Redigerer
Martin Luther (diplomat)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Komplott mot Ribbentrop === {{se også|Joachim von Ribbentrop}} Merkelig nok fortsatte Luther også i denne perioden å virke som fru Ribbentrops assistent ved utvalg av design og møbler til hennes forskjellige hus, og til å gi henne råd i klesveien. Luther mislikte sterkt å måtte arbeide for Ribbentrops hustru, og gav til kjenne for venner at hun behandlet ham som en av tjenerstaben. Dette var begynnelsen på bruddet mellom ham og familien Ribbentrop. I 1942 bygget det seg blant Luthers medarbeidere opp en sterk misnøye med Ribbentrop og hans ledelse av utenriksdepartementet, det var særlig unge, overbeviste nazister som ble desillusjonert. Luther selv mistet selv den gode personlige relasjonen til Ribbentrop og hans hustru, og Luthers maktbase forvitret etterhvert, noe som trolig bidro til at Luther gikk mot sin velgjører. Tidlig i 1943 kulminerte dette i et forsøk på få Ribbentrop fjernet. En gruppe menn med Walter Kieser og Walter Buettner i spissen utformet en «Europa-Plan» som skalle være grunnlag for fred med de vestlige landene: Planen skisserte en føderal forfatning for Europa basert på folkeretten og suverene stater; Tyskland skulle oppgi forsøk på skaffe seg herredømme; og Polen og Tsjekkeoslovakia skulle gjenopprettes. Luther formidlet planen til Ribbentrop.<ref name="Browning" /> Ribbentrop var imponert over denne plan som minte om hans egen europeiske plan fra 1941.<ref>Steinberg, J. (2003). All or nothing: The Axis and the Holocaust 1941-43. Routledge.</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=364-367, 395}} Ribbentrop la, etter gjentatt press fra Luther, Europa-planen frem for Hitler i desember 1942. Hitler avviste planen fordi slik forberedelse til fredssamtaler var unødvendig og erklærte at når det var tid for fred trengte han ikke slike ideer. Walter Buettner og hans gruppe konkluderte med at både Ribbentrop og Hitler var stormannsgale. De håpet at ved å bli kvitt Ribbentropp ville det være mulig for utenrikstjenesten å få til fredssamtaler som kunne lede til et kompromiss. De forestilte seg også at Ribbentrops fall ville dra med seg hele regimet - Christopher Browning beskriver dette siste som en vill vrangforestilling. Browning forklarer vrangforestillingen med at de ikke lenger klarte å skjelne mellom de lettkjøpte seirene i den byråkratiske territoriekampen og muligheten for å rive ned regimet som helhet.<ref name="Browning" /> [[File:Walter Schellenberg.jpg|thumb|[[Walter Schellenberg]] i Nürnberg der han etter krigen ble dømt til 6 års fengsel i [[Ministerieprosessen]].]] [[File:Bundesarchiv Bild 183-H28988, 50. Geburtstag Hitler, Gratulation Himmler crop.jpg|thumb|[[Himmler]] gratulerer [[Hitler]] (lys jakke) med 50.-årsdagen. Bak: [[Sepp Dietrich]] og [[Karl Wolff]] (til høyre). Propagandafoto, 1939 {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-H28988 / Hoffmann / CC-BY-SA 3.0}}]] Luther forsøkte å kontakte [[Himmler]] gjennom [[Walter Schellenberg]] med sikte på å avsette Ribbentrop. Franz Rademacher mente dette var en farlig plan, blant annet fordi Luther ikke var vel ansett i SS: Luther hadde SA-bakgrunn og han hadde forsvart utenriksdepartementet mot forsøk fra SS på å utvide sitt ansvarsområde. Heydrich (som døde sommeren 1942) hadde truet med å sette Luther og hans folk i konsentrasjonsleir om de forsøkte å blokkere SS' planer. Luther var trygg på Schellenberg som hadde samme syn på Ribbentrop og Schellenberg hadde selv planer om fredsforhandlinger noe han mente Ribbentrop sto i veien for. I januar 1943 informerte Schellenberg Luther om kontakt med amerikanske hemmelige tjenester. Planen om å felle Ribbentrop var dels motivert av forsøk på å få i gang fredsforhandlinger.<ref name="Browning" /> Rademacher hadde opprinnelig oppfattet Luther som en radikal nazist og helt lojal til Ribbentrop. Ifølge Rademacher mente Luther at utenrikstjenesten også i krigssituasjon måtte holde åpne kanaler til fienden slik at fredsforhandlinger kunne komme i gang når som helst. Luther mente at Ribbentrop i sin stormannsgalskap hindret diplomatene å gjøre jobben sin og kastet bort alle gode muligheter. Ifølge Rademacher var Luther dessuten desillusjonert med nazisystemet som siden 1933 hadde utviklet seg til en totalitær politistat.<ref name="Browning" /> Ifølge [[Christopher Browning]] er det troverdig at Luther allerede ved årsskiftet 1941/1942 (etter at en rask seier på østfronten ikke lenger var i sikte og USA var gått inn på alliert side) begynte å tenke på fredsavtale: Luther var en amoralsk realist som ikke trodde Hitler ville utrette mirakler og som ikke trodde på heroisk kamp til siste mann. Browning vurderer beskrivelsen av Luther som desillusjonert er lite troverdig i og med at Luther selv hadde medvirket til oppbygging av systemet og utnyttet det til egen fordel. Browning skriver at Luthers egen stilling høsten 1942 var svekket blant annet på grunn av interne granskinger i departementet noe som gjorde at han lettere ga etter for press fra de unge medarbeiderne og ble trukket inn i Schellenbergs planer. Browning konkluderte med at Luthers opprør mot Ribbentrop var en desperat handling og ikke utslag av ambisjoner.<ref name="Browning" /> Komplott-gruppen var kommet til at utenriksdepartementet måtte ledes av noen som ville være beredt til å forhandle om fred med den vestallierte, og tok indirekte kontakt med Vatikanet som de anså som en mulig kontaktvei. Pave [[Pius XII]] signaliserte indirekte beredskap ved å rette et åpent brev til sin [[Statssekretariatet|statssekretær]] [[kardinal]] [[Luigi Maglione]], der han oppfordret til bønner for fred, særlig fra barn.{{tr}} Luther hevdet at Ribbentrop var sinnssyk (Luther hadde samlet en mappe med dokumentasjon) og ute av stand til å fungere som utenriksminister. Luther oppfordret Himmler til å ta affære. Himmler vaklet et øyeblikk, men endte med å støtte Ribbentrop og fikk Luther arrestert av Gestapo 10. februar 1943. Ribbentrop forlangte at Luther og hans allierte straks måtte henrettes for forræderi. Flere av Luthers medsammensvorne ble i stillhet sendt til østfronten, mens Schellenberg slapp unna og saken ble dysset ned. Ribbentrop sto etter dette i gjeld til Himmler.<ref>Steinberg, J. (2003). ''All or nothing: The Axis and the Holocaust 1941-43''. Routledge.</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=364-367, 395}}<ref>Jelinek, Y. (1971). The "Final Solution" -The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref> Schellenberg mente det var Luthers skyld at angrepet på Ribbentrop mislykkes fullstendig, blant annet fordi den sky og følsomme Himmler skal ha blitt skremt av at den pågående Luther. Walter Buettner (Luthers medarbeider) forsøkte i januar 1943 å involvere rikskanselliet blant annet [[Martin Bormann]] som viste seg å være på bortreist. Schellenberg insisterte på at det var avgjørende å fjerne Ribbentrop for å få igang forhandlinger med USA. Ifølge Luther fikk han 8. februar Schellenbergs garanti for at Himmler ville bidra til å felle Ribbentrop. På forspørsel fra Schellenberg leverte Luther en skriftlige rapport som beskrev Ribbentrop som inkompetent og mentalt i ubalanse. Himmler vaklet da han fikk rapporten og Schellenberg forsøkte å overtale ham til å støtte Luther.<ref name="Browning" /><ref name=":0" /> [[Karl Wolff]], Himmlers stabssjef, var en venn av Ribbentrop og overtalte Himmler til ikke å la kjeltringen Luther presse ut Ribbentrop. Himmler sendte Luthers rapport til Ribbentrop som i raseri tok opp saken med Hitler. Luther ble arrestert 10. februar og han skulle henrettes sammen med Walter Buettner. Luther ble i stedet internert i Sachsenhausen. Buettner og Kieser ble sendt til østfronten i tjeneste for [[Waffen-SS]]. Luthers avdeling ble oppløst og gjenværende ansatte ble sagt opp. Det ble ikke gjennomført en nærmere gransking og Schellenberg gikk fri. Naziledelsen ønsket ikke en pinlig avsløring av forholdene i utenriksdepartementet. Hans Schröder, personalsjef i departementet, ønsket ikke gransking fordi det kunne avsløre at han selv var involvert.<ref name="Browning" /><ref name=":0" /> I Sachsenhausen hadde Luther bekvemme soningsforhold og bodde den siste tiden sammen med sin kone i et hus i utkanten av leiren.<ref name="Browning" /> En måned etter at [[Den røde armé]] i mai 1945 hadde befridd fangene i Sachsenhausen, døde Luther av hjertesvikt på et sykehus i Berlin (han forsøkte flere ganger å begå selvmord).<ref name="Lehrer" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon