Redigerer Marcus Vipsanius Agrippa (avsnitt)

=== Senere liv ===
[[Fil:Merida Roman Theatre2.jpg|thumb|left|200px|Teateret ved [[Mérida (Spania)|Mérida]]i Spania; det ble fremmet av Agrippa og bygd mellom 16 og 15 f.Kr.]]

Agrippas vennskap med Augustus synes å ha blitt overskygget av sjalusien til Augustus’ nevø [[Marcus Claudius Marcellus (Julo-claudiske dynasti)|Marcus Claudius Marcellus]], som antagelig var fremmet av intrigene til [[Livia]], Augustus’ tredje ektefelle, som fryktet Agrippas innflytelse på hennes ektefelle.<ref name="Britannica">[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Agrippa,_Marcus_Vipsanius «Agrippa, Marcus Vipsanius»], ''Encyclopædia Britannica'' 1911</ref> Tradisjonelt er det blitt sagt at resultatet av denne sjalusien var at Agrippa forlot Roma, formelt for å bli guvernør av de østlige provinsene – en form for ærefullt eksil, men han sendte kun sin [[legatus]] til Syria mens han selv oppholdt seg på den greske øya [[Lesbos]] og styrte ved stedfortreder,<ref name="Britannica"/> skjønt det er mulig at han var på en hemmelig reise for å forhandle med [[Partia|partierne]] om tilbakeleveringen av kampfanene til romerske legioner som de hadde.<ref>Magie, David (april 1908): «The Mission of Agrippa to the Orient in 23 BC» i: ''Classical Philology'' '''3'''(2), s. 145-152</ref> Da Marcellus døde, noe som skjedde innenfor et år av hans frivillige landflyktighet, ble han tilbakekalt til Roma av Augustus, som hadde oppdaget at han ikke kunne unnvære hans tjenester. Imidlertid, om man plasserer hendelsene i sammenheng med krisen i 23 f.Kr., kan det synes usannsynlig at Augustus ville ha plassert en mann i landflyktighet med ansvar for den største delen av hæren mens han selv sto overfor en betydelig opposisjon og i ferd med å ta et betydelig politiske skritt ned.

Det er kanskje en langt mer sannsynlig årsak for Agrippas eksil at en lojal nestkommanderende ble plassert med ansvar for den største andelen av hæren som en forsikring i tilfelle de politiske ordningene i 23 f.Kr. skulle feile<ref>Ferguson, R. James (1995): [http://www.international-relations.com/History/Augustus.htm «The Revolution of Augustus: Imperial Government»] {{Wayback|url=http://www.international-relations.com/History/Augustus.htm |date=20161116161407 }}, ''Essays in History, Politics and Culture''</ref> og Augustus ville trenge militær støtte.<ref>Syme (1939), s. 342.</ref> Etter 23 f.Kr. ble Agrippas konstitusjonelle makt økt betydelig som en del av hva som er blitt kjent som Augustus’ konstitusjonelle forordning,<ref>Adams, John Paul (2010): [https://www.csun.edu/~hcfll004/augconstitut.html «Augustus. The Constitutional Settlements»], ''CSUN''</ref> noe som sørget for politisk stabilitet ved å fremme en politisk arving eller erstatning for Augustus, i tilfelle han trakk seg tilbake grunnet dårlig helse eller døde. Agrippas utnevnelse som prokonsul, som i likhet med Augustus’ makt, ble forbeholdt fem år. Den nøyaktige innholdet av posisjonen er usikker, men det er sannsynlig at det dekket provinsene, øst og vest, kanskje grunnet manglende autoritet over provinsene i senatet. Hva som kom senere var den nidkjært voktende ''tribunicia potestas'', eller makten til plebeiernes tribun.<ref>Syme (1939), s. 337-338.</ref> Disse store, statlige maktposisjonene er vanligvis ikke gitt en tidligere landsforvist.

Det er sagt at statsmannen [[Mæcenas]] rådet Augustus til knytte Agrippa nærmere seg ved å gjøre ham til sin svigersønn.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#6 54.6]</ref> Augustus fikk således Agrippa til å skille seg fra sin hustru Marcella for å kunne gifte seg med hans datter [[Julia den eldre]], enken etter Marcellus,<ref>Suetonius: The Life of Augustus [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Augustus*.html#63 63]; Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#6.5 6.5]; Reinhold, s. 67-68, 86-87.</ref> likestilt feiret for sin skjønnhet, dyktighet, og samtidig, ble det hevdet, skamløse ødselhet. I 19 f.Kr. ble Agrippa gitt ansvaret å slå ned de innfødtes opprør i provinsen [[Hispania]]; de kantabrianske kriger.<ref name="Britannica"/>

I 18 f.Kr. ble Agrippas makt ytterligere økt til de bort imot var likestilt med Augustus. Dette året ble hans posisjon som prokonsul økt til å dekke senatets provinser. Mer enn det ble han også gitt tribunicia potestas. Som med Augustus ble Agrippas tribunale makt tildelt uten at han faktisk holdt posisjonen.<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#12.4 54.12.4].</ref> Disse maktposisjonene var betydelige. Det ga ham vetorett over lovene til senatet og over andre magistrater, inkludert de til andre tribuner, og makten til nåværende lover som ventet på godkjennelse fra folket. Like viktig var det at en tribuns person var hellig og ukrenkelig, hvilket betydde at enhver person som skadelig rørte ham eller forhindret hans handlinger, inkludert politiske handlinger, kunne med lovlig drepes.<ref>Everett (2006), s. 217.</ref> Etter å ha mottatt denne makten var Agrippa, i det minste på papiret, bortimot like mektig som Augustus, men det var ingen tvil om at Augustus hadde lederskapet.

Agrippa ble utpekt som guvernør over de østlige provinsene for andre gang i 17 f.Kr. hvor hans rettmessige og forsiktige administrasjon hadde gitt ham respekt og godvilje, særlig hos den [[Jøder|jødiske]] befolkningen.<ref name="Britannica"/> Agrippa gjeninnførte som guvernør effektiv romersk kontroll over et område så langt unna som [[Krim]]halvøya.

Hans siste offentlige tjeneste var hans begynnende erobring av den øvre regionen av elven [[Donau]] som til sist ble den romerske provinsen [[Pannonia]] i 13 f.Kr.<ref> Dio Cassius, [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#28 28]</ref> Han døde i [[Campania]] i 12 f.Kr. i en alder av 51 år gammel. Hans posthume sønn (født etter hans død), [[Marcus Postumus|Marcus Vipsanius Agrippa Postumus]], fikk navn til hans ære. Augustus æret hans minne ved en storslått begravelse og tilbrakte over en måned i sorg. Augustus sørget personlig for å overvåke utdannelsen til Agrippas barn. Selv om Agrippa hadde bygd en grav for seg selv, sørget Augustus for at hans levninger ble plassert i hans eget sted, [[Augustus' mausoleum]].<ref>Dio Cassius [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/54*.html#28.5 54.28.5]</ref>