Redigerer Marinens historie (avsnitt)

===Skip===
19. juni 1808 kom «Lougen» og fire kanonbåter fra Kristiansand i kamp med  den engelske orlogsbriggen «Seagull» vest av [[Flekkerøy]]. Det lyktes de norske skipene å nedkjempe den engelske briggen og ta henne under slep. Imidlertid var «Seagull» skadd og måtte settes på grunn i Fossevik, vest av Møvik. «Seagull» ble innlemmet i den norske flåten etter reparasjon, men beholdt sitt engelske navn. «Seagull» gjorde god nytte for seg i den norske flåten. Samme år som hun ble kapret, erobret hun under norsk flagg den svenske kutteren «Gripen». I 1810 erobret hun, utenfor Kristiansand, sammen med briggene «Alsen», «Allart», «Samsøe» og «Kiel», en fiendtlig konvoi på 47 skip, til en total verdi av 5,5 millioner danske riksdaler.

De norske briggene deltok i mange slag langs kysten og kapret flere fiendtlige skip.

Norge hadde egen marine fra 1814, og ifølge «Stortingsforhandlingene» i 1814 var Norges flåte noe redusert fra nivået i 1813 og bestod av følgende skip:
{| class="wikitable"
|-
! Skip
! Antall
|-
| [[Brigg]]er
| 7
|- 
| [[Kanonskonnert]]er
| 8
|-
| [[Kanonsjalupp]]er
| 46
|-
| [[Kanonkutter]]e
| 2
|-
| [[Kanonjolle]]r
| 51
|-
| [[Bombesjalupp]]er
| 2
|- 
| Armerte, innleide [[skonnert]]er
| 2
|-
| Armerte, innleide [[kutter]]e
| 4
|-
| Under bygging:
| 1 brigg, «Fredriksværn»
|}

==== Briggene ====
[[Fil:Fredriksvaern 1815.png|thumb|right|250px|Tegning av briggen «Fredriksværn».]]
[[Brigg]]ene var så å si de eneste skipene Norge hadde som var utstyrt og egnet til å krysse utenfor [[grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]]. Briggene ble sett på som en grei nok skipstype til kystforsvar, i forhold til de langt dyrere [[fregatt]]ene. Også [[kanonskonnert]]ene ble regnet til den sjøgående flåten, men var på langt nær så anvendelige til havs som briggene. Briggene hadde fra 16 til 18 stk. 18 [[pund (masseenhet)|pund]]s kanoner, og hadde en besetning på 96-120 mann. Briggene var i størrelsesorden 28-30 meter lange.

I 1815, året etter at Norge hadde fått sin egen [[grunnloven|grunnlov]] og gått over i union med [[Sverige]], ble briggen «Fredriksværn» sjøsatt. «Fredriksværn» var bestykket med 18 stk. 18 punds kanoner, og 2 stk. 6 punds kanoner. Briggen ble først hugget opp i 1854 etter nesten 40 år i tjeneste.

==== Kanonskonnertene ====
I [[1808]] satte man i gang bygging av to [[Kanonskonnert#Kanonskonnertene av 1808|kanonskonnerter]], nemlig «Axel Thorsen» og «Skjøn Valborg». Kanonskonnertene hadde 2 større kanoner, én forut og én akter, og hadde 45 manns besetning. Skonnertene bygget før 1814 hadde mulighet for bruk av årer, og hørte derfor mer til den innaskjærsflåten Norge hadde etter 1807. Senere, i 1839, bygget man tre nye skonnerter, uten åregafler og beregnet kun på seilføring. Disse hadde høyere [[fribord]], og var mer egnet til seilas på åpent hav.

==== Kanonsjaluppene ==== 
[[Kanonsjalupp]]ene var en «forstørret» utgave av kanonjollene, og var bestykket med to større kanoner. De var ca. 21 meter lange, og hadde et mannskap på 63 mann.

==== Kanonkuttere ====
[[Kanonkutter]]ne var vesentlig lik kanonskonnertene, men hadde kun én mast, en såkalt [[papegøyemast]] – en liten mast plassert langt akterut, men en besetning og bestykning lik kanonskonnertene. De var dårligere seilere enn kanonskonnertene, men billigere og raskere å bygge.

==== Kanonjollene ====
[[Fil:Kanonjolle_drawing.gif|thumb|right|250px|En tegning av en kanonjolle, det minste av fartøyene benyttet i [[roflotiljen]] som ble bygget opp etter 1807.]]
[[Fil:Battle of alvoen 1808 reconstruction 2008-2.jpg|thumb|right|En replika av en kanonjolle, «Øster Riisøer 3», i Alvøen 16. mai 2008, under markeringen for 200-årsjubileet for slaget ved Alvøen.]]
[[Kanonjolle]]ne var de minste fartøyene i den norske flåten. De ble stort sett kun brukt i de lyse månedene av året, og ble sett på som totalt ubeboelige om vinteren – forholdene for mannskapet var ikke særlig gode. De var bestykket med en større kanon akterut, og ble under kamp rodd av sin besetning. De kunne også føre seil dersom de skulle langt av gårde. De hadde, i tillegg til hovedarmamentet, fra 2 til 4 [[haubits]]er, og var fra 14 til 20 meter lange. Mannskapet skrev seg til 23 mann.

Kanonjollene var små, men effektive fartøyer som gang på gang viste seg verdig til tjeneste i marinen. De kunne holde større fartøyer på avstand, og en kan kanskje si at de var forløperne til  [[motortorpedobåt]]ene, og de dannet i alle fall grunnlaget for de senere [[kanonbåt]]ene. Manøvrerbare, små og med stor slagkraft i forhold til sin størrelse kunne de utgjøre en vesentlig forskjell i kamp. På grunn av sin lave profil kunne de være svært vanskelige å treffe med kanonskudd. Dog var de åpne, små og hadde lavt fribord. Det ble ikke bygget fartøyer av denne typen etter 1833, selv om de figurerte i flåteplanene lenge etter det. Man anså dem som for små og uhamselige i de barske forhold langs norskekysten.

==== Bombesjalupper ====
[[Bombesjalupp]]er (også kalt ''mortérsjalupper'') var ganske like kanonsjaluppene, men var bestykket med én stor [[morter]] i stedet for to kanoner. De var omtrent 16 meter lange, og hadde et mannskap på 50 mann.