Redigerer
Lunde (fugl)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Hekkeplassene === [[Fil:Lunder på klippevæg på sydspidsen af Heimaey.jpg|miniatyr|Lunden er [[koloni (biologi)|kolonihekker]] og [[hekkeplass]]ene ligger gjerne svært utilgjengelig til, men slik at [[fugl]]ene raskt kan komme på vingene.]] [[Fil:Lundeura Lovund.jpg|miniatyr|[[Lundeura]] på [[Lovund]] er i dag beskyttet av [[Lovunda/Lundeura naturreservat]], som i 2013 ble utpekt til [[ramsarområde]].]] [[Fil:Røst Islands, Hernyken, Trenyken, Storfjellet.jpg|miniatyr|[[Fuglefjell]]øyene i [[Røst]] ligger som perler på ei snor ytterst i [[Lofoten]], der [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]] møter [[Norskehavet]]. De inngår i [[Røstøyan landskapsvernområde]], som har [[ramsarstatus]].]] [[Hekketid|Hekkesesongen]] varierer ganske mye med utbredelsen, men den starter vanligvis en del tidligere i den sørlige delen.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I den arktiske boreale sonen gjerne fra midten eller slutten av [[februar]] i det østre [[Skottland]], fra sent i [[mars]] til tidlig i [[april]] i [[Wales]], [[Scotian Shelf]] utenfor [[Nova Scotia]], og [[Mainebukten]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Lavarktis]] starter den normalt fra midten av april ([[Murmansk]], [[Nord-Norge]], [[Newfoundland]] og i den nordlige delen av [[St. Lawrence-bukta]]), av og til også så sent som første halvdel av [[juni]] ([[Labrador]]).<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> I [[Høyarktis|høyarktiske farvann]] vet man mindre om når det begynner, men man antar at det er senere enn i Lavarktis. Kun cirka 1 % av fuglene hekker i høyarktis.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lunden hekker i kolonier på begge sider av Nord-Atlanteren, fra østkysten av Nord-Amerika og [[De britiske øyer]] i sør til [[Grønland]], Svalbard og [[Novaja Semlja]] i [[Russland]] i nord. I [[Europa]] hekker hoveddelen av bestanden langs atlanterhavskysten.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Lunden hekker på såkalte [[fuglesteiner]] og i [[fuglefjell]] langs kysten, i Norge fra [[Rogaland]] i sør og nordover til [[Øst-Finnmark]], samt på [[Jan Mayen]] og på [[Bjørnøya]] og [[Spitsbergen]] på Svalbard. Den største populasjonen hekker i [[Nykan naturreservat]], som er [[ramsarområde]] og består av de tre øyene [[Ellevsnyken]], [[Trenyken]] og [[Hernyken]], og på de to større øyene [[Vedøya (Røst)|Vedøya]] og [[Storfjellet (Røst)|Storfjellet]] i Røst i Lofoten, men øyene [[Runde]] på [[Sunnmøre|Sunnmørskysten]] og [[Lovund]] på [[Helgelandskysten]] er også svært viktige hekkelokasjoner for lunden. Koloniene kan bestå av flere hundre tusen fugler. I 2005 ble kolonien av lunder på øyene i Røst anslått av eksperter til cirka {{formatnum:433000}} hekkende par.<ref name="Systad (2009)"/> Den såkalte «Lundkommardagen» er en stor og tradisjonell begivenhet som feires årlig den [[14. april]] på Lovund i [[Lurøy kommune]]. Der finnes [[Helgeland]]s største hekkekoloni av lunder, med opp mot {{formatnum:300000}} fugler. Denne dagen kommer det ifølge tradisjonen tusenvis av lunder til øya, flygende inn fra havet for å hekke. I senere år har det imidlertid vist seg at dagen fuglene kommer kan variere noe. Forskere ved NINA antyder at årsaken til at lundene ikke er presise lenger kan handle om at den gamle tradisjonen kanskje bare er en [[myte]].<ref name="Josefsen (2018)"/> Den sørligste hekkelokaliteten i Norge ligger på [[Tjør]], en liten øygruppe i havet utenfor [[Sola kommune]] i Rogaland.<ref name="Barth, Mehlum, Syvertsen & Helberg (2020)"/> Den europeiske bestanden av lunde i Nord-Atlanteren ble i 2005 av eksperter anslått til cirka {{nowrap|5,5–6,6}} millioner hekkende par, hvorav den norske bestanden utgjorde cirka 1,7 millioner par.<ref name="Barrett"/> Av disse hadde {{formatnum:900000}} tilhold i [[Barentshavet]], {{formatnum:800000}} i [[Norskehavet]] og {{formatnum:14000}} i [[Nordsjøen]].<ref name="Barrett" /> I 2014 regnet man med en global populasjon på cirka 12–14 millioner voksne individer, hvorav 9,55–11,6 millioner i Europa.<ref name="BirdLife (2018)"/> Den globale populasjonen er i tilbakegang og [[BirdLife International]] forventer at den europeiske populasjonen vil bli redusert med 50–79 % i løpet av perioden 2000–2065 (altså i løpet av tre [[generasjon]]er).<ref name="BirdLife (2018)"/> En studie publisert i ''Journal of Animal Ecology'' i mai 2021 konkluderer med at klimaendringer er hovedårsaken til tilbakegangen i bestandene av sjøfugler.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Sporingsdata (GPS) viste at lunder som hekket i kolonier med dårlig reproduksjon måtte fly mye lenger vekk fra kolonien for å finne mat enn fugler i kolonier med større hekkesuksess.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Det resulterte i lengre tid mellom hvert måltid for ungene, som fikk sjeldnere og mindre mat ved hvert måltid.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> Ofte var også byttedyrene av dårligere næringsmessig kvalitet, noe som medførte sult og redusert vekst.<ref name="Fayet ''et al'' (2021)"/> I Nord-Amerika hekker det omkring {{formatnum:500000}} par og populasjonen har i senere år hatt en stigende tendens. Den største kolonien hekker på [[Great Island (Newfoundland)|Great Island]], [[Newfoundland]], og utgjorde i 2011 cirka {{formatnum:175000}} hekkende par.<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Den største hekkebestanden, faktisk mer enn halvparten av den globale populasjonen, hekker imidlertid på [[Island]].<ref name="Lowther ''et al.'' (2020)"/> Også den norske populasjonen er stor, og den norske og islandske populasjonen utgjør tilsammen cirka 80 % av den europeiske populasjonen.<ref name="BirdLife (2018)"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon