Redigerer Makrellstørje (avsnitt)

=== Svømmeatferd ===
Fisker flest bukter både kroppen og halen fra side til side når de svømmer. Hos makrellstørje og beslektede arter holdes derimot kroppen relativt stiv, og det meste av fremdriften skjer ved hjelp av halefinnen. [[Sene]]r overfører kraft til halefinnen fra musklene langs [[ryggsøyle]]n. Disse musklene arbeider [[Aerob forbrenning|aerobt]] og inneholder mye [[myoglobin]]. Dette er årsaken til at makrellstørje og andre tunfisker har rødt kjøtt.<ref name="block93" />

Svømmehastigheten er stor og en makrellstørje kan vandre ca. 100&nbsp;[[Nautisk mil|nautiske mil]] på ett døgn. Den maksimale hastigheten er langt høyere. Den største observerte hastigheten er 66&nbsp;km/t, men det er gjort beregninger som viser at maksimal hastighet kan være om lag 100&nbsp;km/t.<ref name="p98" />

Nyere beregninger har tatt hensyn til at farten vil bli begrenset av [[kavitasjon]]. Når halefinnen slår fram og tilbake, vil vanntrykket ved høye hastigheter lokalt bli lavere enn [[damptrykk]]et. Det oppstår da bobler, og farten kan ikke øke mer. Boblene kan også skade finnen. Disse beregningene antyder at maksimal svømmehastighet for akvatiske dyr ligger rundt 55&nbsp;km/t nær overflaten. Rapporter om høyere fart kan skyldes at dyrene er blitt dratt med i dragsuget fra observatørens fartøy. Makrellstørja har i motsetning til [[delfiner]] ikke [[nerve]]r i halefinnen og kjenner ikke de smertefulle kavitasjonsboblene. Det er funnet skader på størjer som kan skyldes kavitasjon.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=G. Iosilevskii og D. Weihs
| tittel=Speed limits on swimming of fishes and cetaceans
| publikasjon=J. R. Soc. Interface
| utgivelsesår=2008
| bind=5
| nummer=20
| side=329&ndash;338
| doi=10.1098/rsif.2007.1073
| issn=1742-5662}}</ref>