Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

==== Polkalotter ====
[[Fil:Mars NPArea-PIA00161.jpg|thumb|[[Viking-programmet]]s [[banesonde]]s syn av den nordlige polalotten på Mars]]
Mars har to permanente polkalotter. Om vinteren befinner disse seg i kontinuerlig mørke mens overflaten kjøles ned slik at 25&ndash;30 % av atmosfæren kondenserer ut i tykke skiver med is av [[karbondioksid]] ([[tørris]]).<ref name="icarus169" /> Når polene igjen blir belyst med sollys, [[Sublimasjon|sublimerer]] den frosne karbondioksiden og skaper kraftige vinder som feier over polene i hastigheter opp mot 400&nbsp;[[km/t]]. Dette årstidsfestede fenomenet transporterer store mengder støv og vanndamp, og gir grunnlag for jordlignende frost og store [[cirrus]]skyer. I 2004 fotograferte roveren ''[[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]]'' skyer av is.<ref name="clouds" />

Disse polare iskappene består hovedsakelig av vann-is. På den nordlige polkalotten samler frossen karbondioksid opp et meter tykt lag om vinteren, mens den sørlige kalotten har et rundt åtte meter tykt permanent tørris-dekke.<ref name="darling_marspoles" /> Nordkalotten har en diameter på ca. {{Formatnum:1000}}&nbsp;km under den nordlige Mars-sommeren,<ref name="mira" /> og består av ca. 1,6&nbsp;millioner km³ med is. Hadde isen vært jevnt fordelt over polkalotten, ville den vært ca. 2&nbsp;km tykk.<ref name="brown" /> (Sammenlignet med et volum på 2,85&nbsp;millioner km³ for isdekket på [[Grønland]]). Sørkalotten har en diameter på 350&nbsp;km og en tykkelse på 3&nbsp;km.<ref name="phillips" /> Det totale volum is i den sørkalotten pluss tilstøtende lag har også blitt anslått til 1,6&nbsp;millioner km³.<ref name="sci315" /> Begge polkalottene viser spiralrenner, som antas å ha blitt dannet av varierende solvarme, is-sublimering og vanndamp-kondensasjon.<ref name="geo32" /><ref name="eas080922" />

Denne årstid-frosten resulterer i noen av områdene nær den sørlige iskappen i dannelsen av et meter tykt gjennomsiktig lag med tørris over bakken. Når området varmes opp om våren, oppstår det trykk fra sublimerende karbondioksid under laget, som fører til at dette heves og sprekkes opp. Dette fører til [[Geysir (geologi)|geysir]]-lignende utbrudd av karbondioksidgass blandet med mørk [[basalt]]-sand/-støv. Prosessen går raskt, og er observert å skje i løpet av noen dager, uker eller måneder, en endringsfrekvens som er heller uvanlig i geologi, og spesielt for Mars. Gassen som strømmer under laget mot en geysir lager et edderkopplignende mønster av radiale kanaler under isen.<ref name="2006-100" /><ref name="Kieffer2000" /><ref name="Portyankina" /><ref name="Hugh2006" />