Redigerer
Magnet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Magnetiske felt== Utenfor en magnet finnes det et [[magnetisk felt|magnetisk induksjonsfelt]] '''B''' som kan beregnes ved å anta at den er beskrevet ved et magnetisk dipolmoment '''m'''. Som for en [[elektrisk felt#Dipolfeltet|elektrisk dipol]] plassert origo kan det skrives som : <math> \mathbf{B}(\mathbf{r}) = {\mu_0\over 4\pi r^3}\Big[3(\mathbf{m}\cdot\hat\mathbf{r})\hat\mathbf{r} - \mathbf{m}\Big] </math> når man benytter enhetsvektoren <math>\hat\mathbf{r}</math> = '''r'''/''r'' som angir retningen til feltpunktet i '''r'''. Ligger magnetens akse langs ''x''-aksen, vil feltet lenger ut på denne aksen peke i samme retning og ha størrelse : <math> B = {\mu_0 m\over 2\pi x^3} </math> I et punkt på ''y''-aksen er feltet motsatt rettet og har halvparten av denne verdien for samme avstand til magneten. Dette resultatet kan man også komme frem til ved å beskrive magneten i Gilberts modell som bestående av to magnetiske ladninger {{nowrap|±''q<sub>m</sub>''}} i avstand ''d''. Bruk av Coulombs lov gir da det resulterende feltet fra disse to ladningene som : <math> B = {\mu_0 q_m\over 4\pi}\Big({1\over x^2} - {1\over (x+d)^2}\Big) </math> Når ''x'' >> ''d'', kan innholdet av parentesen settes likt 2''d/x<sup>3</sup> '' som da gir det samme resultatet når det magnetiske momentet {{nowrap|''m'' {{=}} ''q<sub>m</sub> d''}}. ===Magnetens indre=== [[Fil:VFPt magnets BH charges+currents.svg|thumb|220px|Ampères modell for '''B''' og Gilberts modell for '''H''' gir samme resultat utenfor magneten, men ulike felt i dens indre.]] Utenfor magneten er det ikke noen magnetisering '''M''' slik at induksjonsfeltet kan uttrykkes på den vanlig måten '''B''' = ''μ''<sub>0</sub>'''H''' ved det [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] '''H'''. Men inni magneten vil disse to være ganske forskjellige og i alminnelighet forbundet ved definisjonen<ref name="PS"> G.L. Pollack and D.R. Stump, ''Electromagnetism'', Addison Wesley, San Fransisco (2002). ISBN 0-8053-8567-3.</ref> : <math> \mathbf{B} = \mu_0(\mathbf{H} + \mathbf{M}) </math> Mens '''B''' kan beregnes fra de makroskopiske Ampère-strømmene på magnetens sideflater, er feltet '''H''' gitt ved de makroskopiske [[magnetisering|Gilbert-ladningene]] på magnetens endeflater. De tilsvarende [[feltlinje]]ne går ut fra de positive ladningene (N-pol) og ender opp på de negative ladningene (S-pol). Da feltlinjene for '''B'''-feltet alltid er lukkete kurver, betyr det at inni magneten har '''B''' og '''H''' motsatt retning. Har magneten endelig utstrekning og dens endeflater er plane, kan '''H'''-feltet like utenfor beregnes på samme måte som det elektrisk feltet utenfor en plan [[Elektrisk felt#plan disk|skive]], nå med konstant magnetisk flateladningstetthet {{nowrap|''σ<sub>m</sub>'' {{=}} ''M''}}. Like utenfor endeflaten står '''H'''-feltet [[vinkelrett|normalt]] på endeflaten med tilnærmet størrelse {{nowrap|''H {{=}} M''/2}}. Er denne magneten lang og tynn (kompassnål), bidrar ikke ladningene fra den motsatte enden og det magnetiske fluksfeltet som passerer endeflaten er derfor med god nøyaktig {{nowrap|''B'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''M''/2}}. Et punkt inni magneten som er langt borte fra begge endeflatene, vil ha {{nowrap|''H'' {{=}} 0 }} og derfor {{nowrap|''B'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''M'' }} i en slik tilnærmet betraktning. I det motsatte tilfellet for en veldig kort magnet som ser ut som en skive med en konstant magnetisering '''M''' langs aksen, vil '''H'''-feltene fra de to endeflatene kansellere utenfor magneten og der gi ''B'' = 0. Inni magneten vil de ha samme retning slik at ''H = - M''. Dette er analogt med det elektriske feltet fra en [[Elektrisk felt#Kondensator|plan kondensator]]. '''B'''-feltet inni magneten er derfor null i denne approksimative beskrivelsen. ===Beregning av indre felt=== I en sylinderformet stavmagnet med lenge ''L'' og radius ''a'' som har en uniform magnetisering ''M''  langs aksen, har hver endeflate med areal {{nowrap|''A {{=}} π'' ''r''<sup> 2</sup> }} en magnetisk ladning {{nowrap|''Q<sub>m</sub>'' {{=}} ''σ<sub>m</sub> A''}} da den magnetiske ladningstettheten på hver av dem er {{nowrap|''σ<sub>m</sub>'' {{=}} ±''M''}}. Størrelsen av '''H'''-feltet på midten av magneten kan da finnes fra Coulombs lov anvendt på disse fiktive ladningene, : <math> H_{L/2} = 2\cdot {Q_m\over 4\pi (L/2)^2} = 2{a^2\over L^2}M </math> der faktoren 2 skyldes at begge endeflatene bidrar med like mye. Samme resultat fås ved å benytte beregningen av det elektrisk feltet utenfor en [[Elektrisk felt#plan disk|plan disk]] med radius {{nowrap|''a'' << ''L''}}. Dette '''H'''-feltet er motsatt rettet magnetiseringen '''M''' slik at {{nowrap|'''B''' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>('''H''' + '''M''') }} har størrelsen : <math> B(L/2) = \mu_0 M\Big(1 - 2{a^2\over L^2}\Big) </math> midt inni magneten. På samme måte kan også feltet like utenfor en av endeflatene beregnes. Her vil ladningen på platen selv bidra med ''M''/2 til '''H'''-feltet, mens bidraget fra den motsatte endeflaten i avstand ''L'' igjen kan finnes fra Coulombs lov som nå gir : <math> H_L = {Q_m\over 4\pi L^2} = {a^2\over 4L^2}M </math> og virker i motsatt retning. Da {{nowrap|'''M''' {{=}} 0}} utenfor magneten, blir derfor fluksfeltet der {{nowrap|''B'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''H'' }} eller : <math> B(L) = {1\over 2}\mu_0 M\Big(1 - {a^2\over 2L^2}\Big) </math> Dette er også verdien på '''B'''-feltet like innenfor endeflatene. ===Magnetisk hysterese=== [[Fil:Hysteresiskurve.svg|thumb|320px|left|Typisk hysteresekurve for [[ferromagnetisme|ferromagnet]].]] Virkelige magneter er vanligvis laget av [[ferromagnetisme|ferromagnetisk materiale]]. Dette inneholder små domener hvor magnetiseringen er konstant. Utsettes dette materialet for et ytre magnetfelt '''H''', vil disse rette seg inn i samme retning ved økende feltstyrke. Den makroskopiske magnetiseringen '''M''' vil øke med økende '''H''', men denne forandringen er ikke [[lineær]]. Dette uttrykkes ved fenomenologisk ved en ikke-lineær relasjon ''B'' = ''B''(''H'') som tilsvarer variabel [[permeabilitet]] for magnetmaterialet. Når ''H'' er blitt tilstrekkelig stor, peker magnetiseringen i alle domenene langs dette feltet, og det resulterende fluksfeltet ''B'' sies å ha gått i ''metning''. Hvis nå det ytre feltet ''H'' reduseres til null, vil fluksfeltet få et litt annet forløp uttrykt ved en modifikasjon av funksjonen {{nowrap|''B''(''H'')}}. Når {{nowrap|''H'' {{=}} 0}}, vil det fremdeles være et fluksfelt {{nowrap|''B<sub>r</sub>'' {{=}} ''μ''<sub>0</sub>''M<sub>r</sub> ''}} i materialet hvor ''M<sub>r</sub> '' er den [[remanens|remanente magnetiseringen]]. For å få den ned til null, må det ytre feltet øke i motsatt retning til verdien ''H<sub>c</sub>'' som angir materialets ''koersivitet''. Ved å øke ''H'' ytterligere, går materialet i metning i motsatt retning. Hvis man så reverserer prosessen og øker ''H'' igjen, vil ''B''-feltet få et nytt forløp {{nowrap|''B''(''H'')}} før det igjen går i metning i den opprinnelige retningen. Den fulle variasjonen av de to magnetfeltene er beskrevet ved en lukket «hysteresekurve» i ''BH'' - diagrammet. ===Permanent magnetisering=== Hysteresekurvene er karakteristiske for materialet som benyttes i magneten, men uavhengig av hvordan den ser ut. Men den geometriske formen bestemmer hvor stor dens magnetisering blir. Hvis den er lang og tynn (kompassnål), er ''H'' = 0 i dens midte. Dens magnetisering er derfor gitt ved den [[remanens|remanente magnetiseringen]] {{nowrap|''M<sub>r</sub>'' {{=}} ''B<sub>r</sub> ''/''μ''<sub>0</sub>.}} For en magnetisert kule er derimot de interne feltene relatert ved {{nowrap|''B'' {{=}} -2''μ''<sub>0</sub>''H''}}.<ref name = PS/> Dette beskriver en rett linje i ''BH'' - diagrammet med [[stigningstall]] -2. De resulterende verdiene for ''B'' og ''H'' finnes fra dens skjæringspunkt med hysteresekurven. Magnetiseringen følger så fra {{nowrap|''M'' {{=}} ''B'' /''μ''<sub>0</sub> - ''H''.}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon