomb.»</ref> I [[Den katolske kirke]]n startet Maximuskulten før etableringen av [[Kongregasjonen for helligkåringer]]. 

Bortsett fra arbeidet til en annen kristen universialist, [[Johannes Scotus Eriugena]] fra [[Irland (øy)|Irland]], ble Maximus for det meste glemt av vestlige teologer fram til relativt nylig.<ref>''The Oxford Dictionary of the Saints'' (David Hugh Farmer), som tidligere ikke skal ha hatt et oppslag på Maximus, er et utmerket eksempel på hvordan vesten overså Maximus. I utgaven fra 2004 er derimot Maximus med. Robert Jensons ''Systematic Theology'', skrevet på slutten av 1990-tallet, er et eksempel på at vestlige teologer gjenoppdager Maximus. Se og O'Carroll, Michael (1987): «Maximus the Confessor» i ''Trinitas: A Theological Encyclopedia of the Holy Trinity'', Delaware: Michael Glazier, Inc, ISBN 0-8146-5595-5; O'Carroll trekker fram [[Hans Urs von Balthasar]] som en  «pioner» i den vestlige gjenoppdagelsen av Maximus.</ref> Situasjonen er annerledes i den østlige kristendommen der Maximus alltid har vært viktig. De østlige teologene [[Simeon den nye teologen]] og [[Gregor Palamas]] blir sett på som arvinger av Maximus. I tillegg er flere tekster av Maximus inkludert i den greske [[Philokalia]] – en samling av mange av de viktigste [[gresk]]e forfatterne.

I et [[økumenikk|økumenisk]] perspektiv, er det et interessant poeng at Maximus blir nevnt av reformatoren [[Philipp Melanchthon|Philip Melanchthon]] som et eksempel på teologer som han mente hadde forkynt evangeliet rett.<ref> Melanchthon, Philip (1982): ''Loci communes 1555. Melanchthon on Christian Doctrine'', oversatt og redigert av Clyde L. Manschreck, Baker Book House, Grand Rapids, Mi., Twin Brooks Series, s. 68</ref>

===Maximus' posisjon i dag===
Maximus bekjenneren har i dag fått en større posisjon i den [[Skandinavia|skandinaviske]] kristendommen enn han har hatt tidligere. I [[2000]] skrev Torstein Theodor Tollefsen en doktoravhandling på [[Universitetet i Oslo]] om Maximus, og det samme året gav den [[Sverige|svenske]] [[Pinsebevegelsen|pinsepastoren]] [[Peter Halldorf]] ut boken ''21 kirkefedre'', der Maximus har fått et eget kapittel. Det økumeniske magasinet ''Strek'' som ble startet i [[2007]], har ved flere anledninger referert til utsagn av Maximus, og også i [[Frikirken|Den Evangelisk Lutherske Frikirke]] finner man referanser til ham.<ref>[http://www.sulafrikirke.no/Artikler_2007/gudstjeneste10.07.html Introduksjon til gudstjeneste i Sula Frikirke, 10. juli 2007.]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Pave [[Benedikt XVI]] refererte til Maximus i sitt  budskap for [[faste]]tiden i 2007.<ref>[http://www.katolsk.no/info/benedikt16/faste07.htm Pave Benedikt XVI, Budskap for fastetiden 2007]</ref>