Redigerer Lyngen (avsnitt)

== Historie ==
De første tegn etter bosetning i Lyngen er fra yngre [[steinalder]] (fra [[3000 f.Kr.|3000 år f.Kr.]] til år [[0]]). I regionen derimot er de første tegn til bosetning 6.000 – 7.000 år gamle, og finnes i Karlsøy og Tromsø kommune. Den eldste skriftlige omtalen av befolkningen på [[Nordkalotten]] er av den romerske historikeren [[Tacitus]]. I boka ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' skrevet rundt år [[98]] e.Kr. nevnes et folk kalt ''fenni'', som antagelig var [[samer]] eller «finner».

[[Ottar fra Hålogaland]], den nordnorske høvdingen, som antagelig bodde et sted i [[Malangen|Malangsgapet]], nevner samene helt nord i landet i en beretning fra ca. år [[890]]. Han forteller at nordafor der han selv bor, ligger landet øde, med unntak av fiskere, fuglefangere og jegere.

Utbredt salgsfiske utviklet seg på [[1100-tallet]] og førte til etablering av [[fiskevær]] litt seinere. De rike fiskeforekomster og gode muligheter for omsetting av fisk og import av blant annet korn via [[hanseatene]]s handelsnettverk i Europa førte til framrykking av den faste norske bosetting. I Nord-Troms vokste de første fiskevær opp på [[1300-tallet]] på [[Torsvåg]], [[Kvitnes]] og [[Karlsøy]]. Fra [[1700]] fulgte også kirkebygging med denne handelsvirksomheta. I Lyngen ble den første kirken ført opp på [[Karnes]] i [[1731]].

Da tyske styrker trakk seg tilbake fra [[Finnmark]] i [[1944]], etablerte de en ny forsvarslinje ved Lyngen, den såkalte [[Lyngen-linjen]]. Under den kalde krigen ble [[Frøy-linjen]] bygd i perioden 1980-tallet fram til [[1995]].

Lyngen har siden årtusenskiftet slitt med fraflytting, og i perioden 2010 til 2015 var de på tredjeplass over norske kommuner med størst fraflytting (nettoflytting).<ref>[http://www.nrk.no/norge/sitter-i-kommunestyret-_-vurderer-selv-a-flytte-1.12510683 NRK - Sitter i kommunestyret – vurderer selv å flytte (21.8.2015)]</ref><ref>[https://www.nrk.no/norge/her-flytter-vi-mest-til-og-fra-_-se-oversikten-1.12483709 Her flytter vi mest til og fra – se oversikten]</ref> Men det pågår fremdeles [[bureising]] og nyrydding i området, der flere gårdsbruk har styrket driftsgrunnlaget sitt. Så sent som i [[2011]] gikk 11 bønder sammen om et større nydyrkningsfelt, der hver fikk tildelt 50 [[dekar]] i slengen til en pris av 400 kr pr dekar.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nationen.no/article/storstilt-nydyrking-i-lyngen/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-08-18 |arkiv-dato=2022-04-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220407174637/https://www.nationen.no/article/storstilt-nydyrking-i-lyngen/ |url-status=yes }}</ref>