Redigerer Marcus Thrane (avsnitt)

== «Lilletinget» og det påståtte vedtaket om revolusjon ==
Arbeiderforeningenes andre ''Centralmøde'', det såkalte «Lilletinget», foregikk i vognmann Olsens gård i [[Youngs gate]] 9<ref>[https://oslohistorie.no/2017/08/16/1865-dyrenes-christiania/ Vognmann Olsens gård i Youngs gate 9, «Dyrenes Christiania»]</ref> 10-18. juni 1851. Kombinasjonen av en sterk bevegelse og hardt press for å undertrykke den, hadde gjort stemningen mer opprørsk mange steder. Så da situasjonen i landet skulle berettes og drøftes den 3. dagen, var det flere som kunne berette om stemning som gikk i revolusjonær retning. Det er ingen ting som klart tyder på at revolusjon var noe avstemingstema den dagen, derimot var det omfattende diskusjon om demonstrasjoner, og de mulige konsekvensene av dem. 

Dette ble av noen deltakere tolket som «revolusjon», men ingen i ledelsen oppfattet det slik, og det foreligger ikke noe skriftlig materiale i den retning. Det er påstått at Thrane skulle ha sagt at «han ville være med», men dette er usannsynlig. I Thranes selvbiografiske skisse skriver han at han etterpå ble fortalt at Abildgaard, etter at Thrane hadde gått, hadde erklært seg ''for'' revolusjon. Altså var Thrane, som alltid ellers, mot revolusjon, og eneste holdepunktet han hadde for at Abildgaard skulle være for, var noe han var blitt fortalt. (Og som han nok gjerne ønsket å høre.)<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Koht, Halvdan | utgivelsesår = 1917 | tittel = Marcus Thrane | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Det norske arbeiderpartis forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060606037 | side = 26 }}</ref><ref name="Vassilia"> {{Kilde bok | forfatter = Thrane, Marcus | tittel = Ms.4° 1708 Selvbiografi i oversettelse fra 1917 ved Thranes datter Vasilia Thrane Struck. Her også annet stoff om Thrane samlet av Vasilias datter Lily Josephine Struck Lewer. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digimanus_296485 | utgivelsesår = | side = }} </ref>

Abildgaard foreslo en adresse til Stortinget, som ble vedtatt. Denne har en passasje som kan forstås som en trussel om revolusjon, dersom folket ikke får alminnelig stemmerett, og pengeforholdene ikke forandres gjennomgripende. Det refereres til stemninger, arbeiderforeningene stilte seg ikke bak. Men dette måtte jo fra makthavernes side oppfattes som en dramatisk heving av trusselnivået. «''Vi vil ikke skjule for Storthinget, at man i Landets forskjellige Distrikter jevnlig hører Ytringer, der tyder hen på, at dersom'' (kravene ikke imøtekommes), ''da vil vore vidt udstrakte Fjeldegne være et kun altfor godt Tilflugssted for Skarer af Mennesker, der vil sætte sig op mod den bestaande Tingenes Orden'' ...»

Trolig skremte det også øvrigheten at thranitter høsten 1850 hindret [[lensmann]]en i å gjennomføre en [[tvangsauksjon]] i [[Romedal]]. Militæret ble varslet uten å gripe inn, men det gjorde de i 1851 da folkemengden i [[Levanger]] hentet agitatoren Michelsen ut av fengselet. Det var også uro på [[Borregaard]]s [[sagbruk]].<ref>Tore Pryser: ''Norsk Historie 1814-1860'' (s. 328)</ref>