Redigerer Magnus Berrføtt (avsnitt)

== Krig mot Danmark og Sverige ==
Da Håkon var død kunne Magnus vende blikket mot utlandet. Som farfaren hadde gjort før ham lot han rene plyndringstokter fylle [[statskassen]]. Fra Viken seilte han sør til [[Halland]] i Danmark og herjet vidt og bredt. «Der brente han Viskadalen og flere andre bygder. Han vant mye gods der og fór siden tilbake til sitt rike,» skriver Snorre.

:''Fienden i hast ble jaget;''
:''hordekongen svidde av hus.''
:''Høyt steig flammer i vinden.''
:''Viskdalske enker fikk våke.''<ref>Sturlasson, Snorre (1979): ''Snorres kongesagaer'' (II). ISBN 82-05-31464-0. Side 226</ref>

Ved utløpet av [[Göta älv]] møttes de tre nordiske rikene. Her hadde de politiske forholdene vært ustabile i mange år og grensene aldri blitt skikkelig fastlagt. I [[1097]] rykket Magnus Berrføtt inn i Götaland med «en stor og vakker hær» for å sikre den norske grensen og for å pasifisere områdene langs den økonomisk viktige ferdselsåren. Han red rundt med hæren og herjet og brente inntil lokalbefolkningen svor troskap til ham. Ved den store innsjøen [[Vänern]] lot han bygge en borg av torv og tømmer og grov en vollgrav rundt. Her etterlot han en garnison på 300 mann med forråd, ledet av [[Finn Skoftesson]] og Sigurd Ullstreng, før han dro tilbake til Viken.<ref>Sturlasson, Snorre (1979): ''Snorres kongesagaer'' (II). ISBN 82-05-31464-0. Side 232</ref>

Da isen festet seg på innsjøen kom svenskekongen med en stor hær. Han krevde at nordmennene skulle overgi seg, men de avviste tilbudet. Først etter at svenskene hadde fylt diket og dratt i stykker befestningen overga nordmennene seg. Uten våpen og ytterklær dro de ydmyket tilbake til Norge. Om våren dro kong Magnus igjen tilbake til Sverige for å herje og brenne. Da de kom på østsiden av Göta älv ved Foksene, nå Fuxerna i [[Lilla Edets kommun]], kom de i kamp med en svensk hær. Nordmennene var underlegne og tok til slutt til flukten. Svenskene fulgte etter og drepte de som de kom over, men Magnus Berrføtt greide med nød og neppe å slippe unna.<ref>Sturlasson, Snorre (1979): ''Snorres kongesagaer'' (II). ISBN 82-05-31464-0. Side 234</ref>