Redigerer Manuel Medina Olmos (avsnitt)

===Borgerkrigen===
Etter utbruddet av [[den spanske borgerkrig]], den 23. juli, ankom en tungt bevæpnet kolonne av militsmenn og en bataljon av kommunistiske militser fra Almería til Guadix, og avsluttet opprøret i Guadix. Som et resultat av sammenstøtene ble området ved bispepalasset rammet av en stor brann.<ref>Cambil Hernández, María de la Encarnación, Arias Romero, Salvador Mateo: [https://dialnet.unirioja.es/servlet/articulo?codigo=4954412 ''La reconstrucción del Ayuntamiento de Guadix y del Balcón de los Corregidores tras la Guerra Civil''], 2014</ref>

Den 27. juli 1936, etter en ransaking av bispepalasset, ble han arrestert av en væpnet gruppe ledet av borgermesteren i Guadix, [[David Salvador]] fra [[Unión General de Trabajadores]] (UGT). Biskop Manuel Medina og tre prester ble ydmyket og tvangsoverført med tog til Almería, der det hadde vært antiklerikale voldsutbrudd siden begynnelsen av borgerkrigen.<ref>David Salvador García: https://fpabloiglesias.es/entrada-db/23055_salvador-garcia-david/ , 2022-08-31, Fundación Pablo Iglesias</ref><ref>[https://www.religionenlibertad.com/espana/960359135/clausurado-ano-jubilar-beato-manuel-medina-olmos-martir-guerra-civil.html ''Finaliza el Año Jubilar del obispo mártir de Guadix, Manuel Medina: fue apresado por su alcalde''], 2022-08-31</ref> Han ble innlosjert av biskop [[Diego Ventaja Milán]] i prestens hus. 

Politiet sa til biskopene at de ikke var der som fanger, men som gjester, og de trodde på dem i god tro. Don Diego var kledd helt som biskop med brystkors og kappe, mens don Manuel hadde [[soutane]]. De bar sine [[breviar]]er. De to biskopene og deres ledsagere gikk til ''sala sexta''. De ble tvunget til å godta at de ikke lenger hadde status som gjester. Biskopene ble fratatt sine bispeinsignier, og de ble tvunget til å kle seg som legmenn og finne seg i situasjonen som simple fanger. Etter at de hadde signert, ble de overført til den store salen ''(sala grande)'', som var overfylt med prester, ordensbrødre og lege katolikker. Blant dem var noen av De la Salle-brødrene fra Almería og mange sekularprester (flere av dem saligkåret i 2017). For don Diego var det en trøst å treffe jesuittpateren Luque, hans skriftefar og åndelige veileder i det året han hadde vært biskop, og han benyttet anledningen til å skrifte. Biskopene ba rosenkransen med de andre fangene.<ref name="katolskdmedina"/>

I skumringen den 15. august 1936 ble 28 menn drept på stranden ved Garrofa, nesten alle praktiserende katolikker. Blant dem var det ingen prester, men så fremtredende katolikker som don Juan José Vivas-Pérez Bustos og direktøren for den katolske avisen ''La Independencia'', don Fructuoso Pérez Márquez. De ble drept på stranden og dumpet på sjøen med tunge vekter. Det tok to måneder før tidevannet skyllet dem i land på stranden i Zapillo, hvor de ble gravlagt i en frukthage som ligger ved kysten, kalt Cortijo de las Palomas.<ref name="katolskdmedina"/>
[[File:Acorazado Jaime I (en 1937) - texto.svg|thumb|Slagskipet ''Jaime I'']]
Både de to biskoper og andre geistlige og ordensfolk som innlosjert i disse rommene ble så overført til fengselet som var opprettet i Adoratrices-klosteret, og derfra videre til et skip på havnen. De tilbrakte de sine siste dager i lasterommene til fangeskipet ''Astoy Mendi'', egentlig et lasteskip for [[jernmalm]]. 

De ble også tvunget til å skufle kull og servere ved bordene på slagskipet ''[[Jaime I (1921)|Jaime I]]''.