Redigerer Månen (avsnitt)

== Fysiske egenskaper ==
=== Månens to sider ===
Månen har [[bundet rotasjon]] og vender alltid samme side mot jorden. Den siden som kan ses fra jorden kalles «forsiden», mens den siden som vender bort kalles «baksiden». På grunn av små variasjoner i banen rundt jorden vil månen likevel vri seg litt frem og tilbake; dette kalles månens ''[[librasjon]]''. Derfor kan ca. 59&nbsp;% av månens overflate ses fra jorden. Den resterende delen av månens bakside var ikke sett før den ble fotografert for første gang av en russisk satellitt i [[1959]].

=== Overflaten ===
[[Fil:Moon-backside.jpg|thumb|Månens bakside (NASA).]]
Et iøynefallende trekk på månens forside er de store mørke slettene. De kalles ''maria'' (entallsform: ''mare''), som er latin og betyr «hav», siden man en gang tenkte seg at de virkelig var hav. Den dag i dag omtaler man dem gjerne som «Månehavene», og er langt mer dominerende enn månekratrene. Disse slettene utgjør den viktigste delen av måneoverflatens utseende sett med det blotte øyet. Månehavene er blitt navngitt på latin av [[selenografi|selenografene]]. Man finner navn som [[Mare Imbrium]] («Regnets hav»), [[Mare Tranquillitatis]] («Stillhetens hav»), [[Oceanus Procellarum]] («Stormenes osean»), [[Mare Serenitatis]] («Sinnsroens hav»), [[Mare Fecunditatis]] («Fruktbarhetens hav»), [[Mare Australe]] («Det sørlige hav»), [[Mare Crisium]] («Det farefulle hav» eller «Dommens hav») og [[Lacus Somniorum]] («Drømmenes sjø»).

Månens bakside er på mange måter annerledes. Den består stort sett av lyse områder og har et ujevnt terreng med mange flere kratere. Bare noen områder er mørke, som [[Mare Moscoviense]] og [[Mare Orientale]]. Baksidens høydeforskjeller er mindre enn høydeforskjellene på forsiden.

Månens overflate er dekket av omkring 50 000 [[Nedslagskrater|krater]]e med en [[diameter]] på over 1,6 kilometer. Månens største krater, og det nest største kjente krateret 
i [[solsystemet]], er [[Sydpol-Aitkenbassenget]]. Dette krateret ligger på baksiden, nær [[Månens sydpol]], og er omtrent 2240&nbsp;km i diameter og 13&nbsp;km dypt.

Mange av forsidens overflatetrekk ble navngitt på [[1600-tallet]] av [[jesuitt]]en [[Giovanni Battista Riccioli]]. Mange av månekraterne er oppkalt etter astronomer og andre vitenskapsmenn, blant annet kraterne [[Copernicus (månekrater)|Copernicus]] og [[Ptolemaeus (månekrater)|Ptolemaeus]]. I annen halvdel av [[1900-tallet]] godkjente [[International Astronomical Union]] en rekke navn på formasjoner på Månens bakside. Av kraterne på baksiden er flere navngitt etter russere. Men man finner også blant annet Nansens og Amundsens navn.
[[Fil:Erdtrabant Mond Darstellung seiner Oberflächenstrukturen.jpg|miniatyr|Dette etterbehandlede fargebildet med økt fargemetning viser, på grunnlag av fargene, forskjellige kjemiske sammensetninger av materialet på månens overflate i områder som vises med samme farge for det blotte øye. Brunaktige nyanser skyldes økt jernoksid og blåaktige nyanser av økt titanoksidinnhold. Jern- og titanoksidmineraler finnes vanligvis i basalt av Maria, men ikke i feltspatrik stein på Terrae.]]

=== Atmosfære og skorpe ===
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!colspan="2"|[[Atmosfære]]ns sammensetning
|-
| [[Helium]]
| 25 %
|-
| [[Neon]]
| 25 %
|-
| [[Hydrogen]]
| 23 %
|-
| [[Argon]]
| 20 %
|-
| style="padding-top: 1em;" |
[[Metan]],<br />
[[ammoniakk]],<br />
[[karbondioksid]]
| style="padding-top: 1em;" | sporstoffer
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
!colspan="2"|Skorpens sammensetning
|-
| [[Oksygen]]
| 43 %
|-
| [[Silisium]]
| 21 %
|-
| [[Aluminium]]
| 10 %
|-
| [[Kalsium]]
| 9 %
|-
| [[Jern]]
| 9 %
|-
| [[Magnesium]]
| 5 %
|-
| [[Titan (grunnstoff)|Titan]]
| 2 %
|-
| [[Nikkel]]
| 0,6 %
|-
| [[Natrium]]
| 0,3 %
|-
| [[Krom]]
| 0,2 %
|-
| [[Kalium]]
| 0,1 %
|-
| [[Mangan]]
| 0,1 %
|-
| [[Svovel]]
| 0,1 %
|-
| [[Fosfor]]
| 500 [[Parts per million|ppm]]
|-
| [[Karbon (grunnstoff)|Karbon]]
| 100 ppm
|-
| [[Nitrogen]]
| 100 ppm
|-
| [[Hydrogen]]
| 50 ppm
|-
| [[Helium]]
| 20 ppm
|}