Redigerer Maritim kunst (avsnitt)

== Romantikken å frem til nå ==
[[Fil:Slave-ship.jpg|miniatyr|The Slave Ship (1840) J.M.W. Turner ]]
I den romantiske perioden ble marin maleri gjenopptatt i også andre sjangere av kunst, selv om mange spesialiserte malere fortsatte å utvikle sjangeren "skipsportrett". Antoine Roux og sønnene hans dominerte maritim kunst i Marseille gjennom hele 1800-tallet med detaljerte avbildninger av skip og maritimt liv. En av de største kunstverkene fra denne perioden er [[Théodore Géricault|Théodore Géricaults]] [[«Medusas flåte»|The Raft of the Medusa]] (1819), og for [[J.M.W. Turner]] var å male havet var en livslang prosjekt. Medusa er en radikal form for historiemaleri, mens Turners verk, selv når de får historiske emner, i hovedsak blir oppfattet som landskapsmalerier. Bestillingsverket The Battle of Trafalgar (1824) ble kritisert for unøyaktighet, og hans mest personlige sene arbeider gjør ingen forsøk på nøyaktige detaljer. De har ofte lange titler for å forklare hva man ser. Det kan virke som en masse av "såpeskum og kalkmaling", som det [[Storbritannia|Britiske]] [[Periodikum|illustrerte magasinet]] The Athenaeum beskrev Turners verk som en snøstorm, maleriet de omtalte var Steam-Boat off a Harbour's Mouth making Signals in Shallow Water, and going by the Lead. The Author was in this Storm on the Night the Ariel left Harwich of 1842.
[[Fil:Hovhannes Aivazovsky - The Ninth Wave - Google Art Project.jpg|venstre|miniatyr|The Ninth Wave (1850), [[Ivan Aivazovsky]]]]
Den [[Danmark|danske]] kunsten fra denne tiden hadde mange kystscener, medvekt på rolige farvann og stille gylent lys. Disse påvirket tyskeren [[Caspar David Friedrich]], som tilførte et element av romantisk mystikk, som i The Stages of Life (1835) og The Sea of Ice (1823–24). [[Ivan Aivazovsky]] fortsatte å male de gamle temaene slag, skipsvrak og stormer med en fullblods russisk romantikk, som i The Ninth Wave (1850). Elve-, havne- og kystscener, typisk med bare små båter, var populære blant [[Jean-Baptiste Camille Corot|Corot]] og [[Barbizon-skolen]], spesielt [[Charles-François Daubigny]]. Mange av de mest kjente verkene til den innflytelsesrike russiske landskapsarkitekten, [[Isaak Levitan|Isaac Levitan]], inneholdt rolige innsjøer og også de enorme elvene i [[Russland]], som han og mange kunstnere så på som en kilde til nasjonal stolthet. [[Gustave Courbet]] malte en rekke scener av strender med klipper og utsikt over havet med bølger som bryter på en strand, vanligvis uten mennesker eller fartøyer. I løpet av 1860-årene malte [[Édouard Manet]] en rekke malerier som skildrer viktige hendelser, inkludert hans maleri fra 1864 av Battle of the Kearsarge and the Alabama, til minne om et sjøslag under [[Den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] i [[USA]]. Skipsportrettsjangeren ble ført til [[Nord-Amerika|Amerika]] av en rekke [[Utvandring|emigranter]], de fleste engelske som [[James E. Buttersworth]] (1817–1894) og Robert Salmon (1775–ca.1845). 
[[Fil:HMS Pomone (retouched).jpg|miniatyr|''HMS Pomone'' (ca.1820) av [[T.G. Dutton]], etter en tegning av [[G.F. St.John]]]]
[[Luminism (Amerikansk kunst stil)|Luministen]] [[Fitz Henry Lane]] (1804–1865) var den tidligste av en rekke kunstnere som utviklet amerikanske stiler basert på landskapsmalerit, han malte små båter for anker i rolige små bukter. [[Martin Johnson Heade]] var medlem av Hudson River skolen, og malte rolige scener, men også truende stormer med et alarmerende mørke. [[Winslow Homer]] spesialiserte mot slutten av århundret seg i økende grad i maritime scener med små båter, og ofte var båter i kraftige dønninger på åpent hav, som i sint maleri The Gulf Stream. [[Thomas Eakins]] (1844-1916) malte ofte elvescener, som Max Schmitt in a Single Scull (1871). [[Thomas Goldsworthy Dutton]] (1820-1891) har rykte på seg for å være en av de beste litografene fra 1800-tallet, spesielt på nautiske scener og skipsportretter.  
[[Fil:Dazzle-ships in Drydock at Liverpool.jpg|miniatyr|''Painting of Dazzle-ships in Drydock at Liverpool'' (1919), [[Edward Wadsworth]]]]
[[Fil:Eugène Poittevin, Les Bains de Mer, Plage d’Etretat, 1864.tif|venstre|miniatyr|''Sea Bathing, the Beach at Étretat'' (1864) [[Eugène Lepoittevin]]]]
Senere på århundret, ettersom kysten i økende grad ble sett på som et sted for nytelse i stedet for arbeid, ble strandscener og kystlandskap uten sjøfart fremtredende for første gang, ofte med klipper og fjellformasjoner, som tidligere for det meste hadde blitt funnet i malerier av forlis. Mange senere strandscener ble stadig mer overfylte, ettersom feriegjester tok over strendene i Europa. [[Eugène Lepoittevin]] (1806-1870) malte maritime motiver som spenner fra sjøslag og skipsvrak til scener med fiskere på jobb og badende som slapper av på stranden ved [[Étretat]] i [[Normandie]]. [[Eugene Boudin|Eugène Boudins]] (1824-1898) scener av strendene i Nord-Frankrike kan se kjente ut også for oss i dag, til tross for de omfattende klærne som bæres av kvinnene som sitter på stoler i sanden. Impresjonistene malte mange scener med strender, klipper og elver, spesielt [[Claude Monet]] (1840-1926), som ofte vendte tilbake til Courbets sine motiv, som i Stormy Sea in Étretat (1883). Det var hans Impression, Sunrise (1872), en utsikt over havet i havnen ved [[Le Havre]], som ga navnet til [[Impresjonisme|impresjonismen]]. Elvescener var veldig vanlige blant impresjonistene, spesielt av Monet og [[Alfred Sisley]] (1839-1899 ). Den spanske maleren [[Joaquín Sorolla]] (1863-1923) malte mange strandscener, typisk med noen få figurer sett på nært hold, i motsetning til de mindre figurene på de fleste strandmaleriene. Amerikanske kunstnere som malte strender og kyster, vanligvis med mindre folk, var for eksempel [[John Frederick Kensett]] (1816–1872), [[William Merritt Chase]] (1849–1916), [[Jonas Lie (1880–1940)|Jonas Lie]] (1880–1940) og [[James McNeill Whistler|James Abbott McNeill Whistler]] (1834-1903), som hovedsakelig malte elver og kanalene i [[Venezia]]. Mot slutten av 1800-tallet skapte den amerikanske maleren [[Albert Pinkham Ryder]] (1847-1917) stemningsfylte og mørkt visjonære tidlig modernistiske havlandskap. Fauve- og pointilliste-gruppene hadde ganske rolige vann i mange av sine arbeider, det samme gjorde [[Edvard Munch]] (1863-1944) i sine tidlige malerier. I England er Newlyn-skolen og den naive fisker-kunstneren [[Alfred Wallis]] (1855-1942) verdt å merke seg.

Den nokså tradisjonelle britiske marinekunstneren [[Norman Wilkinson]] (1878-1971) var oppfinneren av blendings-kamuflasje under første verdenskrig, hvor skip ble malt i sterke mønstre, og oppnådde resultater som ikke var ulik [[Vorticisme]]. Den amerikanske marinen adopterte ideen i 1918. Spesialiserte marinemalere som konsentrerer seg om skipsportretter finnes også i dag, med kunstnere som [[Montague Dawson]] (1895–1973), med verk som var svært populære i reproduksjon. Som mange andre fant han ut at verk som viser tradisjonelle seilskip var mer etterspurt enn moderne fartøyer. Selv i 1838 viste Turner sitt The Fighting Temeraire tugged to her last Berth to be broken up, et av hans mest kjente verk, som viser nostalgien for seilskutetiden. Marine emner tiltrekker seg fortsatt mange kunstnere, som vist av den parodiske serien med malerier av [[Vitaly Komar]] (1943- ) og [[Alexander Melamid]] (1945- ) kalt America's Most Wanted Painting, nesten alle har en utsikt over en innsjø. Marin kunst var også en spesialitet for samtids-realisten [[Ann Mikolowski]] (1940–1999), som har arbeid som inkluderer studier av USAs store innsjøer og Atlanterhavskysten.